Klart det er terror

4 months ago 33

I så fall kan Zaniar Matapour gå ut av retten som en fri mann. Det er dette Matapour sin forsvarer, Marius Dietrichson, argumenterer for.

Dietrichson begrunner det med at angrepet i Oslo sommeren for to år siden ikke ville ha skjedd dersom den norske etterretningstjenesten hadde opptrådt annerledes.

Han mener at vår etterretningstjeneste gjennom sin agent som lot som om han var IS-kriger, gikk altfor langt i å oppmuntre til terroraksjonen 25.juni 2022.

Enige om mye

Det handler om det som kalles ulovlig provokasjon. Det innebærer at myndighetene ikke uten videre kan lokke noen til å foreta seg straffbare handlinger. Dersom det viser seg at en straffbar handling ikke hadde blitt begått uten myndighetenes innblanding, må den tiltalte frifinnes.

Denne uken avsluttes rettssaken mot terrortiltalte Zaniar Matapour i Oslo tingrett. Tirsdag holdt aktoratet sin prosedyre, onsdag var det forsvareren sin tur.

Begge parter er enige om det som faktisk skjedde rett før og under angrepet: Matapour skjøt og drepte to mennesker, og skadet mange flere. Fysisk og psykisk. Han hadde i forveien skaffet seg det han trengte av utstyr, han hadde mange ulike telefoner, og han hadde opprettet flere brukere på lukkede meldingstjenester.

En lederskikkelse

I forbindelse med angrepet sverget han troskap til det han trodde var den islamistiske terrororganisasjonen IS, men som i virkeligheten var en agent for e-tjenesten. Rett før Matapour dro inn til Oslo sentrum, leste han inn en troskapsed, en såkalt Baya, og sendte den til den personen som politiet mener er Arfan Bhatti.

Bhatti er en lederskikkelse i det ekstreme islamistiske miljøet i Norge. Han er en av Norges farligste menn.

Det er også enighet mellom aktoratet og forsvareren om at Matapours troskapsed bekrefter at hans hensikt var å utøve terror. En slik hensikt er en forutsetning for å kunne dømmes for terror, ikke bare for drap og drapsforsøk. Han har også med sine handlinger oppfylt et annet krav i terrorbestemmelsen - han har skapt frykt i befolkningen. Særlig blant Norges skeive.

Om hevn?

Samtidig åpner forsvarer Dietrichson for at det også kan være andre motiver bak Matapours handlinger. At hensikten med angrepet er terror, men at det ikke nødvendigvis er hele bildet.

Tvert om, sier han, kan angrepet fra Matapours side også handle om hevn. Hevn mot samfunnet, mot PST, mot politiet, mot barnevernet. Og mot domstolen, der han i Oslo tingrett tidligere hadde tapt i en barnefordelingssak. Det kan ha vært en årsak til at angrepet skjedde utenfor tinghuset i Oslo, antydet Dietrichson.

Men hans viktigste forsvar for den terrortiltalte Matapour handler om ulovlig provokasjon. Her har han og aktoratet ulikt syn - naturlig nok.

Vanskelig å skille

Aktor Sturla Henriksbø argumenterte med at e-tjenestens agent måtte opptre som en IS-kriger, og derfor måtte gå langt i å oppmuntre til angrepet. Henriksbø fremholdt at det var Bhattis eks-kone Aisha Kausar som hadde tatt kontakt med han som hun trodde tilhørte IS, med spørsmål om IS kunne forhåndsgodkjenne og etterpå ta ansvar for et terrorangrep i et skandinavisk land.

Kausar opererte på vegne av det politiet mener er Bhatti. For den norske etterretningstjenesten ble det en kamp mot klokken - det handlet om å få mest mulig informasjon ut om det planlagte angrepet, for å kunne stanse det. Uten å miste troverdighet som IS-representant.

Dietrichson lanserte også et alternativ - en slags “delvis provokasjon”. Den gikk ut på at bare terrordelen av handlinger den natten ble utløst av e-tjenesten, mens drapene og drapsforsøkene må behandles for seg. Det er vanskelig å se for seg at et slikt argument kan bære. At det er mulig å skille terroren fra drapene og drapsforsøkene.

30 år - eller fri mann?

Også i spørsmålet om tilregnelighet skiller de to sidene lag. Aktor Aud Kinsarvik Gravås prosederte på at Matapour er tilregnelig. To av de tre sakkyndige har ikke funnet diagnoser som gir grunnlag for utilregnelighet. Det samme gjelder ekspertene som gjennom åtte uker hadde ham til tvungen observasjon.

Gravås viste til Matapours oppførsel forut for terrorangrepet, med innkjøp og planlegging. Og hun la vekt på lovens krav om at symptomene etter dagens lovgivning må være svært tunge for at en tiltalt skal kunne kjennes utilregnelig. Ingen av vitnene som har vært ført i denne saken, har fortalt om tegn på en så alvorlig sinnstilstand som loven krever, i følge Gravås.

Dietrichson, derimot, sa det ikke rett ut, men gikk langt i å fastslå at Matapour ikke var tilregnelig under terrorangrepet.

Får aktoratet det som de vil, blir Matapour dømt til 30 års forvaring. Ingen andre lovbrudd kan gi tilsvarende streng straff i Norge.

Får forsvaret gjennomslag for sine argumenter om at det har skjedd ulovlig provokasjon, kan Matapour gå ut av rettssalen som en fri mann.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article