Konsertanmeldelse Bruce Springsteen: Trengte ikke vente på sola

Foto: Petronelle Halvorsen / Bergenes Tidende

Bruce Springsteen versus den bergenske syndefloden: 30–0.

• 

• Tor Martin Bøe

søndag 21. juli kl. 23:29

Konsert: Bruce Springsteen og E Street band
Dokken, Bergen
Publikum: 45 000

For en helg for Bergen.

I sydenvarme lørdag eksperimenterte gatemusikerne med Bruce Springsteen-hits. På butikkene gråt barna som refrenget på «The River» og på Nøstet fikk både Bruce Springsteen, Little Steven og kypriotmilliardær John Fredriksen en såkalt stjerne.

John Fredriksen møtte opp. Springsteen sa i sin tid nei til stjerne i Hollywood, så han kom heller ikke her.

I stedet åpnet han sin femte konsert i byen, som tilfeldigvis også er den største i Bergen noensinne, med alt vil bli okai-låten «Waitin' on a Sunny Day».

Han kunne like gjerne åpnet med en cover av en som var her i fjor, Robbie Williams. Været tatt i betraktning hadde «Monsoon» vært mer passende.

Å kalle det som falt fra himmelen gjennom de tre timene Bruce Springsteen - og de for anledningen rainmakin’ E-Street band, spilte for regn, føles som en fornærmelse mot konseptet regn.

Her snakker vi en flod fra himmelen, i mengder som til og med femte generasjons bergensere burde slite med.

Heldigvis betyr slikt også at Bruce Springsteen gir tilsvarende tilbake.

Ikke nødvendigvis i låtvalgene, aproposlåten i starten ble flyttet til starten, og med få unntak var det mye det samme som han har spilt de siste ukene. «Born in The USA» var tilbake etter å ha vært borte en stund, akkurat som i Stockholm. «The River» likeså.

Ikke at noen i Bergen brydde seg om Stockholm eller noen andre steder. De virket heller ikke å bry seg nevneverdig om regnet.

Det i alle fall ikke Springsteen, som allerede i åpningslåten tar turen ut i regnet, står last og brast med publikum og får en drøyt ti år gammel gutt til å synge med refrenget med ham på catwalken.

Slik snirklet de gode Bruce og publikum-triksene seg gjennom konserten, flere heldige får munnspill, Bruce sjøl får en bukett tilbake, flere ganger tar han turen ut i det stadig øsende regnet. Like smørblid og energisk som om det er første gang han spiller konsert og opplever noe annet enn yr. En energisk «No Surrender» gjennomføres samtidig som Joe Biden annonserer at han trekker seg fra presidentvalget.

Nei, Springsteen kommenterer selvsagt ikke det.

Han kommenterer generelt veldig lite. «Letter to You» presenteres tekstet på norsk, «Last Man Standing» har introduksjonen om The Castilles. Den nærmeste politisk agitasjon er «Long Walk Home»-introduksjonen som «kommentar til det som skjer i hjemlandet»

Det er også tre timer og tretti låter med Springsteen som altså ikke er spesielt katalogdyptgående eller overraskende. Men det framføres og presenteres, med noen få unntak og diverse obligatoriske longører, og noen snublete starter, med en 1–2–3–4 entusiasme og begeistring som få andre, om noen, gjør denne snart 75 år gamle New Jersey-mannen etter.

Og da kan virkelig regnet bare øse ned.