Hvordan kan vi få ned sykefraværet i Norge? Her er ekspertenes råd

1 month ago 15

Hva kan vi gjøre med det høye sykefraværet i Norge? Hjelper det å kutte i sykelønnsordningen eller gi bedre hjelp til psykisk syke?

Rådene spriker og kan skape uenighet. Forskning.no har samlet trådene: Vi har spurt 7 eksperter, om hva de vil trekke frem som løsninger for å få ned sykefraværet.

Grep 1: Se på sykelønnsordningen

En av mulighetene er å se på sykelønnsordningen, sier noen av dem forskning.no har snakket med.

Men nesten alle grepene man kan gjøre med sykelønnsordningen er veldig kontroversielle, mener økonomen Simen Markussen. Han er direktør ved Frischsenteret.

– Det kanskje minst kontroversielle ville være å gjøre noe med arbeidsgivers finansieringsansvar, mener han.

Det kanskje minst kontroversielle man kan gjøre for å få ned sykefraværet er å gjøre noe med arbeidsgivers finansieringsansvar, mener Simen Markussen.

Arbeidsgiver betaler nå sykefraværet kun de første 16 dagene, deretter betaler staten.

Sysselsettingsutvalget, et utvalg som besto av partene i arbeidslivet og faglige eksperter, drøftet i 2021 en ny finansieringsmodell for å redusere langtidsfraværet.

Modellen innebar at arbeidsgiverperioden ble redusert til 12 dager, mot at arbeidsgiver skulle dekke ti prosent av sykepengene når arbeidstakeren hadde vært sykmeldt i tre måneder.

Slik kunne arbeidsgiver få mer å tjene på å få langtidssykmeldte tilbake i på jobb.

LO har åpnet døra

– Den gang satte LO ned foten for dette forslaget. Nå har de snudd og åpnet døra på gløtt, sier Markussen.

Han tror derfor at det er en viss mulighet for at det kan bli noe av.

– Dessuten tror jeg det er et grep som ville gitt effekt, sier Markussen.

Ulf Andersen, statistikksjef i Nav, tror også at det kunne vært lurt å gi virksomhetene et insentiv for å få folk tilbake på jobb.

– Forskere som har sett på effekten av karens, viser at den er omtrent null, forteller Ulf Andersen.

Det er de lange fraværene som betyr mest i Norge. Det at du er borte fra jobben i månedsvis, ikke bare i fem dager, minner han om.

– Vi vet at jo lenger du er sykemeldt, jo større er risikoen for å falle ut av arbeidslivet.

Grep 2: Mindre lønn ved sykefravær

Et annet grep Markussen tror ville hatt effekt, er å gjøre noe med lønna vår ved sykefravær.

I dag får vi full lønn under sykdom. Ifølge Simen Markussen er det få, om noen, andre land som gjør det. Derimot har mange arbeidstakere likevel full lønn under sykdom fordi de har det i sine tariffavtaler.

Noen land, for eksempel Sverige, har innført karensdager. Der må arbeidstakerne selv dekke inntektstapet første sykedag. Deretter, fra dag 2 - 14, får de sykepenger fra arbeidsgiver tilsvarende 80 prosent av lønnen - uansett hvor mye de tjener.

Mange argumenterer for at vi må innføre det samme i Norge for å få ned sykefraværet.

Andersen er ikke enig.

– Forskere som har sett på effekten av karens, viser at den er omtrent null. Vi får ned korttidsfraværet, men til gjengjeld blir folk borte lenger. Når du først har tatt en karensdag holder du deg hjemme til du er helt sikker på at du er frisk fordi du ikke vil utløse en ny karensdag.

Nettoeffekten blir derfor omtrent null.

– Det er for kontroversielt

Markussen foreslår å redusere lønna til 90 prosent. Han tror imidlertid ikke at dette vil skje nå. Det er for kontroversielt.

Men forskning viser at det kunne hatt effekt for å få ned sykefraværet, mener han.

– Det finnes en del studier fra andre land som har gjort slike endringer. Resultatene spriker litt, men flere ser effekt. Jeg vil gjette på om du kutter sykelønna fra 100 til 90 prosent vil sykemeldingene reduseres med et sted mellom 6-7 prosent, sier han.

