Hvorfor i all verden skal hun kutte nå?

Se for deg at du akkurat har kommet hjem fra en fem år lang reise i verdensrommet, uten kontakt med folk på jorden. Du har ikke lest nyheter.

I morgen tidlig starter du i ny jobb, som sentralbanksjef i Norges Bank.

Utpå kvelden får du levert et ark med nøkkelinformasjon om hvordan det står til i norsk økonomi akkurat nå. På arket står det:

• Lønnsvekst: 5,2 prosent.
• Arbeidsledighet: 1,9 prosent.
• Prisvekst: 3,0 prosent.
• Vekst i fastlandsøkonomien: 0,2 prosent.

Ingen ville valgt rentekutt

Kort oppsummert er dette tall som viser et bra aktivitetsnivå i norsk økonomi, kanskje med unntak av veksten i fastlandsøkonomien (prognosene sier for øvrig at den skal kraftig opp neste år).

Og da har jeg ikke engang nevnt at prisen på én euro nå er 11,5 kroner mens prisen på én dollar er 10,5 kroner. Dette er historisk lave nivåer for kronen.

På onsdag skal du lede ditt første rentemøte i Norges Bank. Basert kun på nøkkeltallene på arket, hva er riktig beslutning? Sette renten opp, ikke gjøre noen ting eller sette renten ned?

De aller fleste økonomer ville sannsynligvis valgt ett av de to første alternativene. Ingen ville valgt rentekutt.

Sterk oppfatning om at renten skal ned

Å tre ut av romraketten rett før man starter på jobben som sentralbanksjef ville selvfølgelig aldri skjedd i det virkelig liv, men det er likevel et interessant tankeeksperiment.

Fordi selv om tallenes tale er klar, eksisterer det likevel en ganske sterk oppfatning «der ute» blant folk om at renten snarlig skal ned. Og at når den først settes ned, vil det komme kutt på løpende bånd. Mange som har levd med relativt høye renter i halvannet til to år virker å klamre seg til håpet om at ting snart skal bli «bedre».

Det spørs.

For selv om rentekostnadene til alle med boliglån har skutt i været de siste to årene, er det lite i det store bildet som i det hele tatt hvisker om snarlig rentekutt. Tvert imot er det noen få økonomer som nå åpner døren ørlite på gløtt for en aller siste renteheving denne uken.

En slags «grande finale» etter to år med det som mange har opplevd som den reneste renteterror.

Listen med motargumenter er lang

For listen med motargumenter mot snarlige rentekutt begynner å bli lang.

For det første er kronekursen fortsatt svak. Den ligger stadig vekk rundt historisk lave nivåer. Det påvirker oss på flere måter. Den ene måten er at eksportbedriftene våre får veldig godt betalt for alt de selger til utlandet, som gir god lønnsomhet i disse bedriftene. Det er også en del av grunnen til at lønnsoppgjøret havnet så høyt denne våren.

Samtidig koster alt vi importerer fra utlandet mer. Det har bidratt til å presse opp prisveksten her hjemme. Denne effekten har riktignok roet seg, men Handelsbanken peker i en fersk rapport på at prisveksten for norskproduserte varer og tjenester nå har bitt seg fast på høye nivåer – som også henger sammen med det svært sterke lønnsoppgjøret.

«Ingen» utlendinger vil jobbe her

I tillegg gjør den svake kronen det vanskeligere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft, fordi de får dårligere betalt her enn på lenge. Arbeidsledigheten ligger fortsatt rundt 2 prosent, som er historisk lavt. Arbeidsmarkedet er presset, med mange ledige stillinger – spesielt innenfor helse og omsorg.

For å få kronen på et bedre spor er vi nødt til å vente til andre land kutter renten, før vi kan kutte renten her hjemme. Pengene flyter som kjent til landene der renten er høyest, og kutter vi renten nå vil kronen sannsynligvis bli enda mindre verdt.

På vei inn i krigsøkonomi

En ny faktor som peker seg ut, er at verden er på vei mot en slags krigsøkonomi.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 har pekt på dette ved flere anledninger, og viser til at de store trendene med deglobalisering, opprustning og hjemflagging av produksjon vil påvirke verdensøkonomien i mange år fremover.

Det fører med seg økte investeringer i mange land, og økt offentlig pengebruk. Også her hjemme.

Den amerikanske sentralbanken har økt sine anslag på hva de tror rentenivået vil være på lengre sikt. Den nye normalen vil være et høyere rentenivå enn det vi var vant til i tiårene hvor vi kunne hente gevinster fra økt globalisering og nedrustning, mener hun.

Norge er trolig ikke et unntak i denne sammenhengen.

Tåler rentehevingene

Gang på gang ser vi at norsk økonomi har tålt den lange rekke med renteøkning godt. Overraskende godt, skal vi tro sentralbanksjef Ida Wolden Bache selv. Boligmarkedet, som er en god temperaturmåler for privatøkonomien i de tusen hjem, er sterkt. Bankene melder om stor pågang på finansieringsbevis, og kupping av boliger før visning.

En god lønnsvekst og et solid arbeidsmarked der de aller fleste er i jobb, gjør at mange nordmenn fortsatt har en god privatøkonomi- selv om det også finnes tusenvis av familier som nå sliter.

På torsdag tror mange at Norges Bank kommer til å skyve det første rentekuttet lenger frem i tid, kanskje helt til neste år. Noen mener også at det ligger en viss fare for en overraskende, siste renteheving.

Det er kanskje på tide å endre spørsmålet fra «når kommer det første rentekuttet» til «hvorfor i all verden skal vi kutte renten nå?».