Hyller egen lakseskatt: – Riktig

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener det var riktig å innføre lakseskatten for snart to år siden. – Ble kanskje ikke så hardt som det ble fremstilt, sier han.

For snart to år siden varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) en ny grunnrenteskatt på oppdrett. Han viser til ferske auksjonsresultater og investeringsvilje i bransjen og mener at det var riktig å innføre skatten. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Finansministeren legger en utskrift på møteromsbordet foran seg.

Det er en kronikk om uttrykkene som ble brukt i debatten rundt den omstridte lakseskatten fra 2022.

Uttrykkene er merket med gul markeringstusj: «Ran av kysten», «rasering av kysten», «lysene slukkes på kysten», «kroken på døren», «arbeidsfolk tvinges til å henge arbeidsdressen på kroken», «kniv i ryggen mot småbedrifter».

Advarslene var overdrevet, mener Vedum. Snart to år etter at han varslet grunnrenteskatten på oppdrett har han følgende konklusjon:

– Jeg mener det var riktig, det vi gjorde.

Ifølge Vedum var bransjen dominert av fem-seks store oppdrettsselskaper som satt igjen med en stadig større andel av inntektene, og halvparten av utbyttet gikk ut av Norge.

Regjeringen ønsket en annen fordeling.

– Mer skulle komme kysten til gode, sier Vedum.

Han mener at skattepengene fra oppdrettsbransjen også vil komme vanlige folk til gode. Fra høsten skal barnehageprisen ned fra 3.000 til 2.000 kroner, og 1.500 kroner i små distriktskommuner.

– De inntektene kommer ut til norske barnefamilier i august.

Mener auksjon viser investeringsvilje

Vedum tolker forrige ukes auksjon for ny oppdrettskapasitet som et tegn på at bransjens advarsler var overdrevne.

– Det ble en tøff runde med veldig sterke ord, sier Vedum.

– Derfor er det bra det vi ser nå. Den første ordentlige auksjonen etter at stormen sto på som verst ble avsluttet i forrige uke. Der betalte bransjen 5,3 milliarder kroner, sier Vedum.

Snittprisen var 305.000 kroner per tonn oppdrettskapasitet. I en auksjon i 2020 var snittet 220.000 kroner, ifølge finansministeren.

Det ble også holdt en auksjon da debatten stormet som verst i 2022 der prisen var 154.000 kroner per tonn, men den holder Vedum utenfor.

– Tross alle medieutspill og all støy, så ser du på de reelle tallene at snittprisen i dag er vesentlig høyere enn i 2020, sier statsråden.

– Det viser en enorm investeringsvilje.

Vedum peker også på Norges Banks regionale nettverk, som sier at kystregionene løftes av høy aktivitet i energibransjen og høyere investeringsvilje i fiskeindustrien.

Pengene fra auksjonen går inn i Havbruksfondet, der regjeringen har tatt grep, påpeker han.

– En større del av de pengene som dyktige oppdrettsselskaper har betalt, kommer tilbake til kommunen og fylket. De vil sitte igjen med 55 prosent i stedet for 40 prosent, sier Vedum.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Mener investeringene kom likevel

Statsråden strør en haug papirer på bordet foran seg. Det er oppslag om investeringer i bransjen den siste tiden.

• Nova Sea bygger slakteri til to milliarder på Lovund
• Nordlaks bruker 400 millioner på smoltanlegg i Nusfjord
• Salmar bruker en halv milliard på et forskningsanlegg
• Grieg Seafood investerer i videreforedling på Gardermoen
• Cermaq bygger nytt smoltanlegg i Hasvik
• Helgeland Smolt bygger nytt smoltanlegg i Meløy til om lag en halv milliard

Vedum mener dette viser at det ikke ble noe av advarslene fra bransjen om at investeringer ville bli droppet på grunn av lakseskatten.

– Når du ser auksjonen sist uke, så er det vesentlig høyere nivå enn i 2020. Og så ser du her mange gode oppslag om dyktige folk i næringen som investerer og skaper verdier, sier Vedum.

– Dette ble kanskje ikke så hardt som det ble fremstilt.

