Israelerne tar til våpen

3 months ago 28

Hun bråbremser.

Støvet piskes opp og hun peker mot en nabolandsby i det fjerne.

– Der er de arabiske byene, sier den israelske blomsterdekoratøren Naama Gross (47).

Rundt oss er et hav av blomster – røde, hvite, lilla.

– Før kunne vi dra dit, fikse bilen og spise hummus. Nå kan vi ikke det lenger.

Tidligere var å skaffe seg våpen utenkelig for henne, for hun har hatt et håp om at palestinere og israelere kan bo side om side. Nå er frykten alltid der.

– Den fantasien vi hadde om fred og kjærlighet, den sprakk, forteller hun.

Akkurat nå holder hele Midtøsten pusten.

En Hizbollah-topp i Beirut ble tidligere denne uken likvidert i et israelsk missilangrep, og Hamas’ politiske leder Ismail Haniyeh drept i et angrep i Iran. Haniyeah var den som ledet forhandlingene om en gisselavtale i Gaza.

Alt tyder på at Israel også sto bak dette attentatet, selv om de ikke har bekreftet det.

Fordømmelsen blant palestinere og arabiske land har vært stor.

«Hvordan kan megling lykkes når én part likviderer forhandleren til den andre parten?», uttrykte statsminister Mohammed bin Abdulrahman Al Thani i Qatar om Hamas-attentatet.

Konsekvensen er at sinnet mot Israel og de israelske lederne nok en gang er høyt.

Helt siden 7. oktober, da Hamas-krigere stormet ut fra Gaza og drepte 1200 i Israel, har landet vært i beredskap.

Angrepet er blitt betegnet som en enorm israelsk sikkerhetssvikt.

Myndighetene i Israel har i kjølvannet oppfordret sivile til å kjøpe seg våpen.

Bare i løpet av de første to månedene etter Hamas-angrepet, søkte 260.000 om å få bære våpen. Søknadene ble godkjent i rekordfart.

De lempet også på reglene, som gjorde det lettere å få tillatelsen – for noen.

Kriteriene for å få våpen er å være israelsk statsborger, ha grunnleggende kunnskap i hebraisk og medisinsk godkjenning. Listen av krav gjør det nesten umulig for ikke-jøder å få en tillatelse, skriver nyhetsbyrået AFP.

Men en av dem som fikk godkjenning og kjøpte seg våpen, var Naama.

Hun og ektemannen driver en stor gård der de dyrker frem blomster, sentralt i Israel – ikke langt fra okkuperte Vestbredden.

På gården var det også flere gjestearbeidere fra Gaza.

7. oktober forsvant plutselig hennes palestinske arbeidere. Hvor de ble av, aner hun ikke.

– Før jobbet vi alle sammen, vi spiste, vi drakk kaffe. Nå vet jeg ikke lenger. Jeg stoler ikke på noen lenger.

Hun følte at hun ikke var trygg lenger i sitt eget hjem, der hun bor med ektemannen og deres seks barn.

Den tilliten mellom palestinere og israelere som bodde side om side, ble brutt, mener hun.

– Plutselig befant jeg meg alene hjemme med mine barn uten å beskytte dem. Hvis jeg skal bli drept, skal jeg bli drept mens jeg kjemper.

Så går hun og titter inn på rommet til datteren Yael (11).

Ektemannen hennes har selv tjenestegjort i Gaza etter at krigen brøt ut og har vært mye borte.

Politisk beskriver hun seg selv på sentrum-venstresiden i israelsk politikk. Hun misliker statsminister Benjamin Netanyahu sterkt.

Det hun har fryktet mest, er at palestinere skal storme ut fra landsbyene og forsøke å angripe israelske jøder.

Da staten Israel ble opprettet i 1948 ble hundretusenvis av palestinere fordrevet, men noen ble værende i byer rundt om det som i dag er Israel. De er to millioner mennesker og utgjør 20 prosent av befolkningen.

De har israelsk statsborgerskap, og Israel omtaler dem som israelske arabere. Selv vil de fleste av dem bli kalt palestinere.

– Hele tiden er jeg på vakt og planlegger hva jeg skal gjøre hvis noe sånt skjer.

Det er også derfor hun alltid har en 9mm pistol når hun beveger seg utenfor hjemmet.

– Mange palestinere mener at Israel også har skyld i angrepet som skjedde i oktober, at det ble drevet frem etter behandlingen av palestinere i tiår etter tiår?

– Det spørsmålet er fornærmende. Jeg fortalte alltid mine palestinske venner, «nok sutring nå, jeg vet vi har gjort feil. Begge parter har gjort feil, men vi må slutte å være ofre og selv ta grep».

– Palestinerne fikk penger, de fikk muligheter, de kunne gjort noe annet enn å drepe barn.

– Samtidig har mer enn 14.000 palestinske barn blitt drept etter Israel startet å bombe Gaza?

– Før 7. oktober gråt jeg for de barna. Men ikke nå lenger, jeg ser også på dem som mine fiender, og det er det. Jeg har tillit til vårt militære.

Samtidig som regionen og Naama er i høyspenn, har krigen denne uken fortsatt for fullt inne i Gaza, der 39.000 palestinere er blitt drept, ifølge palestinske helsemyndigheter.

Israel nekter journalister å slippe inn, men fra israelsk side av gjerdet er ødeleggelsene åpenbare.

– Krigen er komplisert. Vi forsøker å gjøre det vi må, vi finner tunneler der. Alt som skjer er på grunn av Hamas, sier den israelske soldaten Asaf (29).

