En ansatt ved den iranske ambassaden på Frogner i Oslo kommer inn i rommet og tenner to lys.
For en uke siden slapp israelske bombefly minst 80 tonn med sprengstoff over seks boligblokker i Libanons hovedstad Beirut.
Der, i en bunker under bakken, befant Hizbollah-leder Hassan Nasrallah seg.
En av Irans aller viktigste allierte i Midtøsten ble drept, sammen med et ukjent antall sivile. Nå, som følge av en spiral av eskaleringer, står Midtøsten på kanten av stupet.
– Drapet på Nasrallah var et stort tap, sier Irans ambassadør til Norge, diplomaten Alireza Yousefi og folder hendene:
– Vi mistet en av våre nære venner, men vi stoler på Gud og tror Nasrallahs metoder og ideer vil leve videre med hans arvtager.
Nasrallah ledet Hizbollah i mer enn 30 år. De er en av verdens tyngst bevæpnede ikke-statlige aktører, en militsgruppe så dypt støttet av Iran, at de blir sett på som landets forlengede militære arm.
Irans langsiktige strategi har vært at Hizbollahs våpen skal avskrekke Israel fra å angripe Iran direkte.
Men er denne strategien i ferd med å rakne?
Øyeblikket Midtøsten er inne i akkurat nå, er beskrevet som et av de farligste, mest intenst brennbare øyeblikkene i regionen på mange tiår.
Det delikat balanserte maktforholdet mellom Iran og Israel, regionens verste fiender, kan nemlig være i ferd med å tippe.
Den tungt bevæpnede Hizbollah-militsen i Libanon er tilsynelatende betydelig svekket. En rekke israelske angrep har de siste ukene rammet gruppen hardt:
- En stor del av deres lederstruktur er metodisk drept og utradert av Israel.
- Kommunikasjonssystemene deres, med personsøkere og walkie-talkier, har gått i luften, etter at eksplosiver ble plantet i batteriene. Angrepene skadet over 3000 mennesker. Hizbollah hevder Israel sto bak, Israel har avvist det.
- Siden forrige mandag har Israel satt i gang en svært intens bombekampanje i Libanon. Nesten 2000 libanesere er drept, og over 9000 er skadet. Hvor mye av Hizbollahs militære infrastruktur som er skadet er uvisst.
- Forrige fredag drepte Israel Hassan Nasrallah, Libanons mektigste mann gjennom årtier.
- Mandag denne uken startet israelske styrker bakkeinvasjon av Sør-Libanon.
Selv om denne eskaleringen har pågått over lang tid, har iranske myndigheter og militære holdt seg i relativ ro de siste ukene.
Men på tirsdag kom motangrepet:
Iran sendte 180 raketter mot mål i Israel, et av de kraftigste missilangrepene mot Israel i landets historie.
VG spør ambassadøren hvorfor Iran valgte å angripe nå, etter å ha holdt tilbake så lenge.
– Vi har praktisert maksimalt tilbakeholdenhet i denne farlige situasjonen over tid. Iranere er kjente for å ha stor tålmodighet, sier Yousefi, og fortsetter:
– Men Israel har drept våre allierte, blant annet Hamas-lederen inne i Iran. Vår ambassadør i Libanon ble skadet i personsøkerangrepet. Så drepte de vår allierte Nasrallah. Nå er tålmodigheten vår slutt.
– Men tror du ikke Iran nå bare har gjort det Netanyahu ønsket? Ved å angripe Israel, har dere gitt Israel enda en grunn til å angripe Iran direkte med amerikansk støtte?
– Israel hører ikke på noen, de bryr seg ikke om internasjonal lov eller menneskelige verdier. Hvordan kan vi stoppe dem? Israel må stoppes. Det er på tide at vi bruker vår rett til selvforsvar og stopper dem.
– Frykter du Israels respons?
– Nei, ikke i det hele tatt. Vi tror på Gud, vår nasjonale kapasitet og våre militære styrker. Angriper Israel nå, vil Iran svare enda sterkere enn sist gang. Svaret vårt vil være sterkt og proposjonalt. Hvis de tar våre sivile fasiliteter, vil vi angripe deres fasiliteter.
Foto: Ammar Awad / Reuters
– Da Iran angrep Israel, deltok USA i nedskytingen av deres missiler. Er Iran i en krig også med USA nå, mener du?
– Nei, dette er ikke en direkte krig mellom USA og Iran, og vi advarer USA om å blande seg.
– Men vil du si at Israel og Iran nå er i krig? Vil du bruke det begrepet?
– Det ser ut som dette er en ekte krig. De angriper våre nasjonale interesser, dreper våre gjester her i Iran. De har en aggressiv politikk mot oss.
– Tilhengere av Israel, og en rekke vestlige land, sier at deres åpne støtte til Hamas, og tette samarbeid med Hizbollah, er «støtte til terrorisme». Hvordan ser du slik retorikk?
– Vi bryr oss ikke om hvordan de ser på Hamas og Hizbollah og andre motstandsgrupper. Disse gruppene har så stor støtte i regionen for deres motstand mot Israel. De kjemper for deres legitime rettigheter, basert på internasjonal lov.
Til VG sier ambassadøren at de er åpne om og stolte av å støtte militsgruppene i regionen, som Hizbollah og Hamas, selv om «gruppene er selvstendige og tar sine egne valg uavhengig av Iran».
– Hizbollah har, som respons på Israels angrep på Gaza, sendt raketter mot nordlige Israel. 60.000 sivile israelere har flyktet. Forstår du deres frykt for at en rakett fra Hizbollah skal treffe deres hjem?
– Hizbollah angrep Israel, som støtte til det undertrykte folket på Gazastripen. Hizbollah har rettet sine våpen mot militære mål.
– Hva er løsningen på den farlige voldsspiralen Midtøsten nå er inne i?
– En permanent våpenhvile i regionen. Det er det vi vil. Vi holdt tilbake fra å svare militært mot Israel, da de drepte Hamas-lederen i Iran. Vi holdt igjen fordi det var håp for våpenhvile i Gaza.
– Men hvor langt kan denne voldspiralen gå?
– Israel gjennomfører sine egne kriminelle handlinger og overgrep med grønt lys fra flere vestlige land, som USA. Alle motstandsgruppene i regionen er klare på at de angriper for å forsvare de uskyldige menneskene i Gaza. Med en permanent våpenhvile vil situasjonen i regionen roe seg, sier Yousefi, før han avslutter:
– Det er ikke politisk vilje i Israels regjering eller fra amerikanske myndigheter. USA kan stoppe Israel hvis de vil. Det handler om mangel på politisk vilje, enkelt og greit.
VG har spurt Israels ambassadør om et liknende intervju, men de sier de ikke har tid til VG.