Kritisk til Sjømat Norge

Vedum mener at de store oppdrettsselskapene har mye penger, og er villige til å bruke dem.

– De satte nok mange prosjekter på vent, også for å skape en stemning om at investeringer skulle utsettes, og skape uro rundt dette. For meg var det også litt irriterende at det sikkert var bonanza blant norske PR-selskaper, sier statsråden.

Han opplevde at bransjeorganisasjonen Sjømat Norge kjørte en hard linje, i håp om å stanse hele skatten.

– Jeg synes de gjorde en dårlig jobb for sin næring. Jeg opplevde at mange mindre oppdrettere og ordførere langs kysten snakket med innestemme. Jeg var opp og ned langs kysten, og regjeringen lyttet og gjorde mange endringer, sier Vedum.

– Lage mest mulig dommedag

Vedum sier at han er opptatt av å ha et godt forhold til Sjømat Norge fremover, men byr på et lite stikk.

– Det er lov til å være uenig, men de hadde bestemt seg for at de hadde kraft nok til å stanse skatten. Da var det om å gjøre å svartmale mest mulig og lage mest mulig dommedag.

Men Sjømat Norge, oppdretterne og ordførere som advarte mot skatten klarte ikke å snu regjeringen.

– Vi mente det var rett. Da må man tåle litt støy, sier Vedum.

Statsråden tviler på om Høyre-leder Erna Solberg vil reversere skatten ved et eventuelt regjeringsskifte neste år.

– Jeg tror det kommer til å bli ganske krevende, selv om hun sier det hele tiden, sier Vedum.

Sjømat Norge: – Bomskudd

– Det var ikke kun Sjømat Norge som mente lakseskatten var dårlig utredet og et bomskudd, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Langeland i Sjømat Norge i en kommentar.

Hun viser til at Sp-statssekretær og tidligere ordfører for Senterpartiet i Salangen, Sigrun Wiggen Prestbakmo, omtalte lakseskatten som «et ran av kystsamfunnene». En tidligere Sp-fylkesvaraordfører i Trøndelag ville se på nytt på skatten og forankre den bredt i Stortinget.

– Det skjedde ikke. Hele 8 av 10 høringer som ble levert Vedum var kritisk til hele eller deler av forslaget, sier Langeland.

– Istedenfor å skylde på Sjømat Norge, bør Vedum heller lese sitt eget partiprogram og lytte til egne, dyktige tillitsvalgte i distriktene og langs kysten som gikk til valg på å ikke innføre grunnrente på havbruket. Mange føler seg lurt.

Hun viser til en fersk rapport fra NHHS Consulting, hvor det hevdes at betydelige milliardinvesteringer fortsatt er kansellert, nedskalert eller utsatt etter skatten.

En annen rapport viser stor økning i utgifter til konsulenter, rådgivere og byråkrati, noe regjeringen har sagt at den ønsker mindre av, påpeker organisasjonen.

– Nå må Vedum rydde opp, sier Langeland.

Kommunikasjonsdirektør Kristin Langeland i Sjømat Norge, her sammen med direktør Geir Ove Ystmark. Foto: Siv Dolmen

– Rammer jo også næringen

Oppdrettsnæringen har fått mye kritikk etter utfordringer med lakselus, rømninger og dyrevelferd.

– Det er fiskeriministeren som har ansvaret for det, sier Vedum.

– Det er utrolig viktig at næring og myndigheter har tillitsfull og god kontakt, for det rammer jo også næringen selv hvis det blir for mange slike oppslag knyttet til dyrevelferd, rømming eller lakselus, sier finansministeren.

– Men dere deler ut ny kapasitet og tar ikke noen nye grep?

– Vi har jo et trafikklyssystem for oppdrettsnæringen. Men om man skal justere det, det må fiskeriministeren svare på.

– En rekke lakseelver er stengt, med store konsekvenser for lokale elvelag. Miljødirektoratet peker på oppdrett og klimaendringer. Er det greit at situasjonen i lakseelvene er sånn?

– Det er det ingen av oss som ønsker. Derfor er det viktig at både fiskeriministeren og klima- og miljøministeren går skikkelig inn i dette.