Jaroslava føler seg uønsket: – Svalbard blir stadig mer lik Russland

– Du får følelsen, som utledning, at du ikke er velkommen her på Svalbard mer.

Jaroslava Skorikova har bodd på Svalbard siden 2017, og jobbet i reiselivet i den russiske gruvebyen Barentsburg. Hun har estisk og russisk statsborgerskap.

Hun mener regjeringens svalbardmelding har som mål å redusere antall utlendinger, selv om de har lik rett som nordmenn til å bo på Svalbard.

I den nye forslaget til stortingsmelding foreslår regjeringen en rekke tiltak som vil gjøre det vanskeligere for selskaper på Svalbard å operere med andre lønns- og arbeidsvilkår enn norske.

Skorikova jobber med ekspedisjonscruise.

Om regjeringen får det som de vil, blir det bli krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i reiselivsnæringen på Svalbard. Utlendinger må ha hatt botid på fastlandet i Norge for å motta trygderettigheter.

Ønsker flere norske barnefamilier

I 2009 var 90 prosent av befolkningen på Svalbard norske statsborgere. I 2023 var andelen 72 prosent.

Statistikken bekymrer regjeringen.

Nylig varslet de, gjennom en ny stortingsmelding, at de strammer grepet om øygruppen.

Det politiske målet er at Longyearbyen skal være et norsk familiesamfunn.

– Svalbard er en viktig del av Norge, og det er viktig at det ikke blir for stor ubalanse i hvor mange utenlandske og norske statsborgere det er her, sier svalbardminister og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl til NRK.

Regjeringen foreslår derfor en rekke tiltak som har som mål å lokke nordmenn til øya.

Blant annet foreslår de å legge til rette for et lavt skattenivå, og innføre norsk lønns- og arbeidslovgivning.

• Her kan du lese hele svalbardmeldingen (ekstern lenke)

I tillegg foreslår regjeringen en rekke tiltak som har som mål å begrense utenlandsk bosetting på øya.

Blant annet ønsker regjeringen endringer i trygdeavgiften for utenlandske arbeidstakere uten tilknytning til fastlandet​​.

– Hvor stor andel av befolkningen burde være norske familier?

– Vi har ikke tallfestet det, men vi ønsker å legge til rette for at norske familier ser det som fint å tilbringe noen år på Svalbard – og gjerne blir her lengst mulig, sier justis- og beredskapsministeren.

Dette får lederen i ungdomsrådet til å reagere.

Statistikken som bekymrer

Embla Abild (16) blir tatt imot med stor entusiasme av hundene sine når hun går inn i hundegården rett ved Longyearbyen på Svalbard.

– Jeg elsker å kjøre med hund, sier videregåendeeleven til NRK.

Og 16-åringen er akkurat det Norge ønsker seg på dette lille stedet, 800 kilometer nordøst for Nordkapp.

For Embla Abild er norsk statsborger.

Hun er også leder i ungdomsrådet, og reagerer på regjeringens satsing på å få flere nordmenn til øysamfunnet.

Hun mener norske myndigheter også må være mer inkluderende for utlendinger om de håper at flere unge skal flytte til øygruppen.

– Longyearbyen må være det inkluderende, varme og mangfoldige samfunnet jeg selv har verdsatt og elsket å vokse opp i.

Forelsket seg i samfunnet

Svalbard er unikt i Norge ved at mange utlendinger kan bo og jobbe her uten visum på grunn av Svalbardtraktaten.

Det bor 40 forskjellige nasjonaliteter her, og det er noe av grunnen til at den norske familien Abild trives.

Familien driver reiselivsbedriften Arctic Adventures.

Pappa Jens Abild har bodd på Svalbard i 25 år. Han forelsket seg i øysamfunnet på en tur med folkehøgskolen. Nå er han selv ekspedisjonslærer på folkehøgskolen her.

– Selvfølgelig er det viktig at Longyearbyen er et familiesamfunn, med de rammene og de tilbudene som trengs for at ungene skal kunne trives her, sier Abild.

Han utdyper:

– Men det som har gjort det fint å være her, både før jeg fikk barn og etter at vi ble en familie, er at vi har et stort nettverk av folk som kommer fra stort sett hele verden.

Abild tror det internasjonale samfunnet har vært avgjørende for at familien har blitt så lenge.

– Jo flere med ulik bakgrunn man har, jo flere løsninger får man på problemstillinger. Det driver samfunnet fremover.

