Kanskje vi heller skal krangle litt mer

4 months ago 46

Det er interessant at både ledere og spillere på herrelandslaget snakker om hvor fantastisk miljøet er - det har aldri vært bedre, skal vi tro kaptein Martin Ødegaard. Men kan det bli for snilt, for jovialt?

onsdag 5. juni kl. 14:32

Nylig så jeg dokumentaren «99», om Manchester Uniteds fantastiske 1998/99-sesong, som ga klubben den første engelske trippelen gjennom historien.

Var det harmonien i spillergruppa som skapte legenden om Manchester Uniteds trippel-triumf av ligagull, FA Cup-seier og Solskjærs overtidsmål i Champions League?

Tvert imot, faktisk. Noe av det mest fascinerende med dokumentaren var hvor mye krangling det var, hvor mye kaos som oppsto, hvor mye uro det var i spillergruppa.

Her var det to spisser (Andy Cole og Teddy Sheringham) som ikke snakket sammen, det var Roy Keane og Peter Schmeichel som «hatet» hverandre - i det hele tatt: Harmonien var slett ikke det som gjorde at Manchester United vant tre trofeer på en drøy uke og spillerne ble «udødelige».

I stedet var det en slags samling i kaoset, snakk om å re-starte sesongen, minst én gang, det ble et slags «oss mot verden»-scenario - som endte opp i tre trofeer og tidenes sesong.

Dette er bare et eksempel på at det er mange veier til suksess, og i øyeblikket har ikke Ståle Solbakken nøkkelen til en eventuell norsk suksess - uansett om spillerne elsker å være på landslagssamling, om alle backer hverandre, unner hverandre suksess.

«I min tid har det aldri vært et bedre miljø på landslaget», sa kaptein Martin Ødegaard fra podiet på Ullevaal stadion tirsdag.

Selv hadde han tatt ansvar, plukket opp søppel etter lagkameratene på hotellet nylig. Landslagssjef Ståle Solbakken fulgte opp med at «ingen melder forfall» - som et tegn på at alle elsker landslagssamlingene.

Men Solbakken, selv om det var en fleip, sa også nylig at Erik Botheim var tatt med for å røske litt opp i det gode miljøet.

Kanskje er det likevel en liten tanke bak utspillet til landslagssjefen. For snillismen i seg selv har i hvert fall ikke fått Norge til sluttspill. I resultater er det faktisk lenge siden Norge har vært så langt unna som høsten 2023, der det hele egentlig var avgjort før den siste samlingen i november.

Landslaget har i hvert fall pleid å være med til siste slutt, selv om det ikke er blitt sluttspill på 24 år.

Det er en landslagssjefs jobb å se bak resultatene, og det gjør Solbakken, der ser han at Norge var bedre på de fleste parametere i seks av åtte kamper, spillemessig er det mye bra

Det meste gjøres nok «riktig» i denne landslagsgjengen, bortsett fra i de to 16-meterne under kampene. I 2013 og 2014 (12 kamper) brukte Solbakkens Norge i snitt fire sjanser på å score (i de to kampene i mars måtte Norge ha ÅTTE sjanser for å score), mens motstanderen kun trengte to sjanser.

At motstanderen scorer på annenhver sjanse over en så lang periode som 12 kamper - det er katastrofe.

Og derfor spiller Ståle Solbakkens Norge treningskamper mot Kosovo (onsdag) og Danmark (lørdag) mens de fleste andre nasjonene forbereder seg til EM - uansett hvor godt miljøet på det norske landslaget er.

Kanskje vi heller skal krangle litt mer.

Det er flere veier til målet.

Jeg anbefaler dokumentaren «99».