Ukens låter: Susanne Sundfør, Jonas Benyoub og Hagle, Staysman & Sandra Lyng

6 hours ago 2

Julemusikken dominerer, men vi åpner herberget for en dose herlig gitarpop fra Kvelertak-leiren: Dette er helgelyden.

Marius Asp (musikkanmelder)

Fredag 22. november kl. 12:09

Jonas Benyoub & 23 – «+212»

Nylig ble det kjent at Jonas Benyoub skal spille hovedrollen i teateroppsetningen av Oliver Lovrenskis «Da vi var yngre» på Det Nye Teatret, med Aksel Hennie plassert i regissørstolen for første gang. Spennende. På dette mollsvøpte og kranglevorne samarbeidet med svenske 23, presumptivt titulert etter landskoden til Marokko, ønsker Benyoub seg bort fra Oslos rapscene: «Skal jeg være ærlig, jeg er lei/ har begynt å leke meg med acting/ nye felt, nye tactics». På denne saktebrennende trusselen av en låt får han mye ut av få virkemidler.

King Hüsky – «Running»

Bak det snurrige artistnavnet King Hüsky finner vi Vidar Landa, best kjent som gitarist i rockemonsteret Kvelertak. Det vil han garantert fortsatt være også etter dette soloprosjektet, hvis debutalbum er varslet på vårparten. Det betyr ikke at denne smakebiten ikke fortjener oppmerksomhet – tvert imot. «Running», der Landa assisteres av Anne Lise Frøkedal, skuespiller Arthur Berning og Børge Fjordheim, er nemlig et uimotståelig, gjennommelodiøst og tidløst stykke gitarpop som nesten låter for sjenert for sitt eget beste. Nesten. Kontrasten til Kvelertaks brautende riffmaskineri gjør det hele ekstra moro.

Oral Bee & Mr. Pimp-Lotion – «Snøkrystaller»

Herfra og ut vies denne spalten til julemusikk, som i likhet med julebrus, julemarsipan, julekalendere og juleangst inntreffer tidligere og tidligere for hvert år. Nesoddens mest breiale ambassadør – han har nå gått inn som sponsor for Nesodden Tennisklubb, med målsetting om å øke medlemsmassen fra 552 medlemmer til det mer stedsspesifikke tallet 1450 (du får nesten google det) – er sammen med friskusen og fritenkeren Mr. Pimp-Lotion aktuell med en dypt idiotisk låt om snøkrystaller som fester seg til champagne, chains, baller og skiløyper. Akkurat kørka nok til at humringen vedvarer gjennom romjulen.

Christian Ingebrigtsen – «Joseph»

Mer jul i monitor – her fra det norske alibiet i den britiske boybandbautaen A1. Når Christian Ingebrigtsen synger sesongen inn, gjør han det fra perspektivet til historiens mest kjente fosterfar (og nest mest kjente tømrer). Isolert sett finnes det jo ting å glede seg over her: Ingebrigtsen har en velutviklet melodiforståelse, og akkordrekkene er noen hakk mer avanserte enn i mange andre juleballader. Prosjektet torpederes imidlertid av den sentimentale, overtydelige og klamme teksten, som – godt hjulpet av det ubehjelpelige coveret – plasserer «Joseph» trygt i julekitcsh-kategorien.

Susanne Sundfør – «Deilig er jorden»

Oisann, Susanne Sundfør leker ikke sakral julestemning. «Deilig er jorden» ble først nedtegnet i Tyskland i 1677, men at salmen knyttes så tett mot både jul og begravelser er et særnorsk fenomen. Sundfør forvalter denne dualiteten og ambivalensen fabelaktig i sin versjon, som starter med dirrende nerve, bryter over i et foruroligende mellomspill og til slutt finner mektig og praktfull forløsning i et klimaks som kan gjøre hardbarkede ateister til agnostikere. Sangen tikker inn på snaue fem minutter, men den kunne gjerne vart tre ganger så lenge.

Hagle, Staysman & Sandra Lyng – «Raggarnissen»

I den andre enden av skalaen har den vanhellige partymusikk-treenigheten Hagle, Staysman og Sandra Lyng lagt fra seg det de måtte ha av skam og hjerneceller for å supplere verden med en ny dose unødvendig musikk. «Raggarnissen» handler om akkurat det du tror – et fyllekjørende og rallende fjols på landet, kort oppsummert. Musikalsk er det like dovent, tomt og gledesløst som vanlig fra denne kanten. Og likevel er det ikke dårlig nok til å hanke inn den høythengende eneren på terningen.

Publisert: 22.11.24 kl. 12:09