– Vil ramme skjevt

Solveig Osborg Ose er seniorforsker i SINTEF og forsker på sykefravær.

Hun mener at det vil ramme skjevt dersom folk får mindre lønn når de er sykemeldt.

– De som bruker sykelønnsordningen mest, vil få de største konsekvensene. Det er ansatte i pleie- og omsorgstjenesten og i barnehager. De har ganske lav lønn og vil få det vanskeligere økonomisk om de taper penger på å være syke.

Man vil risikere at ansatte går på jobb selv om de er syke fordi de ikke har råd til å tape inntekt.

– Dette kan ende med lengre sykefravær enn om de hadde vært hjemme og blitt friske.

– Jeg har mye mer tro på at vi kan få ned sykefraværet, særlig i kommunal sektor der det er høyt, ved å finne løsninger slik at de ansatte får bedre arbeidsforhold og lavere arbeidsbelastning.

Grep 3: Arbeidsmiljø – «en lavthengende frukt»

Cathrine Haugene Ljoså er avdelingsdirektør i STAMI - Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Hun mener også det er stort potensial for å få ned sykefraværet ved å jobbe med arbeidsmiljøet.

– Man må undersøke hva som er utfordrende ved arbeidsmiljøet i den enkelte bransjen og jobbe systematisk med det. Det er viktig at dette kommer fra ledelsen, sier hun.

Videre er det viktig å ha en klar forståelse av hva et godt arbeidsmiljø betyr, mener Ljoså. Det handler om den jobben man gjør.

For eksempel scorer frisører høyt på motivasjon og tilfredshet med jobben. Det er likevel flere utfordringer med arbeidsmiljøet i yrket.

– De står hele dagen, jobber mye med armene over skulderhøyde, de utsettes for kjemikalier, og jobber mye med vått arbeid og er utsatt for hudplager.

En av tre som har vært sykemeldt oppgir at det var arbeidsrelatert i SSBs levekårsundersøkelse.

- Folk blir sykemeldte av mange forskjellige årsaker og det er ikke alt som er lett å gjøre noe med. Men det arbeidsrelaterte er egentlig en lavthengende frukt.

Leger er ikke effektive portvoktere

Fastleger står for de fleste sykemeldinger. Men de er ikke effektive portvoktere. Det lønner seg for dem å ha korte konsultasjoner og mange prosedyrer, skrev forsker Arnstein Mykletun i en kronikk i Aftenposten nylig .

Det lønner seg ikke å bruke mye tid på å følge opp sykemeldte.

Marte Kvittum Tangen er leder for Norsk forening for allmennmedisin.

Hun synes det er viktig å få frem at sykefraværet ikke bare handler om fastlegene.

– Samtidig er vi opptatt av å øke vår kompetanse i sykemeldingsarbeidet og styrke den portvokterrollen vi fastleger er satt til å ha.

– Man skal ikke komme til fastlegen med et krav om å få noe som utgangspunkt, sier Tangen.

Tangen sier at Norsk forening for allmennmedisin kan ønske seg mer støtte til hvordan å styrke portvokterrollen.

Hun sier de gjerne vil jobbe videre med prosjektet «bærekraft på legekontoret», med å utvikler kurs i regi av Senter for kvalitet i legekontor og med å samarbeide mer med rådgivende overleger i NAV.

Folk blir faktisk syke

For å få ned sykefraværet må man se på flere tiltak, sier Tangen.

– Vi må se på arbeidsplasser, ledelse, om vi utdanner folk i samsvar med de behovene samfunnet har og se mer i detalj på årsaker til sykemelding.

– Noe sykefravær vil vi alltid ha. Jeg savner noen ganger det perspektivet. Man snakker om sykefravær som at alt er unødvendig. Men jeg vet at folk blir alvorlig syke. Noen ganger er man så syk at man ikke kan gå på jobb.

Grep 4: Skrive færre sykemeldinger for psykiske lidelser

De siste fem årene har sykefravær grunnet psykiske lidelser økt med 44 prosent.

