Konsertanmeldelse: Girl In Red, Oslo Spektrum: I Ulvens klør

1 month ago 14

Sjarmerende slutter møter scenekontroll av stål i Spektrum.

Marius Asp

torsdag 3. oktober kl. 23:13

Første gang jeg observerte Marie Ulven på en scene, var på den temmelig tettknadde Oslo-klubben Blå i mars 2019. Girl In Red var den store Bylarm-snakkisen det året, og konserten var en underholdende affære, der en tettspilt kvintett frontet av en typete frontkvinne (da 20 år gammel) gjenskapte mye av det som gjorde 80- og 90-tallets indierock givende.

Mye har skjedd i løpet av de drøyt fem årene som har passert siden. Hun har nesten 20 millioner flere månedlige følgere på Spotify, har varmet opp for Taylor Swift og Billie Eilish (og blitt tildelt prisen for Årets Spellemann av sistnevnte), og har helt generelt truffet tidsånden såpass klokkerent at hun – med en egen blanding av trendfølsom eksentrisitet, åpenhjertig seksualitet og genuin låtskriverteft – seiler opp som en av de viktigste internasjonale norske artistene.

Konserten i Oslo Spektrum er med andre både en hjemkomst og en utvidelse av formatet – i det minste som headliner på norsk jord. Ulvens etter hvert omfattende katalog av uimotståelige låter, mange av dem enkeltstående, dytter forventningene resolutt mot betongtaket.

Over lydanlegget setter Chappell Roan, Sabrina Carpenter og Olivia Rodrigo stemningen på passe skamløst vis, før Ulven og bandet drar seansen i gang med «Doing It Again Baby». Scenografien er enkel og elegant, mens lyden er en smule bøttete.

Marie Ulven innrømmer nerver («bestemor er her!»), uten at det legger noen demper på gnistrende tapninger av «Girls» og «New Love». Til sammenligning oppleves «Body and Mind» noe teatralsk og baktung. «I’m Back», på sin side, utløser kveldens første duvende hav av mobillykter.

Hovedpersonen selv er surrete, sjarmerende og morsom mellom låtene, enten hun prøver seg på ymse dialekter, livestreamer hunden sin fra backstage eller skaper kaos på annet vis. Men minst like viktig: Hun synger bedre enn noensinne, hvilket kommer roligere innskag som «Watch You Sleep» til gode.

Høydepunkter teller «We Fell in Love in October», som umiddelbart elektrifiserer Oslo Spektrum, vakre «Too Much» og stadionmektige «I’ll Call You Mine». Under «Rue» får et takknemmelig publikum lokalet til å gynge faretruende, og skrålingen av Sabrina Carpenters linjer på «You Need Me Now?» gjør stjernens uunngåelige fravær (som Ulven kødder med fra scenen) til å holde ut.

Det er i det hele tatt vanskelig å finne stort å pirke på ved Girl In Reds kombo av bevissthetsstrømmende sjarm og stålkontroll på både tidsånd og fans, utover allerede nevnte småting. Tankene går snarere mot hvor denne ferden går videre i fremtiden.

Publisert: 03.10.24 kl. 23:13