– Jeg fikk hakeslepp

Det ser ut som noen helt vanlige jorder og åkre. Men her i Telemark ligger det som kan bli et industrieventyr.

I juni annonserte selskapet RENRare Earths Norway at Fensfeltet i Nome kommune har Europas største forekomst av sjeldne jordarter.

Fylkesgeolog Sven Dahlgren i Telemark fylkeskommune har jobbet på Fensfeltet siden 80-tallet, og viser gledelig frem «gullet» som kan endre Norge:

Disse metallene brukes i verdens sterkeste magneter, som blant annet trengs til produksjon av vindmøller og elbiler verden over.

I dag er det Kina som dominerer dette markedet. Derfor kan Fensfeltet bli svært viktig for forsyningssikkerheten til Europa og det grønne skiftet.

– Hvis vi graver ut Fensfeltet kan Norge gjøre alle verdens biler elektriske, har industrirådgiver Bård Bergfald tidligere sagt til VG.

Fylkesgeolog Sven Dahlgren i kjent, undersøkende stil på Fensfeltet i Nome kommune. Foto: Tore Kristiansen / VG

Selv om det har vært gruvedrift i Ulefoss siden 1657, var det først i 2012 og 2014 at selskapet Ree Minerals påviste sjeldne jordarter gjennom kjerneboringerEn metode for å ta prøver fra undergrunnen ved å bore et hull og hente opp en sylinderformet del av berggrunnen. .

Men omfanget var større enn hva man kunne ane. Dahlgren tar oss med inn i en transport-tunnel fra 50-tallet, hvor han i 2015 gjorde spennende funn.

Vi tar på oss ull og regnjakker – tunnelen holder konstant syv grader.

Fylkesgeologen ber oss gå med fem meters mellomrom, i tilfelle noe løsner fra taket.

Vi går forbi en gammel jernbaneskinne, samtidig som vanndråpene drypper fra taket.

Vi vasser med gruvevann til over anklene. Etter 500 meter er vi fremme.

Dahlgren forklarer at han senere, i 2017, gjorde lignende funn i en annen gammel gruvegang:

– Jeg gikk der nede og håpte, men at det var snakk om så mye gjorde at jeg fikk hakeslepp, sier Dahlgren.

Han forsto at forekomstene på Fensfeltet kunne være enorme.

Vi spoler frem to år. Året er 2019, og Dahlgren reiser til London:

– På Royal SocietyVitenskapsakademi i London. presenterte muligheten for at Fensfeltet kunne ha Europas største forekomst av sjeldne jordarter. Da sa noen kolleger «I think you will get a phonecall from China now, maybe in a few minutes», men jeg har heldigvis ikke hørt noe per dags dato. Men, det er klart at dette har internasjonal interesse, forteller Dahlgren.

Hva gjenstår?

Selskapene RENRare Earths Norway og REE Minerals har utvinningsrettEn utvinningsrett er enerett til uttak av en sannsynlig forekomst av statens mineraler i rettighetsområdet. Utvinningsretten innebærer ikke en tillatelse til gruvedrift, men den som har utvinningsrett kan søke om driftskonsesjon. på Fensfeltet, men det er langt igjen før noen av dem kan starte opp gruver.

Ren har rettigheter på rundt 90 prosent av områdene hvor det er påvist sjeldne jordarter, og utvikler nå et konsept som skal testes i en pilotfabrikk.

En modell av den tenkte gruven til REN. Foto: Rare Earths Norway

Slik fungerer gruven

REN utvikler det de beskriver som en usynlig gruve, med elektrifisert og autonom selvstyrendeunderjordisk drift.

Den underjordiske gruvedriften har som formål å skjerme lokalsamfunnet på overflaten.

Ettersom gruvegangene vil gå under bakken, vil de ikke være synlige på overflaten. Likevel vil de som bor over kunne merke når det sprenges:

– Det prosjektet vi utvikler nå er en såpass ny teknologi at sprengningene vil skje sjeldnere, kanskje noen få ganger i uken. Da kan vi sammen med innbyggerne diskutere når dette skal skje, forklarer REN.

Malmen skal føres ut på transportbånd for håndtering i et industriområde rund fem kilometer unna.

REN forklarer at transportbåndet skal sende tilbake rundt 60 prosent av overskuddsmaterialet, hvilket de hevder gir tre store fordeler:

• Reduksjon av behov for deponi på overflaten.
• Massene (blandet med bindemiddel) brukes for å stive av grunnen, slik at man unngår setningsskader på overflaten.
• Avstivningen gjør at REN får en økning i utnyttelsesgrad for forekomsten fra rundt 40 til rundt 70 prosent.

– Det vil likevel være behov for deponi på bakken, men vi har flere pågående forskningsprogrammer som fokuserer på å utnytte mest mulig av disse massene som biprodukter, sier selskapet.