Håkon Kongsrud Skard er president i Norsk Psykologforening. Han mener det er mulig for poltikerne å få ned dette sykefraværet.

Vi har altfor lenge hatt en tanke om at er du syk og strever, er det beste du kan gjøre å hvile og slippe belastninger på jobb, mener Håkon Kongsrud Skard.

– Det er selvfølgelig noen som skal ha sykemelding. Og det er selvfølgelig tilfeller der folk ikke kan jobbe på grunn av slike lidelser, midlertidig eller overhodet. Men vi har altfor lenge hatt en tanke om at er du syk og strever, er det beste du kan gjøre å hvile og slippe belastninger på jobb.

Men for psykiske lidelser er aktivitet, mestring og delaktighet i sosiale arenaer viktig, påpeker Skard.

– Det å opprettholde den normalt fungerende delen av deg, er utrolig viktig i bedringsprosessen. Det vi trenger er derfor behandling og arbeidsdeltakelse parallellt.

Skard mener at vi trenger tilgjengelige, tverrfaglige psykiske helsetjenester i kommunen som kan samarbeide med Nav og fastlegen.

– Det har ikke blitt bygd opp.

Grep 5: Bedre hjelp til psykisk syke

I tolv år, helt siden samhandlingsreformen i 2012 har det vært snakk om at antall årsverk i primærhelsetjenesten skal øke dobbelt så mye som i spesialisthelsetjenesten.

– Det som har skjedd er det stikk motsatte.

– Det er ikke det at det ikke eksisterer psykiske helsetjenester rundt omkring, men variasjonen er for stor mellom kommunene. Kompetansesammensetningen er veldig varierende. Og det er store forbedringspotensialer og effektiviseringsgevinster, både for individet og samfunnent, ved at helse og Nav samarbeider bedre.

Flere prosjekter har sett på slike tiltak og vist at de har effekt, sier Skard.

– Vi vet egentlig nok til at dette bør rulles ut i mye større skala enn det har blitt gjort. Det ville gitt flere mennesker effektiv hjelp raskere.

Grep 6: «Syke, gamle foreldre»-dager

Det haster å få på plass en ordning for de mange som må balansere arbeid med omsorg for gamle foreldre, mener Heidi Gautun.

Forsker Heidi Gautun ved OsloMet har funnet ut at folk sykemelder seg for å hjelpe gamle foreldre. Studien er omtalt i en artikkel fra mai 2024 på forskning.no skrevet av OsloMet.

Forskerne fant en klar økning i arbeidsfraværet blant dem som hjelper sine eldre foreldre.

En stor del av dette fraværet skjer via sykelønnsordningen: Bruk av sykepengedager for å yte omsorg utgjorde nær 40 prosent av fraværet som er brukt av sykepengedager. Selv om sykelønn bare er ment å bli brukt når arbeidstakeren selv er syk.

Funnene tyder på et misforhold mellom dagens fraværsordninger og de behovene folk faktisk har, ifølge forskerne.

Gautun mener det haster å få på plass en ordning for de mange som må balansere arbeid med omsorg for gamle foreldre.

– Vi foreslår at det blir etablert en korttidspermisjon lignende den som finnes for foreldre med barn under 12 år.

Blir tvunget til tidligere pensjon?

Det er lite troverdig at pårørende kan ta mer av omsorgsoppgavene enn de gjør i dag, mener Gautun.

– Vi er allerede kommet til en grense. Halvparten av de vi har spurt sier at det er vanskelig å kombinere omsorgssituasjon med jobb. Hva vil skje? Disse skal jo også jobbe mer, mener myndighetene. Det kan jo være at folk går ut i pensjon tidligere, fordi det blir for hjerteskjærende å stå i skvisen mellom jobb og omsorgsoppgaver.

– Det er veldig ukokt å spare penger i helsesektoren. Vi burde ha forberedt oss mye mer på det som kommer. Den store økningen i antall eldre ligger fortsatt foran oss, minner Gautun om.

Nylig var også KS ute og så at pårørende må stille mer opp. Kommunene klarer ikke å ta dette ansvaret alene, ifølge KS.