Krisen bak murene

NRK-serien «Leo og de farlige» har kastet nytt lys over hjerteskjærende forhold i norske fengsler. Kvinner med alvorlige psykiske lidelser, som i noen tilfeller ikke engang forstår enkle setninger, sitter innesperret uten skikkelig psykisk helsehjelp.

I serien forteller fengselsbetjenter om en kvinne som forsøkte å ta sitt eget liv fire ganger i løpet av én vakt. Slike situasjoner er ikke unike. Beltelegging, isolasjon og sikkerhetscelle blir for ofte svaret på for få hjelpende hender.

Sykere og behandles dårligere

Norske fengsler er under press. Ressursene er knappe, og behovene store. Situasjonen for kvinnelige innsatte er særlig alvorlig.

I forslaget til statsbudsjett foreslås riktignok 11 millioner kroner til utredning av nytt kvinnefengsel. Det er bra, men hjelper lite for de kvinnene som allerede soner i dag. Deres situasjon krever umiddelbare tiltak, men altfor lite skjer.

Jeg har nå derfor klagd Kriminalomsorgsdirektoratet inn for Diskrimineringsnemnda.

Ikke til å tro

Tallene taler for seg: 3 av 4 kvinnelige innsatte har en psykisk lidelse, og over halvparten har en ruslidelse.

Bare 6 prosent av de innsatte i Norge er kvinner, men de står for 80 prosent av all selvskading og 75 prosent av selvmordsforsøkene. I 2023 ble 35 av 37 vedtak om belteseng fattet mot kvinner.

Med denne statistikken er det nesten ikke til å tro at kvinnelige innsatte ikke har et bedre psykisk helsetilbud, at de oftere må sone langt unna familien, og at rusmestringstilbudet deres ikke er bedre utbygd.

Ond sirkel

Vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet har sammen med Universitetet i Oslo dokumentert en ond sirkel for kvinner i fengsel. Manglende oppfølging for psykiske lidelser fører til mer tvang og isolasjon.

Kvinnene møter strenge sikkerhetstiltak som ikke tar hensyn til deres psykiske helse, og dette kan forsterke den negative spiralen av selvskading og selvmordsforsøk. De sykeste kvinnene blir i stedet kasteballer mellom psykiatri og fengsel, uten varig behandling.

Kvinnelige innsatte med alvorlige psykososiale funksjonsnedsettelser har dessuten ikke tilgang til forsterkede fellesskapsavdelinger, noe mannlige innsatte har. Dette mener vi er et klart brudd på prinsippet om likebehandling.

Tok sitt eget liv

Våren 2023 fikk situasjonen ekstra oppmerksomhet da en kvinne i Bredtveit kvinnefengsel tok sitt eget liv i fengselets fellesareal. Et tiltak for å bedre situasjonen var å omgjøre Skien fengsel til et rent kvinnefengsel.

Tiltaket fikk mediestormen til å stilne, men den siste HMS-rapporten derfra viser en kraftig økning i vold mot ansatte og selvskading blant innsatte. Dette er alarmerende, og viser at opprettelsen av dette fengselet ikke er tilstrekkelig for å ivareta kvinnene.

Og selv om Bredtveits høysikkerhetsavdeling ble stengt, var det på grunn av bygningsmessige utfordringer, ikke som en respons på at forholdene der var uholdbare. Slike strukturelle problemer illustrerer hvordan hele systemet er på bristepunktet.

Forventer strakstiltak

Til syvende og sist må vi huske at de som sitter i fengsel, skal ut igjen. Vi må sikre at kvinnelige innsatte får den oppfølgingen de trenger for å kunne fungere i samfunnet når de løslates. Da trengs:

• Økte ressurser for å sikre høyere bemanning.
• Flere rusmestringsenheter og flere plasser ved enhetene.
• Økt psykiatrisk støtte og behandling.
• Økonomisk støtte til pårørendes reiseutgifter og økt ringetid.
• Når beliggenheten til nytt kvinnefengsel skal bestemmes, må nærhetsprinsippet i størst mulig grad ivaretas, for å legge til rette for kontakt med familie og venner.
• Det er bevilget penger til en forsterket fellesskapsavdeling for kvinner, men avdelingen er ennå ikke opprettet. Det haster.

Bedre forhold for kvinner i fengsel er ikke bare en rettferdighetssak. Det er en samfunnsinvestering.

Og det kan redde liv.