Kjøkkenredskap kan gi store mengder mikroplast i mat

– Jeg tenker på egen og ikke minst barnet mitt sin helse, sier Ann-Karin Både.

For mange år siden bestemte hun seg for å droppe plast.

Og kjøkkenskuffen hennes levner ingen tvil.

– Jeg har over tid byttet ut plastredskaper med stål og tre.

Og ny forskning viser at nettopp det kan være lurt.

Mat forurenses av plast

På Mekjarvik i Rogaland ligger Norce og North Atlantic Microplastics Center (NAMC).

Her har forskere over tid simulert matlaging med gelatin.

– Vi har gjenskapt vanlig matlaging ved at geléen gjennomgår oppvarming, avkjøling, blanding, skjæring og lagring. På den måten kan vi finne ut hvordan maten blir forurenset av mikroplast, sier Alessio Gomiero som er seniorforsker i Norce og vitenskapelig koordinator for NAMC.

For å kunne studere de små partiklene bruker han et infrarødt mikroskop.

Bitene han leter etter er mindre enn fem millimeter.

– Desto mindre de er, desto større er sjansen for at vi får det inn i kroppene våre, inn i vevet og i organene våre, forteller han.

Etter 50 forsøk med kjøkkenredskap i enten plast, rustfritt stål eller tre, er svarene tydelige.

Bruker du matbeholdere, skjærebrett eller målekopp, visp, panne eller skje som inneholder ny eller gammel plast, er det høy risiko for at maten din er full av mikroplast, viser denne studien (ekstern lenke).

Forskerne regnet seg frem til at hvis du hver dag bruker kjøkkenutstyr som inneholder ny eller gammel plast, kan det bety nærmere 5000 mikroplastbiter i kostholdet ditt hvert år.

– Plast er i kontakt med maten vår hver dag via skjærebrett og annet kjøkkenutstyr, så det er ikke overraskende at mikroplast ender opp i maten vi spiser. Men mengden overrasket oss, forteller Gomiero.

• Flere roper varsku og vil ha konkrete tiltak mot mikroplast

De usynlige bitene

Utslipp av mikroplast er ofte usynlig og de bitte små partiklene finnes så å si overalt i verden.

Inkludert øde steder som dyphavsgroper og isbreer.

– Noe av mikroplasten vi finner i havet kommer fra helt andre steder i verden. Plast som stammer fra det amerikanske kontinentet, kan ende opp i Europa og Nordsjøen, sier Gomiero.

Flere studier viser at vi mennesker har plast i kroppene våre.

Hittil er det blant annet funnet mikroplast i både blod, lever, nyrer, morsmelk og lunger. Og i menneskehjernen, skriver The Guardian (ekstern lenke).

• Det finnes billioner av plastpartikler i havet

Blir vi syke?

Men hva skjer med kroppen vår når vi spiser mat som inneholder plast?

Nå er forskere fra Sykehuset Innlandet koblet på.

– Vår rolle er å sette i gang og identifisere studier hvor mikroplast kan måles, sier lege og professor Tor A. Strand.

En studie kobler mikroplast i blod til høyere risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag (ekstern lenke).

Forskerne ved NAMC mener det trengs flere studier for å kunne se sammenhenger mellom plasteksponering og helseutfall.

– Dette er et stort samarbeidsprosjekt for å belyse eksponeringen av mikroplast og konsekvenser for helse. Prosjektet består av forskere med forskjellig kompetanse og med forskjellige tilnærminger, sier Strand.

• Lager egen tannkrem og deodorant for å unngå mikroplast

Men kan vi unngå at mikroplast blir en del av kostholdet vårt?

Ja, mener forskere.

– Forurensing av plast er vrient å redusere, fordi det finnes overalt. Men om vi endrer litt på vanene våre og om vi stoler mer på nyskapende typer materiale, så vil vi redusere avtrykket vårt i naturen, sier Gomiero.

– Nesten umulig

Ann-Karin Både har valgt å ha minimalt med plast på kjøkkenet sitt. Men på butikken syns hun det er vanskelig å unngå at maten kommer i kontakt med plast.

Den ferske studien fra NAMC tar ikke for seg bruk av plastemballasje på mat. Men andre studier, som denne fra NTNU (ekstern lenke), viser at mat pakket i plastemballasje kan være uheldig for helsen.

Derfor vil 39-åringen fra Stavanger helst ha mat uten emballasje.

– Jeg prøver å bruke eget nett til frukt eller grønnsaker i løsvekt, så slipper jeg å ta en plastpose, sier hun.

Samtidig har hun over tid erfart at en plastfri hverdag krever mye planlegging.

– Jeg gikk hardt til verks og var veldig ivrig og engasjert. Det er jeg ennå, men det er nesten umulig å finne produkter uten plastemballasje eller annen type emballasje.

Nå har prosjektet hennes sklidd ut. Ofte ender det med at hun bruker plast likevel.

– Jeg tror jeg fungerer som de aller fleste og velger de enkleste og raskeste løsningene for å få hverdagskabalen til å gå opp.