Ikke senk standarden

Kjære kvinner, dere må ikke senke standarden deres. Kjære menn, dere må ikke bare ta dere sammen.

Det er selvsagt kjipt og sårt når menn og kvinner som ønsker å være i forhold eller få seg et ligg, ikke møter noen som ønsker det samme. Det er selvsagt også en utfordring at vi stadig blir flere eldre og færre i arbeidsfør alder.

Betyr dette at kvinner må senke standarden sin, menn må ta seg sammen og at alle bare må «ta samfunnsansvar» og poppe ut den ene ungen etter den andre? Nei!

Vi bør alle ha forventninger til en eventuell partner. Vi ser for oss et menneske å tilbringe resten av livet med.

Jeg nekter å tro at noen virkelig ønsker seg et samfunn der både menn og kvinner går inn i langvarige forhold og tenker «Ja, ja, han/hun er vel grei nok.» Da ønsker vi oss et samfunn med en drøss ulykkelige par.

Jeg blir sint og oppgitt når kvinner blir bedt om å senke standarden og får skylden for at en majoritet av menn ikke får pult og at fruktbarheten er rekordlav.

Jeg blir imidlertid vel så sint og oppgitt når menn får beskjed om å ta seg sammen. Det høres ut som om majoriteten av mannfolka i dette landet er noen jækla nek, håpløse og uattraktive for kvinner. Slik er det ikke.

Er du en av dem som mener kvinnene må senke standarden? Hva er det den standarden indikerer? Jo, kvinner vet det finnes mange bra mannfolk der ute som det er verdt å jakte på.

Det er rett, rimelig og sunt å ha ønsker og forventninger til den du skal tilbringe tid med. I en tinderifisert datingkultur må du ta med at det kreves en viss åpenhet, noe tidsbruk og rom for kluss og surr.

Du må kunne vite om den du tekster med, eller møter for første, andre eller tredje gang, møter ønskene og forventningene dine. Verken bildene, den første meldingen eller det første møtet er nok til å avgjøre det. Mange av oss er ikke så rolige, åpne, morsomme og avslappede på første date.

Ellers er det mye prat om at kvinner ikke velger menn med lavere status enn dem selv. Det blir påstått at kvinner har en manglende evne til å velge partnere, eller er kresne og snobbete. Jeg tror ikke status er en avgjørende faktor for noen. Jeg er ganske sikker på at personlige egenskaper og kjemi står høyere.

To alternative forklaringer:

1: Menn blir ikke valgt bort på bakgrunn av status, men ut fra hvordan de møter eventuelle begrensninger, takler livet og den statusen de har.

2: Menn blir ikke valgt bort på bakgrunn av status, men ut fra hvordan de opplever, forholder seg til og takler å være i et forhold hvor kvinnen har best økonomi.

La det være klinkende klart at disse to forklaringene også kan gjelde for kvinner.

Noen ting kan likevel være verdt å se nærmere på.

Når det gjelder forklaring én, er det slik at menn oftere kan slite med å komme inn på drømmestudiet fordi de ikke har karakterene de trenger. Dette handler ikke om at kvinner er smartere enn menn, men at vi har en skole som er mer tilpasset jenter enn gutter.

Når det gjelder forklaring to, er det ikke bare menn som synes det er vanskelig å ha dårligst økonomi.

Jeg tror majoriteten av oss, menn som kvinner, setter pris på å være mest mulig likestilte, også når det gjelder økonomi. Imidlertid har menn tradisjonelt sett hatt en forventning om å være forsørgeren i forholdet.

En siste ting før vi går inn for landing. Det er fascinerende hvordan det er kvinnen, som enkeltindivid eller gruppe, som får ansvaret for å ordne opp og redde dagen. Blant annet ved å få flere barn, slik at vi også i fremtiden skal kunne ha et velfungerende samfunn.

Hvorfor skal problemet løses av halve befolkningen, når resultatet man ønsker, vil gagne hele befolkningen? Er det ikke da naturlig å prate om hvordan vi sammen skal løse problemet, for at vi skal få et best mulig samfunn for alle?

Det er ikke kvinnens skyld at fødselsraten er lav, og det er heller ikke kvinnens ansvar å fikse det. Den rekordlave fruktbarheten er en stor utfordring, og det kan være vanskelig å vite hva som kan bidra til å løse den.

Alle kan ikke få barn, og det er heller ikke slik at alle vil ha barn, og det må være greit. Barna som kommer til denne verden skal være ønsket, og de skal merke det fra dag én. Så nei, alle skal ikke få barn, koste hva det koste vil. Det tjener ikke enkeltindividet, ei heller samfunnet.

Så ligg gjerne sammen i sommer, men ikke fordi Trygve Slagsvold Vedum ba dere om det eller fordi Mads Larsen mener de lave fødselstallene er så alvorlige at kvinner må endre måten de dater på.

Få gjerne barn, men ikke fordi du/dere føler dere må eller fordi Erna ba dere om det, men fordi dere gjerne vil bli foreldre.

Fortsett å ha ønsker og forventninger til en partner. Vi fortjener å være i gode forhold og det finnes nok dritbra mennesker der ute.