Kongehus-ekspert: – Ser ut til å ha glemt kunsten å feire med folket

4 months ago 36

Kongehus-ekspert Trond Norén Isaksen mener at det norske kongehuset har mye å lære av sine danske kongelige gjester.

Jørn Pettersen

onsdag 15. mai kl. 20:44

Det har vært storslåtte fester, mottagelser og mye pomp og prakt i forbindelser med det nye danske kongeparets Norgesbesøk denne uken.

– Det er kongehusenes oppgave å synliggjøre staten og dens symboler med en festivitas som de politiske makthavere ikke kan tillate seg, sier kongebok-forfatteren Tor Bomann-Larsen til VG.

Han tenker at det er naturlig at praktutfoldelsen er på sitt sterkeste i møtet med vår gamle unionspartner, Danmark.

– Kontrasten til statsbesøket fra Moldova er nesten påfallende, skjønt den politiske betydningen av dette besøket kanskje var vel så stor, fremholder Bomann-Larsen overfor VG.

– Såkalt «pomp og prakt» iscenesetter og synliggjør monarkiet, men er ikke noe monarkier er alene om – det finnes også republikker med mye pomp og prakt, som den franske. Dette bidrar til å opphøye monarkiet eller presidenten, sier historiker og kongehus-ekspert Trond Norén Isaksen til VG.

– Så er det jo sånn at tiaraer og gallamiddager tiltrekker seg mer oppmerksomhet fra medier og publikum enn allværsjakker og frokostmøter. Derfor kan litt pomp og prakt bidra til å øke kongefamiliens synlighet, sier Isaksen.

«Folk flest»

Han er av den oppfatning at det i Norge for tiden ser ut til at kongehuset har som målsetting at de kongelige skal være som folk flest.

– Folk setter pris på et jordnært kongehus, men forventer også at det skal være noe litt spesielt og annerledes ved dem. De skal ikke være helt som alle oss andre.

Norén Isaksen påpeker at det norske kongehuset har mye å lære av sine kongelige danske gjester og det svenske og britiske kongehuset for den saks skyld.

– Da kong Carl Gustaf feiret 50-årsjubileum i fjor, var det en storslått gallamiddag på Stockholms slott. Men kongeparet dro også ut på vogn- og båtkortesje gjennom byen, som endte med en stor utendørskonsert ved slotte. En konsert som var åpen for alle og som tiltrakk seg mange mennesker. Det danske tronskiftet var også en folkefest med 174 000 mennesker samlet utenfor Christiansborg slott.

VGs kommentator Yngve Kvistad skriver at kong Frederik er influencer-kongen.

– Europas yngste monark blir kritisert for å være mindre synlig enn moren. Men kong Frederik har flere plattformer hvor han treffer folk. skriver Kvistad.

Det er langt fra den norske kongelige virkeligheten ifølge Norén Isaksen

– Den norske kongefamilien ser derimot ut til å ha glemt kunsten å feire med folket. Da prinsesse Ingrid Alexandra feiret 18-årsdagen sin i 2022, sto slottsbalkongen tom og hun kjørte i lukket bil fra Slottet til Deichman. «Hvorfor ikke åpen bil ned Karl Johan?» spurte folk som var skuffet over at de ikke kunne se henne eller ta del i feiringen på noen måte.

Et annet eksempel er ifølge Norén Isaksen ifølge kronprinsparet feiring av sine 50-årsdager i fjor.

– Den foregikk det bak høye gjerder i Slottets bakgård med spesielt inviterte gjester, igjen uten at folket fikk se dem eller ta del i feiringen. Det ville aldri gått i Danmark, slår Trond Norén Isaksen fast.

Men det er flere sider ved den storslåtte pomp og prakt-feiringen som vi har opplevd den uken.

– Man kan jo spørre seg om besøk som vi har hatt av det nye danske kongeparet med mye pomp og prakt, lett kan bli en virkelighetsflukt fra alt det vonde som skjer rundt i verden for øvrig, sier TV 2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen til VG.

Balanse

Norén Isaksen påpeker at folk forventer at det skal være litt stjernestøv.

– Men ikke så mye at det blir virkelighetsfjernt, tonedøvt eller provoserende. Samtidig må det ikke bli så mye pomp og prakt at det skjærer i øynene eller at innholdet i det kongefamilien gjør blir borte i lysglansen. Dette er en balanse som varierer ut fra tid og samfunnsforhold og som ikke alltid er helt lett å treffe.

Bomann-Larsen på sin side mener at det finnes selvsagt et følsomt vippepunkt i forholdet mellom hjemlig festivitas og internasjonal elendighet.

– Men dypest sett handler statsbesøkene om å tydeliggjøre landenes selvstendighet, gjensidig respekt og anerkjennelse. En symbolsk maktdemonstrasjon som den vi ser utfolde seg i hovedstaden kan ha betydning i en tid da mange opplever den nasjonale selvstendigheten som truet. Kanskje er det nettopp derfor det smøres så tykt på?

Read Entire Article