Juks førte til atomlekkasje – slo ikke alarm

1 month ago 11


Haldenreaktoren ble bygd like ved Halden sentrum og var i drift fra 60-tallet til 2018.

Vi har avdekket at Institutt for energiteknikk (IFE) har manipulert tester utført for internasjonal kjernekraftindustri på en slik måte at vi ikke kan stole på resultatene, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Per Strand, direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), fotografert i en blå sofa.

Per Strand, direktør i DSA.

Foto: Håvard G. Hagen / NRK

I fem år har de jobbet med en tilsynsrapport etter at det ble avslørt forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden på slutten av 90-tallet. Nå er rapporten klar.

Direktoratet har funnet seks avvik, og har bestemt at saken skal anmeldes til Økokrim.

Det økonomiske var nok hovedmotivet, sier Strand om grunnen til at det ble jukset i forskningen.

Laget eget dataprogram

Det har gått fem år siden den nye ledelsen ved Institutt for Energiteknikk (IFE) ble klar over hva som hadde skjedd på atomreaktoren i Halden 15–20 år tidligere.

En avdeling ved IFE tok på seg oppdrag for internasjonale atomselskaper der de satte opp avanserte eksperimenter inne i atomreaktoren. Slik kunne de i perioder tjene gode penger.

NRK har tidligere fortalt hvordan jukset skjedde.

Flere ganger slet forskerne med å gjennomføre eksperimentene etter planen. Derfor valgte de tidvis snarveier, har både IFE og DSA konkludert med.

For eksempel da et eksperiment egentlig krevde at det skulle være 300 grader inne i atomreaktoren. Men en periode klarte ikke forskerne å oppnå så høy temperatur. Derfor laget de et dataprogram som sørget for at temperaturen som ble vist på utsiden var høyere enn den egentlig var.

Den nåværende IFE-ledelsen varslet raskt DSA da de ble kjent med hva som hadde skjedd. DSA startet sitt tilsyn.

Samtidig organiserte IFE selv en gransking av det som hadde skjedd, og endte med å anmelde forholdet til Økokrim.

Atomreaktor Halden.

En hendelse i 1997 førte til lekkasje og forhøyet stråling til ansatte i reaktoren, skriver DSA.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

IFE forsøkte også å finne ut om manipuleringen i forskningen hadde ført til noen sikkerhetsrisiko ved atomanlegg noen steder i verden.

En av de internasjonale atomkundene har fortsatt ikke gitt noe svar på dette, kommer det frem i rapporten fra DSA. Resten av de berørte kundene har bekreftet at det ikke medførte noen sikkerhetsrisiko.

– Ville aldri ha tillatt dette

I tilsynsrapporten kommer det frem til at manipuleringen ved ett tilfelle førte til en radioaktiv lekkasje.

Forskerne hadde endret oppsettet av et eksperiment slik at det lakk radioaktivt vann utenfor reaktoren.

Dette førte til både at utstyr ble kontaminert, men også at personer som jobbet i atomreaktoren ble utsatt for forhøyde stråledoser, skriver DSA.

IFE-direktør Nils Morten Huseby fotografert utenfor kontorene på Kjeller.

Direktør Nils Morten Huseby ved Institutt for Energiteknikk.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Jeg blir ordentlig opprørt over dette. Her har man jo gjort ting som medførte risiko for medarbeidere, kolleger og miljø. Det er helt uakseptabelt, og jeg ville aldri ha tillatt dette, sier IFE-direktør Nils Morten Huseby.

Normalt slipper IFE ut bare 0,02 prosent av den årlige utslippsgrensen, står det i rapporten fra DSA. Men lekkasjen førte til utslipp som kan ha vært 280 ganger høyere enn det som normalt slapp ut i løpet av et år.

Utslippet var under den årlige maksgrensen for hva IFE hadde tillatelse til å slippe ut. Likevel mener DSA at hendelsen skulle vært rapportert til strålevernmyndighetene. Det skjedde ikke, kommer det frem i rapporten.

Håper Økokrim etterforsker

NRK har vært i kontakt med en tidligere forsker ved atomreaktoren som har fortalt hvordan de systematisk og bevisst manipulerte i flere prosjekter.

Han mener det som skjedde var svært alvorlig.

Det er rart at tekstlikhet i forskningen havner i Høyesterett, mens norgeshistoriens største forskningsskandale ikke har fått større konsekvenser, sier han til NRK.

Atomreaktoren i Månefjellet i Halden

Atomreaktoren ligger dypt inni et fjell nær sentrum av Halden.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Derfor håper jeg at Økokrim går videre med denne saken, sier han.

Økokrim-sjef Pål Lønseth bekrefter at de er kjent med saken. Han opplyser til NRK at de avventer tilsynet fra DSA før de gjør sin endelige vurdering.

Vi er klar over at DSA vil sende en anmeldelse til Økokrim. Når den er mottatt, vil vi naturligvis vurdere denne grundig, sier Lønseth.

– Ville ikke skjedd i dag

Selv om det ikke har vært drift i atomreaktoren inni fjellet i Halden siden 2018, vil det ta svært lang tid å bygge ned anlegget og bli kvitt det radioaktive avfallet. Det er Norsk nukleær dekommisjonering (NDD) som har fått ansvaret for å bygge ned anlegget.

Dagnes IFE-ledelse mener de i dag har en annerledes holdning til sikkerhet enn selskapet hadde da manipuleringen pågikk.

Dette kunne ikke skjedd i dag. Vi har jobbet veldig mye med sikkerhetskultur, sier Huseby, som også understreker at de har tillit til myndighetenes vurderinger av videre oppfølging.

Den tidligere ansatte som har fortalt om sin kjennskap til manipuleringen, er enig med DSA i at det har vært store mangler i sikkerhetskulturen ved IFE. Derfor synes han det er bra at andre enn IFE skal ha ansvaret for nedbyggingen av atomreaktoren.

Jeg tror det er bra at NND tar over ansvaret. Jeg tror sikkerhetskulturen på IFE er vanskelig å snu, sier han.

NRK har vært i kontakt med en tidligere leder ved reaktoren i Halden. Han ønsker ikke å kommentere saken.

Dette er de seks avvikene DSA har funnet:

  • IFE har ikke overholdt formålet med konsesjonen og brutt forutsetningene for konsesjon etter atomenergiloven. De begrunner bruddet blant annet med at IFE har brukt det konsesjonsbelagte anlegget til å for egen vinning forlede kunder og ved å manipulere data.
  • IFEs handlinger har medført økt risiko, og IFE har følgelig ikke overholdt forsvarlighetskravet. DSA viser blant annet til lekkasjen som skjedde i 1997.
  • IFE har ikke overholdt plikten til internkontroll.
  • IFE har hatt en svak sikkerhetskultur. De mener manipuleringen viser at IFE satte økonomiske interesser foran sikkerheten.
  • IFE har ikke overholdt plikten til å sikre mot skade, og endringer som kunne ha betydning for sikkerheten ble gjennomført uten tilstrekkelige sikkerhetsvurderinger og uten at de ble lagt frem for DSA. Avviket begrunnes i måten et eksperiment ble satt opp på, og lekkasjen dette førte til.
  • IFE sendte ikke melding om driftsforstyrrelse/uhell i forbindelse med hendelse i 1997. DSA mener IFE aldri meldte fra til myndighetene om hendelsen.

Publisert 24.10.2024, kl. 16.40

Read Entire Article