Kostholdsekspert: – Må ha politiske tiltak

Torsdag la Helsedirektoratet frem nye råd for hva vi bør spise mer og mindre av. Mindre kjøtt og mer plantebasert matÅ spise plantebasert handler om å ha et kosthold som hovedsakelig består av mat fra planteriket, som belgfrukter, frukt, bær, grønnsaker, korn og nøtter., råder de.

– Det vi trenger nå er modige politikere som gjør det lettere å etterleve disse rådene. Gratis skolefrukt, sukkeravgift og prisreguleringer. Vi må ha politiske tiltak for å etterleve disse rådene, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.

De nye kostrådene

1. Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede
2. Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltiderDet er anbefalt å spise minst fem og helst åtte porsjoner hver dag.
3. La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av minst to måltider hver dag
4. Velg oftere fisk og sjømatDet anbefales at inntak av fisk og sjømat er 300-450 gram hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk., bønner og linser enn rødt kjøttDet er ukentlig anbefalt å spise maks 350 gram rødt kjøtt, som innebærer kjøtt fra storfe, svin, sau og geit.. Spis minst mulig bearbeidet kjøttBearbeidede kjøttprodukter er produkter som er røkt, saltet eller konservert, som salami og annen spekemat, bacon og pølser.
5. Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukterDet er anbefalt å drikke eller spise tre porsjoner melk eller meieriprodukter hver dag.. Velg produkter med mindre fett
6. Godteri, snacks og søte bakervarer bør begrenses
7. Drikk vann

Sundfør er helt på linje med forskningen som slår fast at et plantebasert kosthold har den største helsemessige effekten.

Det reduserer risiko for ulike kroniske sykdommer, som hjerte og karsykdommer, diabetes type 2, kreftsykdommer og tidlig død.

– 350 gram kjøtt er ikke så ille

– I rådene oppfordres vi til å gå ned til 350 gram rødt kjøtt i uken. Er det greit?

– Å gå ned til 350 gram er ikke så ille fordi man kan kompensere med hvitt kjøtt, fisk og belgfrukter. Jeg håper vi får flere produkter med kylling på markedet, slik at utvalget blir bedre, sier Sundfør.

Hun mener ikke det bør være retningslinjer på hvor mye hvitt kjøtt vi skal spise, fordi hun sier at oppblandede og fete kjøttprodukter er en versting for hjerte- og karsykdommer.

– Det er også negativt med tanke på kreft i mage og tarm.

Anbefalinger for noen matvaregrupper:

Velg gjerne belgfrukter Belgfrukter er en fellesbetegnelse for alle slags spiselige erter, bønner, linser og peanøtter, med eller uten belg.til middag én gang i uken og som tilbehør eller pålegg.

Helsedirektoratet har tidligere anbefalt ett egg om dagen, men går nå over til at «egg kan inngå i et sunt og variert kosthold».

Anbefalt mengde fisk er 300–450 gram hver uke, hvor minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell og sild.

500–800 gram frukt, bær og grønnsaker daglig. Halvparten kan være sistnevnte.

Minst 90 gram fullkorn er anbefalt daglig, det inkluderer også fullkorn i produkter.

Velg gjerne hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Det anbefales inntil 350 gram rødt kjøtt i uken. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt

Inntil 1 dl juice kan regnes som en porsjon frukt eller grønt, dersom den er laget av 100 prosent frukt, bær eller grønnsaker.

Én til fire kopper filtrert kaffeKaffe som er filtrert med kaffefilter eller frysetørret kaffe (pulverkaffe). Ufiltrert kaffe er for eksempel kokekaffe og presskannekaffe. per dag kan inngå for voksne.

Tre porsjoner hver dag, tilsvarende 5 dl melk eller meieriprodukter.

20–30 gram usaltede nøtter daglig, det tilsvarer en liten håndfull. Frø er også anbefalt.

– Handler om matsikkerhet

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, mener derimot det er bekymringsfullt dersom politikerne følger de nye ernæringsrådene om mindre kjøtt og tar ned husdyrproduksjonen.

– Vi har et ressursgrunnlag her i Norge som i stor grad forutsetter husdyrproduksjon. Det handler om matsikkerhet, matkultur, bosetting og selvforsyningsmålet regjeringen har vedtatt. Dersom vi skal redusere kjøttinntaket til 350 gram rødt kjøtt i uken, vil mye av landbruksarealet bli overflødig som en følge av forbruksendringen. Det er vi ikke interessert i.

<-Bjørn Gimming

Leder i Norges Bondelag

Planlegger ingen momsendring

På spørsmål landbruksminister Geir Pollestad (Sp) synes om rådet om å spise inntil 350 gram rødt kjøtt i uken, svarer han:

– Jeg tenker at vi har bedt om å få helsefaglig råd, og at rådene nå er levert, så er det hver enkelt som gjør sitt valg om hva man ønsker å spise. Min oppgave er å jobbe for et landbruk som leverer det folk spiser.

Han forteller at rådene ikke kommer til å føre til umiddelbar endring i landbrukspolitikken, og at det ikke er planer om å endre momsen på frukt og grønt.

– Hvis kjøttforbruket forblir uendret, så må norsk landbruk sørge for å levere det kjøttet som blir kjøpt på samme måte som med egg, melk og frukt og grønt.

<-Geir Pollestad (Sp)

Landbruks og matminister

Gimming i Norges Bondelag forutsetter at ernæringsrådene ikke vil trumfe de politiske målene om selvforsyning og matsikkerhet.

Han påpeker at landbruket har muligheter til å produsere mer frukt og grønt – og at de også ønsker det.

– Men betyr ikke at vi vil ta ned fokuset på å produsere kjøtt og melk.

Helsedirektoratet har justert enkelte kostråd slik at kritiske næringsstoffer dekkes bedre i de endelige rådene. Dette var basert på en konklusjon fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)Et faglig uavhengig organ som sikrer at myndighetene får vitenskapelige risikovurderinger knyttet til mat og miljø. De har vurdert om forslaget til kostrådene som Helsedirektoratet la frem i mars, dekket næringsanbefalingene for voksne..

– Et eksempel på dette er forslaget med to til tre porsjoner melk og meieri om dagen. Dette ble endret til tre porsjoner. Det er fordi vi så at man ikke får i seg tilstrekkelig med kalsium og jod med to porsjoner, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet.

<-Linda Granlund

Divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.