Johanne (18) og russebussen trenger god lyd når de ruller: – Musikken er jo alt

– Musikken er jo alt, sier Johanne Risnes (18).

Jentene på russegruppen «Trofé» i Elverum har spilt mye musikk den siste måneden.

– Jo mer bra musikk vi spiller, jo mer hypa blir vi, sier Sanne Norstad Finberg (18).

Rundt omkring i landet har det dunket og bråket i russebiler- og busser den siste tiden.

For jentene er det avgjørende for stemningen å ha god og høy lyd i russebussen de ruller rundt i.

– All stemning blir avgjort om hvor bra anlegget, hvor høyt vi klarer å spille og hvilken type musikk vi spiller. Vi må ha riktige sanger, hvis ikke blir stemningen dårlig, sier Risnes.

• Russen i Otta startet feiringen med et «smell» da de krasjet med en elg.

Påvirker måten man drikker på

I bussen har russen store høyttalere.

For noen som bor i området, kan bassen ha vært problematisk. For de som er inne, påvirker den på en helt annen måte.

Jonna Katariina Vuoskoski er professor i musikk kognisjon ved Institutt for musikkvitenskap og Institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo.

Hun forteller at musikk påvirker oss både emosjonelt, fysiologisk og kognitivt.

Blant annet kan det også påvirke måten man drikker på.

– Undersøkelser viser at vi spiser og drikker fortere, inkludert alkohol, når det er høy og rask musikk som spiller i bakgrunnen.

Eksperimentet ble gjort i 2008 og 40 tilfeldige menn ble fulgt med på.

En mulig forklaring kan være at når musikken er så høy at det blir vanskelig å kommunisere, så ender man opp med å snakke mindre, noe som igjen kan føre til økt inntak av alkohol.

Fastfood-restauranter spiller gjerne raskere og høyere musikk, fordi de ønsker at du skal ferdigstille måltidene fortere og lage plass til nye kunder, sier hun.

– På finere restauranter er det ofte roligere musikk, fordi de ønsker du skal bruke mer tid og penger.

Sangtekster kan ha en innvirkning

I en metaanalyse publisert i februar, kommer det frem at omtrent 22 prosent av de mest populære musikktekstene refererer til alkohol eller alkoholbruk.

Låten «Haien kommer» var den mest populære låten blant unge mellom 13–24 år i 2023.

I flere russelåter er det ofte fokus på drikking. Slik er det også i låten «Haien kommer».

«(...)Så gi meg dranks og no substanser i blodet

Er på party med no babes jeg er så fucked kanke tro det(...)»

Om vi tolker denne låten, kan «dranks» tolkes som alkohol.

En annen undersøkelse viser også at sangtekster faktisk kan ha innvirkning på alkoholforbruket.

– I et felteksperiment ble musikken som ble spilt på en bar systematisk variert. Når det ble spilt musikk med tekster om drikking og alkohol, konsumerte folk mer alkohol, sier Vuoskoski.

• Andreas (18) har samlet på russekort siden han var liten. Nå er han russ selv.

Tilknytning til andre

I Ungdata-rapporten fra Opinion for 2024, kom det fram at unge i alderen 15–24 år har musikk som en av de viktigste fritidsinteressene.

Film og serier kommer på førsteplass med 49 prosent, etterfulgt av 47 prosent som svarer de hører på musikk på fritiden.

Vuoskoski forsker på hvordan musikk fungerer i ulike situasjoner og hvordan man føler seg mer knyttet til hverandre.

I fjor ble den første studien deres publisert.

– Så langt viser studien at du kan oppleve sosial tilknytning til andre når du hører på konsert, men også om du sitter alene hjemme.

Vil at voksne skal tenke over ungdoms musikkvaner

Viggo Krüger er forskningsleder ved Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) ved Universitetet i Bergen.

Han er opptatt av hvordan musikk kan brukes som et helsefremmende virkemiddel.

Han synes det er viktig at voksne som jobber med ungdom er klar over mulige effekter musikken har.

– Da er vi nødt til å være klar over at musikk ikke nødvendigvis bare er til det beste for barn og unge, sier han.

Snart blir en artikkel publisert i Nordic Journal of Music Therapies, der han sammen med en kollega, drøfter det som blir kalt «Werther-effekten».

Artister kan være rollemodeller for ungdom, også når det gjelder tema som psykisk helse og rus.

– Da får du denne Werther-effekten, at noen unge kan synes at det er kult og tøft, og så vil de gjøre det samme.

Han sier kvinnesyn, synet på vold og narkotika kan skape en smitteeffekt.

– Det er viktig å sette seg inn i det de unge hører på for å kunne etablere gode relasjoner i helsefremmende og forebyggende arbeid.

Samtidig bør man ikke skape en avstand mellom ungdommen og den voksne fordi man ikke liker musikken som de hører på, sier han.

Vuoskoski sier at studier ikke foreløpig har sett noen sammenheng mellom problemmusikk og problemoppførsel, selv om Krüger drøfter dette.

– Det er noen forbindelser mellom depresjon og høring av en viss type musikk. Vi kan ikke trekke konklusjon om at det er musikken som er årsaken, sier hun.

Mener det ikke påvirker

I Elverum er det nå under en uke til russefeiringen er over.

Jentene opplever ikke at musikkvalget påvirker valg på fest.

– Jeg føler ikke at det påvirker på den måten at man føler man må ta det de synger om, eller drikke enda mer, sier Sanne Norstad Finberg.

Selv om det synges i flere russelåter om dop og horer, er ikke det noe de ønsker å ta.

De innrømmer likevel at det ofte drikkes mye på rulling.

– Jeg føler i hvert fall ikke at jeg tror jeg ikke drikker mer på grunn av musikken. Jeg tror jeg drikker mer fordi stemningen er god og man føler på en «vibe», avslutter Johanne Risnes.