Kommunikasjon til strykkarakter

Osame Sahraoui (23) velger Marokko. Det i seg selv er ingen katastrofe for Norges Fotballforbund. Men måten det er kommunisert på står til stryk.

Osame Sahraoui vraker Norge og skal representere Marokko fremover. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

fredag 30. august kl. 16:32

Hvis jeg har forstått dette rett:

Så sent som sist søndag hadde landslagssjef Ståle Solbakken en samtale med Osame Sahraoui, der ingen ting skal ha vært uklart om et mulig valg mellom Norge og Marokko.

Det bekreftet han selv overfor VG med denne uttalelsen:

«Jeg hadde en samtale med ham søndag kveld om hans rolle i troppen og laget. Den var fin, og det var ingen diskusjon om Marokko.»

To dager senere offentliggjorde Solbakken landslagstroppen til kampene mot Kazakhstan og Østerrike, og der var Osame Sahraoui tatt ut. På pressekonferansen fikk Solbakken spørsmål om Marokko-muligheten til Sahraoui.

Landslagssjefen sa at han har brukt lite tid på å tenke på, eller overtale Sahraoui.

«Den tanken har ikke streifet meg. Han har blitt tatt ut fire-fem ganger hos oss», sa han da.

Sahraoui feirer med Bård Finne etter en scoring i 6–0-seieren mot Jordan i 2023. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Samme dag/kveld kom ubekreftede meldinger fra Marokko om at Sahraoui vurderte å velge Marokko, som han kan siden han ikke har spilt en tellende A-landskamp for Norge (kvalik eller sluttspill). Osame Sahraoui har kun én A-landskamp, en treningskamp mot Jordan i 2023.

Dagen etter, onsdag, ble Marokko-ryktene sterkere. Men da Solbakken ble konfrontert med dem, svarte han:

«Han er klar for samling,» skrev landslagssjefen i en SMS til VG.

Samme dag snakket VG med Jaafar, faren til Osame Sahraoui. Han ville ikke kommentere ryktene. Det pleier å bety at det er noe i dem.

To dager senere, altså fredag, kommer meldingen om at Osame Sahraoui velger Marokko.

Sahraoui er med andre ord ikke klar for samling med Norge.

Her har kommunikasjonen sviktet, en eller begge veier.

Ståle Solbakken på tirsdagens pressekonferanse. Foto: Terje Pedersen / NTB

At fotballspillere med doble statsborgerskap havner i situasjoner som denne er blitt mer og mer vanlig med årene. I Berisha-familien valgte Valon Kosova og Veton Norge. Bersant Celina valgte også Kosovo, og senest på pressekonferansen tirsdag bekreftet U-21-sjef Jan Peder Jalland at Christos Zafeiros velger Hellas som sitt foretrukne landslag og nasjon å spille for.

Det merkelige med Osame Sahraoui-avgjørelsen er at det virker som kommunikasjonen har vært fraværende, eller i beste fall uklar. Noen må ha snakket forbi hverandre, eller hørt dårlig, før denne avgjørelsen har nådd offentligheten.

For utad virker det merkelig at Sahraoui velger Marokko bare noen dager etter at den norske landslagssjefen slår fast at «han er klar for samling.»

A-landslaget er i en situasjon der det finnes flere gode, offensive spillere enn - kanskje - noen gang. Og det har ingen hensikt å prøve og overtale en spiller som har tankene sine i et annet land.

Men landslagsledelsen skal være forsiktige med å forskuttere at «alle» vil være med på laget, spesielt så lenge det finnes andre alternativer. Er spillerne potensielt viktige nok så bør nok samtalene mellom partene intensiveres.

Det er heller ikke lenge siden Fredrik Aursnes sa nei til Norge, og selv om sakene ikke kan sammenlignes, så blir utvalget av spillere automatisk færre med både Sahraoui og Aursnes uaktuelle for Norge-tropper.

Manglende kommunikasjon er en viktig grunn til mange konflikter og uoverensstemmelser i livet, også i fotballen. I fremtiden må den bedres, så slipper Ståle Solbakken og co i hvert fall å få en «bombe» i hodet, bare to dager etter at en spiller «var klar for samling.»

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.