– Når vi har bevist konseptet er det grunnlag for finansiering og en søknad om driftskonsesjonTillatelse fra myndighetene til å drive en virksomhet, forteller daglig leder Alf Reistad, og fortsetter:

– Vårt mål er å være i drift i 2030. Vi vet at dette er veldig ambisiøst, men på grunn av at dette er såpass viktig geopolitisk og for det grønne skiftet, tror vi at en rask prosess vil fremtvinges.

Tor Espen Simonsen og Alf Reistad studerer den vakre Telemarkskanalen i Ulefoss. Foto: Tore Kristiansen / VG

REN og REE Minerals sine gruvekonsepter bygger på samme teknologi.

Thor Bendik Weider forklarer at REE Minerals er i gang med et mulighetsstudie, for å påvise at feltet er driftsverdig og lønnsomt.

På den tredjedelen av deres område som har blitt undersøkt så langt, sier Weider at det kan produseres 10.000 tonn med rene metaller hvert år, i over 80 år.

– Sammen med våre kolleger i REN kan dette potensielt forsyne ekstremt mye av Europas behov for sjeldne jordarter. Som mange er klar over, er Europa helt avhengig av Kina for tilgang på disse mineralene, sier Weider.

<-Thor Bendik Weider

Avtroppende styreleder i REE Minerals

Weider forteller at REE Minerals arbeider med å få på plass 100 millioner kroner til det nevnte mulighetsstudiet.

– Om man konkluderer med å starte gruve, vil investeringene komme på flere milliarder kroner, sier Weider.

REN forklarer at deres hovedfokus nå er å sikre risikoavlastningTiltak og strategier som hjelper bedrifter med å redusere eller overføre økonomiske risikoer. til pilotfabrikken, som har et totalbudsjett på rundt 300 millioner kroner.

– Fremstilles som plankekjøring

Alle er imidlertid ikke like fornøyd med prosessen rundt Fensfeltet.

Linn Obrestad er leder for en arbeidsgruppe i bygda Helgja. Her ligger ett av to områder som REN mener er best egnet som industriområde - totalt skal kommunen utrede fire lokasjoner.

– Jeg frykter at dette skal bli et enormt deponi for giftig gruveavfall, sier Obrestad til NRK.

E24 har intervjuet grunneiere som frykter for skogseiendommen sin.

Obrestad sier til VG at hun mener diskusjonen rundt plassering har påbegynt alt for tidlig.

Hun er ikke motstander av gruvedrift, men mener at det ikke har blitt gitt gode nok svar rundt håndteringen av deponi og prosessanlegg:

– Hvordan skal de for eksempel håndtere veldokumenterte problemer rundt prosessvann og avgangsmasser med miljø- og helseskadelige metaller og kjemikalier?

– REN underkommuniserer kraftig utfordringene ved prosessering av malm – det fremstilles hele tiden som plankekjøring, avslutter Obrestad.

<-Linn Obrestad

Lærer, kunstner, og leder for en kritisk arbeidsgruppe i Helgja

– Med bakgrunn i at mineralprosessering av sjeldne jordarter i liten grad er kjent i den
vestlige verden, ser vi absolutt ikke på dette som plankekjøring, svarer Reistad i REN.

Han forteller at deres partnere gjennom laboratorieforsøk har klart å skille ut radioaktiviteten i en egen prosess.

– Dette medfører at verken deponiet eller biproduktene vil være radioaktive, sier Reistad.

Han forteller videre at blant annet resultater fra pågående forskings- og utviklingsprosjekter og pilotfabrikken, vil gi dokumentasjon på spørsmålene Obrestad ønsker besvart.

– REN vil være underlagt svært strenge reguleringer og krav, og er helt avhengig av å
utvikle et forsvarlig konsept for å få driftstillatelse, sier Reistad.

– Helt menneskelig

REN presiserer at ingen av deres foreslåtte industriområder ligger tett på mennesker, men har forståelse for at folk stiller spørsmål.

Reistad forklarer at de vil redusere arealavtrykket til deponiet. Dette ved å bruke det kuperte terrenget til å skjule industriområdet, redusere støy og unngå at overskuddsmasser flyter ut.

– Dette er noe som blir dyttet på utenfra, så jeg tror det er helt menneskelig å reagere. Som grunneier må du plutselig sette deg inn i noe fordi noen har lansert planer på din tomt. Vi må bare si «dette forstår vi, hva kan vi gjøre?», sier kommunikasjonsrådgiver Tor Espen Simonsen.

Kart over Fensfeltet, markert med hvit linje. Området som inneholder sjeldne jordartsmetaller er markert i blått. Foto: Sven Dahlgren / Telemark fylkeskommune

Også REE Minerals har forståelse for folks skepsis, men understreker viktigheten av prosjektet for både Nome kommune, Norge og Europa.

– Vi opplever at våre grunneiere er veldig positive, og flere av dem er aksjonærer i vårt selskap. Mange synes det er viktig at Nome kan utvikle seg med nye arbeidsplasser, og ikke ende opp som en sovende kommune, der folk reiser til Skien og Porsgrunn for å arbeide, avslutter styreleder Weider.

Les også: Det svenske gullrushet