Hun har latt seg fascinere av både sommerfugler og småfugler hittil i sommer, men mauresvermeren hadde Christine Karijord aldri sett før.
– Jeg lagde en sen middag, så roper mannen plutselig at jeg må komme og se.
Hørte summelyder
Christine gikk ut på verandaen i Bodø, og så et insekt på størrelse med en kolibri.
– Den har pels og vingene har fjær, beskriver Karijord.
Det store og merkelige insektet lagde en summelyd, men Christine lot seg ikke skremme.
– Jeg dro etter med kameraet. Den måtte være sulten der den kjørte en lang snabel i blomsten.
Ikke farlig
Insektet Christine har sett er en mauresvermer. Det er en type sommerfugl som tilhører familien tussmørkesvermere.
Forsker Paul Eric Aspholm ved NIBIO i Pasvik beskriver den slik:
– Kjempeflott dyr. Den er akkurat som en liten kolibri. De står stille også summer de. Også bruker de snabelen ut og inn i blomstene for å finne seg nektar.
Mauresvermeren kjennetegnes med en kraftig og pelsaktig kropp. Vingespennet kan bli mellom 6–8 cm, og den kan fly opp mot 20 km/t.
– De gjør ikke oss mennesker noe farlig. De er egentlig av våre gode venner, forklarer Aspholm.
Kommer den i svermer?
– Nei, dessverre vil jeg si. Det hadde vært en fantastisk opplevelse å se 200 av dem på verandaen.
Flere arter trekker nordover
Å oppleve en mauresvermer nord for Dovre er ikke hverdagskost. Insektforsker ved NTNU vitenskapsmuseet i Trondheim, Frode Ødegaard, har selv observert mauresvermeren på Østlandet, men aldri så langt nord.
Ødegaard forklarer at det egentlig er litt for kaldt klima for mauresvermeren så langt nord, men at det endrer seg hele tiden.
I tillegg ser man en økning i antall arter som egentlig holder til i sørligere strøk, men som nå trekker nordover.
– Det er ganske mange insekter som har kommet nye inn til Norge, og som er blitt vanligere i Norge på grunn av varmere klima.
Dermed kan man gjøre spesielle observasjoner, som mauresvermeren. Samtidig har det andre konsekvenser at arter kommer og går.
– Det kan jo gå ut over pollinering og andre økosystemfunksjoner for eksempel. De har jo nytteverdi både for folk og natursystemer.
I artsdatabanken kan man følge artskartet for å se hvor mauresvermeren er observert.
Kom tett på
Tilbake på verandaen har Christine kommet tettere og tettere innpå besøket sitt. Hun følger den med kamera, der den flyr fra blomst til blomst.
– Dette har jeg aldri sett før, ikke på internett en gang.
Men til og med en mauresvermer viser seg å ha en intimsone.
– Til slutt traff den meg i hodet med vingene og jeg hylte på terrassen.
Etter en times tid på besøk hos Christine, tok mauresvermeren turen videre.
Publisert 20.07.2024, kl. 22.48