– Opplever det som diskriminerende

Jaroslava Skorikova mener norske myndigheters ønske om å begrense utlendingers rettigheter på Svalbard, er vanskelig å akseptere.

– Dette opplever jeg som diskriminerende. Norge kan invitere hvem dem vil, men ikke lage livet vanskeligere for folk fra andre land som bor her, sier hun.

Hun mener også at tiltakene bryter med Svalbardtraktaten.

– Norge fikk suverenitet over Svalbard, mot at de ikke diskriminerte utlendinger.

Hun peker på en rekke tiltak de siste årene som gjør det vanskelig for utlendinger på Svalbard.

– Vi har ikke tilgang på Vipps, vi har problemer med førerkortene våre, og i fjor mistet alle utlendinger stemmerett i lokalstyrevalget, påpeker hun.

Tidligere i år fikk hun omsider tilgang til Vipps siden hun er europeisk. Men folk fra land utenom Europa får fortsatt ikke tilgang.

Hun mener spesielt reiselivsnæringen opplever stadig sterkere restriksjoner. I februar innførte regjeringen nye innstramminger i ferdselsloven til protester fra reiselivsnæringen på Svalbard.

– Dette opplevde jeg også hjemme i Russland, med regler som ingen kan følge, og som ingen vet årsaken til, sier Skorikova.

Nasjonalitet enda viktigere

Terje Aunevik (V), leder for lokalstyret i Longyearbyen, er spent på å se hvilke virkemidler politikerne skal bruke for å få flere nordmenn til Longyearbyen.

– Det sier de jo ingenting om. De sier langt mer om tiltakene knyttet til utlendinger, sier han til NRK.

Aunevik tror nasjonal tilhørighet blir enda viktigere for innbyggerne i Longyearbyen fremover.

– Regjeringen sier for eksempel at de skal se på trygdeordningen og vurdere å differensiere mellom utlendinger og nordmenn. Det kan det bli diskusjoner om.

Han mener det internasjonale samfunnet gjør Longyearbyen mer attraktivt.

– Men mer enn om nasjonalitet, så handler det kanskje om hva slags type mennesker som ønsker å flytte til Svalbard, sier Aunevik.

– Det er folk med driv og energi, og det gir utslag på mange områder.

– På samme måte som i Russland

Jaroslava Skorikova sier flere reiselivsbedrifter opplever å ikke bli lyttet til når lovforslag som gjelder næringen skal på høring.

Hun mener utviklingen på Svalbard ligner mer og mer Russland.

– Det er en opplevelse av falskt demokrati her på Svalbard, på samme måte som det som skjedde i Russland, sier hun.

For reiselivsbedrifter er også påvirket av den nye svalbardmeldingen.

– Man blir bedt om å komme med sin meninger om hvordan reglene blir rundt reiselivet, men ingenting av innspillene våre blir lyttet til av norske myndigheter.

– Når man da i tillegg har mindre rettigheter enn nordmenn og jobber i reiselivsnæringen, så har man i hvert fall ikke noe man skulle ha sagt.

– Svært stor forskjell mellom Norge og Russland

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), sier det er viktig for henne at lokalsamfunnet blir hørt.

– Derfor utsatte vi også høringen om reiselivet på Svalbard, for å gi dem sjanse for å gi tilbakemelding, sier hun.

– Men det er en balanse som er spesiell på Svalbard, der både nasjonale interesser og det å bevare naturmangfoldet på øya er viktig å balansere opp mot næringsinteresser.

Mehl kjenner seg ikke igjen i hvordan Skorikova opplever at demokratiet er på Svalbard.

– Mitt inntrykk er at det svært stor forskjell mellom Norge og Russland. I Norge har vi et folkestyre som også gjelder på Svalbard, og folk har lov å si og uttrykke det de mener, sier hun.

– Utover det lar jeg sammenligningen stå for hennes egen regning.

• Skredet fra Sukkertoppen har preget innbyggerne i Longyearbyen i snart åtte år. Nå prøver de å ta fjellsiden tilbake.

Embla Abild i ungdomsrådet håper samfunnet fortsatt skal være åpent for alle. Både nordmenn, utlendinger, og barn og unge med behov for ekstra oppfølging.

– Noe av det som gjør Longyearbyen så unikt er alle de ulike folkene, som sammen skaper dette unike stedet. Det er viktig for meg at det bevares, og at det ikke blir et A4-samfunn.