Han har selv kriget inne i Gaza og nettopp kommet ut.

Nå står han på et utkikkspunkt Israel har lagd der man kan se over på ødeleggelsene:

Frykten i Israel er at et nytt angrep skal skje.

Det har også preget 46 år gamle Boaz i det sentrale Israel.

– Se her, der borte er de arabiske landsbyene, sier han og peker, sier han fra toppen av en jordhaug.

Automatvåpenet henger over skulderen. Svetten pipler fra panna.

– Akkurat nå er forholdet vårt med dem veldig komplisert.

De aller fleste der er fredelige, mener han.

– Men jeg tror det fremdeles er ekstreme bevegelser der som forbereder seg på å storme ut. Invasjon er den store frykten, sier han.

Også 7. oktober ble et vendepunkt for ham. Han beskriver at han føler seg i konstant overlevelsesmodus.

– Vi følte at hele nasjonen var under angrep, sier han.

På dagtid jobber han som yogalærer og terapeut, men han meldte seg også med i den lokale sivilforsvarsgruppen i landsbyen – og fikk utdelt et våpen.

Boaz mener at det er flere hundre tusen uregistrerte våpen i arabiske byer i Israel, noen av dem ligger like ved hjemmet til Boaz.

Dette er et tall israelske ministre har gjentatt flere ganger, men anslaget er ikke dokumentert.

Også etter 7. oktober har det vært mange som er blitt drept utenfor Gaza:

22 israelere er blitt drept i angrep med palestinske gjerningspersoner på Vestbredden og i Israel, skriver Times of Israel.
Over 500 palestinere er blitt drept av soldater og israelske bosettere, i hovedsak på Vestbredden, melder FN.

I mange år anså Boaz seg som en pasifist.

– Men nå tror jeg ikke lenger på priviligert pasifisme, en som er pasifist til kriger langt unna. Står vi ovenfor en fare og noen vil drepe deg, din familie og ditt folk, er det ingen som forblir en pasifist.

Hans syn på sameksistens, der palestinere og israelske jøder bor side om side, er også endret. Men håpet hans er ikke borte:

– Jeg elsker arabisk kultur, maten, musikken. Separasjonen er idiotisk. Men vi kan ikke ignorere trusselen fra ekstremistisk islamistisk propaganda.

Men det er ikke bare mellom palestinere og israelere det er konflikt, mener han.

– Israel er nå i en intern kamp om landets karakter som en demokratisk og liberal stat. Vi står overfor trusler fra både ekstreme religiøse krefter utenfra og innenfra, mener han.

Han misliker landets statsminister sterkt.

– Hvordan kan dere løse konflikten om land her? Én stat der alle har like rettigheter?

– Det er problematisk, hvis vi blir én stat får araberne majoritet. Blir det da et demokrati om noen år? Blir det liberalt eller kvinnefiendtlig? Nei!

På vei tilbake til huset kjører vi gjennom landsbyen han nå forsøker å beskytte.

Både ytterliggående jødedom og islamisme bekymrer han.

– Radikal religion river oss fra hverandre.

Selv om blomsterdekoratøren Naama valgte å skaffe seg våpen, ønsker hun ikke at enda flere israelere skal gjøre som henne.

– Jeg er redd for det, for hva vil skje etter krigen? Den tanken liker jeg ikke.

Nå har hun ett ønske.

– Det jeg håper nå er at krigen tar slutt, at gislene kommer tilbake.

Hun klamrer seg fremdeles til håpet om at det kan bli en fred mellom palestinere og israelere.

– Jeg prøver å være optimistisk.

Ron Levy bidro i felt til denne reportasjen.

Hva dreier konflikten seg om?

Midtøsten-konflikten refererer til den langvarige og komplekse striden mellom Israel og Palestina, samt andre arabiske naboland. Konflikten har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, men intensiverte seg etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Det var bred internajsonal enighet om å opprette en stat for jøder etter 2. Verdenskrig, men konsekvensen av opprettelsen var at hundretusenvis av palestienre ble fordrevet. 7. Oktober stormet Hamas ut av Gaza og drepte 1200 i Israel og tok med seg 250 gisler tilbake til Gaza.

Hva er Vestbredden?

Vestbredden er et område vest for Jordanelven og Dødehavet, som er en del av det historiske Palestina. Etter 1967-krigen har området vært under israelsk okkupasjon. Vestbredden er sett på som en sentral del av en fremtidig selvstendig palestinsk stat, men er også hjem til mange israelske bosetninger, i strid med internasjonal lov.

Hvordan svarte Israel på 7. oktober-angrepet?

Israel svarte på Hamas-angrepet den 7. oktober 2023 med sitt kraftigste angrep på Gaza noensinne, som involverte omfattende luftbombing, rakettangrep og en bakkeinvasjon av soldater. Dette svaret hadde som mål å ramme Hamas' infrastruktur og militante, men resulterte i tusenvis av palestinske ofre, noe som ytterligere eskalerte konflikten og den humanitære krisen i regionen.

Hvordan har situasjonen i Vestbredden endret seg siden angrepet?

Volden i Vestbredden, som allerede var økende før krigen, har økt betydelig siden 7. oktober. Det har vært flere som er blitt drept, både blant palestinere, forårsaket av israelske bosettere og soldater, og blant israelere, forårsaket av palestinske angrep. Dette har bidratt til en generell økning i spenningen og usikkerheten i området.

Read Entire Article