Krisesentrene om manglende risikovurderinger: – Gjør meg skikkelig forbanna

Siden 2013 har norsk politi vært pålagt å bruke verktøyet SARA, for å vurdere risiko i partnervoldssaker.

VG har bedt alle politidistriktene i landet om svar på om de har utført en slik vurdering i sakene som endte i partnerdrap i perioden fra 2013 til og med januar 2024.

Kartleggingen viser at det i svært få av disse drapene er gjort en risikovurdering.

– Å se de tallene gjør meg skikkelig forbannet. Det bekrefter bare nok en gang det vi føler på: At dette ikke prioriteres høyt nok. Det er forsvinnende lite, nesten null, sier Fossum i Krisesentersekreteriatet til VG.

Kartleggingen viser også noe annet:

• Siden SARA ble innført, er det gjennomført denne risikovurderingen før fem av 95 partnerdrap
• I minst 23 av sakene har paret vært kjent for politiet i forkant av drapet, men det pålagte SARA-verktøyet er altså kun ble brukt i fem av sakene.
• Minst 63 av parene var ukjente for politiet før drapene skjedde.
• I 4 av sakene var det kjent voldshistorikk, men før SARA ble innført.
• I 5 av sakene har ikke politiet svart på om de kjente til paret.

Samtidig viser forskningen på feltet at det i 7 av 10 partnerdrap har vært vold forut drapet, og at majoriteten av parene har vært i kontakt med hjelpeapparatetOmfatter en rekke etater: Fastlege, helsestasjon, familievernkontorer, skole, barnehage, barnevernet, sykehus, NAV, etc i forkant.

Mange av disse sakene når altså ikke politiet – før de må rykke ut til et drap.

– For lite samhandling

Fossum mener at dette viser et stort problem.

– Det er for lite samhandling mellom hjelpeinstansene, og det er for lite helhetlig tenkning.

Hun peker på blant annet grensen mellom taushetsplikt og avvergningsplikt.

– Vi vet jo at mange overvurderer taushetsplikten – at den blir strukket lengre enn den egentlig gjelder, og at den får forrang overfor avvergningsplikt og meldeplikt.

– Hva kan man gjøre?

– Dette er viktig i utdanningen, men alle som jobber i disse instansene må også ha jevnlig kursing i dette. Det holder ikke å høre på det en gang mens du går på universitetet, og så er du ferdig.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener informasjonsdeling og taushetsplikt er en tilbakevendende utfordring.

Foto: Tore Kristiansen / VG

– Regelverksendringer kan være noe å se på, men en utfordring kan også være at for eksempel barnevern og helsesektoren egentlig har mulighet til å dele mer informasjon med politiet enn de tror de har, sier hun og fortsetter:

– At man er redd for å bryte taushetsplikten, og derfor blir ikke nok informasjon delt.

– Skammelig

I 2018 satt Regjeringen ned et partnerdrapsutvalg som gjennomgikk et utvalg partnerdrapssaker.

SARA-verktøyet

SARA (spousal assault risk assessment) er en sjekkliste med en rekke spørsmål som ser på forhistorien til voldsutøver og offer. Politiet skal blant annet få svar på:

• Hvor mye vold har det vært?
• Utøves det flere typer vold?
• Er offeret i livsfare?
• Hvor alvorlig kan volden bli?

Svarene skal gjøre politiet i stand til å iverksette riktige tiltak for å beskytte voldsofferet. Det kan innebære blant annet besøksforbud, kontaktforbud og/eller voldsalarm.

Etter at politiet har mottatt en anmeldelse på familievold, skal politiet gjøre en vurdering av fremtidig risiko for vold. Vurderingen skal gjøres innen ti virkedager etter at volden er anmeldt eller blitt kjent for ordensmakten.

Sjekklisten inneholder 15 risikofaktorer knyttet til trusselutøverens voldshistorikk, dens sosiale og mentale funksjonsnivå og offerets sårbarhet.

Rapporten var knusende: De fleste partnerdrapene hadde skjedd etter ett eller flere forvarsler. I samtlige saker hadde det vært vold i forkant av drapet, og de fleste parene hadde vært i kontakt hjelpeapparatet.

«Politi og andre instanser i hjelpeapparatet iverksatte ikke tidsnok forebyggende tiltak som kunne redusert risikoen for alvorlig partnervold eller partnerdrap. Dette til tross for at en rekke slike tiltak er tilgjengelige», heter det i rapporten.

Seniorrådgiver i Kripos, Heidi Marie Engvold, var en del av utvalget.

– Et av funnene var at verktøykassen til politi og hjelpeapparatet er ikke så gæren, vi må bare være flinkere til å bruke den, sier hun.

<-Heidi Marie Engvold

Seniorrådgiver Kripos

Ane Fossum i Krisesentersekreteriatet reagerer på den manglende håndhevingen av SARA.

– Politiet er pålagt å gjennomføre det, og så skjer det likevel ikke.

Konklusjonen er brutal, mener hun.

– Vi klarer ikke å beskytte de voldsutsatte. En generell tilbakemelding vi får, er at de voldsutsatte får god hjelp fra krisesentrene. Samtidig vet vi at mange krisesentre ikke får gjort nok fordi de ikke har ressurser, de har ikke nok folk.

– Det synes jeg er skammelig, rett og slett.

– Provosert

Før jul lanserte regjeringen en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner, med en bevilgning på cirka 100 millioner kroner til tiltak i 2024. Det mener Fossum er altfor lite.

Foto: Thomas Andreassen / VG

– Den unisone tilbakemeldingen fra organisasjonene på feltet er at det ikke er noe opptrapping. Planen er for lite konkret, for lite kraftige tiltak, for lite krav og for lite penger.

Justisminister Enger Mehl sier at hun har respekt for Fossums syn.

– Jeg mener det er umulig å se på partnerdrap eller vold i nære relasjoner som en isolert ting. I opptrappingsplanen er det omtrent 100 tiltak innenfor mange ulike departement. I tillegg så trapper jo regjeringen opp i helsevesenet, og vi har en opptrappingsplan for psykiatri. Det er viktig i denne sammenhengen.