Jukset seg inn på valgliste – nå vil Sametinget rydde opp

I en storby møter vi en mann på kafé, som vi har valgt å anonymisere.

Han har stilt til valg på Sametinget, selv om han ikke er same.

For fire år siden krysset han av på Sametingets innmeldingsskjema at han oppfatter seg selv som same, og skrev at han hadde en samisk oldeforelder.

Sametinget godkjente søknaden.

– Jeg trodde aldri at dette skulle gå. Jeg ventet at noen skulle ringe meg eller stille kritiske spørsmål, men det skjedde jo aldri, sier mannen til NRK.

Det som bare skulle være et påfunn, ble plutselig alvor.

Nå skulle han både stemme ved sametingsvalget, og stille til valg. Mer om hvordan det gikk lenger ned i saken.

– Men hvorfor søkte du?

– Jeg var eventyrlysten og liksom ... Nei, det er jo det at jeg alltid har funnet på sprell og rare ting, sier han.

NRK har valgt å anonymisere mannen, fordi han frykter konsekvensene saken kan ha for ham.

Flere ikke-samer i valgmanntallet

I 2022 avslørte NRK at flere såkalte «falske samer» hadde skaffet seg stemmerett ved sametingsvalget.

Det handlet om at ikke-samer hadde blitt godkjent i Sametingets valgmanntall.

Flere av dem NRK snakket med innrømmet at de ikke oppfattet seg selv som same. Dette bryter med kriteriene for å kunne stå i valgordningen.

Etter NRK-avsløringen bestemte flertallet på Sametinget at de ville sette i gang en undersøkelse av valgmanntallet.

Undersøkelsen skulle svare på om de i manntallet faktisk oppfylte kriteriene.

Men det skapte sterke reaksjoner. Det største opposisjonspartiet, Nordkalottfolket, løftet saken for retten.

– Dette har vært en forferdelig sak. Nordkalottfolket har kjempa med nebb og klør for at vi samer skal få være gode nok og likeverdige i denne debatten, uttalte sametingsrepresentant for Nordkalottfolket, Toril Bakken Kåven.

Selv om domstolen ikke tok saken til Nordkalottfolket til behandling, så ble undersøkelsen stoppet av Sametinget på grunn av støyen som oppsto.

I september gjorde Sametingets plenum likevel et vedtak om valgmanntallet.

Der ble det presisert at plenumsledelsen skal ha fullmakt til å gjøre egne undersøkelser av valgmanntallet.

I tillegg ble det bestemt at Sametinget skal dele ut mer informasjon om kriteriene, for å gjøre det lettere for folk å vite om de kvalifiserer til å melde seg inn.

Ble avslørt – er ennå med i valgmanntallet

En av dem som tidligere har fortalt at de er registrert i valgmanntallet uten å oppfylle kriteriene, er fremdeles oppført i Sametingets valgmanntall.

Den tidligere Frp-politikeren Bente Øyan Sveum bekrefter at hun ikke har meldt seg ut, selv etter å ha innrømmet at hun ikke oppfatter seg selv som same i saken «De falske samene».

– Nei, jeg har aldri gjort noe mer med det jeg, sier hun.

NRK har kontaktet alle som tidligere har blitt avslørt. Én person skal ha meldt seg ut, men resten svarte ikke.

Kan bli aktuelt å fjerne personer fra manntallet

Plenumsleder på Sametinget, Tom Sottinen (Ap), reagerer på at ikke-samer fremdeles står i manntallet.

– Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men generelt er det svært uheldig og alvorlig dersom folk gir uriktige opplysninger til et offentlig organ, sier han.

Sametingets administrasjon skal orientere plenumsledelsen om status på saker knyttet til valgmanntallet på et møte i slutten av oktober, opplyser Sottinen.

Ifølge plenumslederen kan det bli aktuelt å fjerne personer fra manntallet, som har gitt uriktige opplysninger til Sametinget da de meldte seg inn.

– Jeg kan bekrefte at Sametinget jobber med å vurdere enkeltsaker hvor det kan bli aktuelt å omgjøre tidligere vedtak om innføring i valgmanntallet, sier han.

Det betyr at Sametingets administrasjon kan gå tilbake på godkjente innmeldinger til valgmanntallet og behandle disse på nytt. Dersom kriteriene ikke er oppfylt, så kan noen fjernes fra valgmanntallet.

I så fall vil det være første gang Sametinget gjør dette.

Sottinen understreker at det stilles krav til forsvarlig saksbehandling før det kan bli aktuelt.

– Ikke en løsning å lete etter «ikke-samer»

Per Selle, professor emeritus ved Universitetet i Bergen (UiB), mener Sametinget står overfor større utfordringer enn de som har «jukset» seg inn i manntallet.

– Det er ikke en løsning å lete etter folk som feilaktig står i Sametingets valgmanntall, eller å innføre steinharde kontrollmekanismer på dem som vil stå i Sametinget, sier han.

Han forklarer at kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall er delvis basert på subjektive følelser av samisk identitet, noe som gjør det vanskelig å kontrollere hvem som er «samisk nok».

Dette kan medføre at personer uten sterk samisk tilknytning kan påvirke urfolkspolitikken i uforholdsmessig stor grad.

– Samepolitikken skal skille seg ut

Per Selle viser også til at det nå er flere personer i byer enn i samiske kjerneområder som melder seg inn valgmanntallet.

Dette kan helt klart utfordre samepolitikken, mener han.

– Det er etter mitt syn helt avgjørende på lang sikt at samiske kjerneområdene ikke blir marginaliserte politisk, hvis samepolitikken skal være urfolkspolitikk og ikke en form for minoritetspolitikk, sier han.

Selle hevder at Sametingets politiske selvstyre kan bli truet dersom urfolkspolitikken utvannes og blir mer lik minoritetspolitikk.

– Staten har vært med og skrevet under på at samepolitikken skal være forskjellig fra annet politikk. Det er derfor vi har et eget Sameting, sier han.

Per Selle mener Sametinget bør foreta en grundig faglig evaluering av både manntallskriteriene og valgordningen så fort det lar seg gjøre.

Mannen vil ikke stå frem med navn og bilde, fordi han frykter for konsekvensene det kan ha for ham.

Foto: Ingrid Hjellbakk Kvamstø

Stilte til valg på Sametinget uten å være same

Mannen som meldte seg inn i Sametinget på falske premisser, stemte ved forrige sametingsvalg.

I tillegg stilte han som listekandidat for et parti i Sør-Norge, slik at velgere kunne stemme på ham.

– Jeg ble revet med. Det er jo ikke noen god følelse å sitte der og lyve på seg en historie, sier han.

Han forklarer at på den andre siden ønsket han å hjelpe partiet som slet med å få nok kandidater på sin valgliste.

Det hele endte med at han nesten ble valgt inn som vara på Sametinget, ifølge ham selv.

Sametingets innmeldinger er basert på tillit, slik som andre offentlige etater i Norge.

– Hvis det hadde vist seg at et parti eller en gruppering plutselig bestemte seg for å utnytte dette, så viser jo dette bare hvor enkelt det hadde vært for dem, avslutter han.