Kjemisk resirkulering: Norsk metode gjør plastavfall om til olje

Et vellykket forsøk fra strender i Asia kan være med å løse det store plastproblemet i verden.

Etter over ett år med testing har forskningssenteret Norner i Porsgrunn og selskapet Pointbreak klart å finne en metode for å gjenvinne plastavfall kjemisk.

Dette skjer ved å gjøre plasten om til pyrolyseolje.

– Det blir råstoff til ny plastproduksjon, og på den måten klarer vi å bruke avfallsplast, sier Rune Johansen, operativ leder i selskapet Pointbreak.

Ved å gjøre plasten om til olje, råvaren den en gang var, er gjenvinninga komplett.

EU skjerper reglene for plast

I 2019 var verdens plastforbruk på nesten 460 millioner tonn, ifølge Our World in Data.

Hvert år havner mellom ett og to tonn av denne plasten i havet og påvirker dyreliv og økosystemer.

Men nå skjerper EU reglene for plastavfall.

24. april ble det nye plastdirektivet godkjent av parlamentet. Innen 2030 blir det forbudt med plastemballasje som ikke kan gjenvinnes.

I tillegg skal over halvparten av alt plastavfall resirkuleres.

For å klare dette, holder det ikke med vanlig gjenvinning, mener bærekraftdirektør Thor Kamfjord ved Norner i Porsgrunn.

– Den plasten kan være gjenvunnet så mange ganger at kvaliteten er for dårlig til at den kan brukes på nytt. Derfor må vi bruke såkalt kjemisk gjenvinning. Da tar vi plasten tilbake til de opprinnelige byggesteinene slik at den blir like god som plast fra fossile kilder.

Han sier mye av plastemballasjen, plast fra bygg, anlegg og bil er egna til å gjenvinnes på denne måten.

Prøver sendt til store aktører

For å få vist at dette virker i stor skala, skal det bygges en fabrikk i Treungen i Telemark.

Ved anlegget til Pointbreak skal det lages kompakte prosessanlegg for kjemisk plastgjenvinning som kan ta imot mellom 7.500 og 10.000 tonn plast i året.

Disse anleggene skal så settes ut både i Norge og i resten av verden.

Prøver av pyrolyseoljen fra kjemisk gjenvinning er allerede sendt til globale, store aktører for vurdering.

– Men er denne prosessen dyr å ta i bruk?

– Både vanlig gjenvinning og kjemisk gjenvinning vil være dyrere enn plasten vi lager fra fossile kilder i dag. Men bærekraft har en pris som er verdt å betale, mener Kamfjord.

Er du flink til å resirkulere plast?

Lars Tore Endresen / NRK

Mariama Marong

- Jeg prøver å resirkulere, men mener det ikke er så mye plast lenger fordi mye nå pakkes i papp.

Lars Tore Endresen / NRK

Anja Østerhus

- Jeg resirkulerer plasten så godt jeg kan hver dag.

Lars Tore Endresen / NRK

Arvid Egeland

- Det er ikke jeg som gjør det, men jeg pleier å levere avfallet til resirkulering

Bedrifter må forberede seg

De skjerpede kravene som vil komme til resirkulering, er det viktig at bedriftene er forberedt på allerede nå, mener administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

Hvis ikke, kan de være ute av konkurransen om få år.

– Det vil vi se ganske tydelig. Når kravene blir strengere, vil det være for seint å tenke på det dagen før. Det er viktig å være føre var og jobbe godt opp mot at endringene kommer.

– Ikke løsninga for plastproblemene

WWF Verdens naturfond mener det viktigste er å bruke mindre plast og satse på gjenbruk.

– Kjemisk gjenvinning kan være innovativt, men det er ikke løsninga for plastproblemene våre, sier Silje Woxholth Sørfoss, seniorrådgiver for plast i WWF.

Hun sier det har vært snakk om kjemisk gjenvinning en stund internasjonalt, og WWF mener det bør settes en rekke krav for å sikre at dette ikke får negative konsekvenser for verken miljø eller lokalsamfunn.

– Vi er opptatt av å velge den løsninga som er best sett fra et miljøperspektiv.

Hun løfter fram den globale og den rettslig bindende avtalen for å stanse plastforurensning, som skal forhandles ferdig i Sør-Korea i november.

Forhandlingsmandatet blei vedtatt i FNs miljøforsamling i 2022, og Norge har en lederrolle i forhandlingene.

– Vi ønsker et forbud mot unødvendige plastprodukter og skadelige kjemikalier. Det må også settes tydelige designkrav til plastprodukter og -emballasje som vi fortsatt skal bruke framover som gjør at de kan gjenbrukes og materialet gjenvinnes.