Hvordan sang de på 1600-tallet?

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV nasjonalbiblioteket - LES MER.

Trond Haugen, forsker ved Nationalbiblioteket synger utdrag av vise fra 1600-tallet. (Skjemdump fra video: Nationalbiblioteket)

Hvordan lød melodiene som ble sunget for hundrevis av år siden, i tiden før man kunne gjøre lydopptak?

Forskere ved Nasjonalbiblioteket har studert kildene som avslører hva folk sang i Danmark-Norge på 1600-tallet. 

Våren 2023 utga de en tekstkritisk utgave av en av de viktigste samlingene av 1600-tallets viser, Peder Rafns visebok. 

I arbeidet har de funnet en rekke av melodiene som ble sunget og lyttet til ved hoffet, i kirkene, ved vevstolen eller på vertshusene i denne perioden. 

Visene forteller om omveltningene

1600-tallet var en urolig tid for Norge. Norge lå på den tiden under dansk styre. Reformasjonen innebar at kirkestaten for alvor fikk fotfeste.

Kongen ble kirkens øverste leder. Han hadde et sterkt grep om folks politiske liv, skolegang og religionsutøvelse. 

Visene vitner både om store omveltninger i samfunnet og mer private aktualiteter. 

De ble gjerne trykket på ett enkelt ark papir, brettet sammen til en liten trykksak – et skillingstrykk – som ble solgt på byens gater og torg.

Nasjonalbiblioteket har en stor samling visetrykk.

Unik visesamling

Peder Rafns visebok er en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter 

Under en reise til København i 1641 mottok lagmann i Bergen, Peder Rafn, en samling med 106 viser fra drettemaker Pouell Maurysen. Nesten 300 år senere, i 1936, ble boken innkjøpt og innlemmet i Nasjonalbibliotekets samling.

Boken anses som en av de mest spennende visesamlingene med 1600-talls visetrykk i Norden, der den eldste er datert til 1583. Nå kan du se Peder Rafns visebok i Nettbiblioteket.

I 2023 ble det utgitt en tekstkritisk versjon av samlingen, der alle tekstene er transkribert.

Strofer om Trettiårskrigens grusomhet 

Noen viser klarer forskerne å finne originalmelodiene til. Visetrykkene inneholdt ofte en henvisning til en allment kjent melodi. 

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvordan de ble framført på 1600-tallet. Likevel kan vi få et inntrykk av hvordan de hørtes ut ved synge tekstene til slike såkalt muntlig traderte melodier. Det betyr at melodien er overlevert muntlig fra person til person, ofte gjennom flere generasjoner.

Visetrykket  O Dannemarck huad est du blind handler om Danmarks inngang i den religiøse krigen mellom katolikker og protestanter i Europa på 1600-tallet. Krigen er kjent som Trettiårskrigen (1618–1648). 

Oppslag fra Peder Rafns visebog med visetrykket O Dannemarck huad est du blind. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Fant melodien

– Akkurat denne visa mangler dessverre tittelsiden med melodiangivelse, sier forsker Trond Haugen ved Nasjonalbiblioteket. 

Han forteller at den samme teksten imidlertid finnes i et visetrykk i Karen Brahes bibliotek i Roskilde. Det gjør det mulig å spore den tilbake til en finsk salmebok av Hemminki Maskulainens fra 1605.

– Dette gjør at vi nå igjen kan synge den nydelige melodien til den bedrøvede vekterens morgensang om Danmarks inngang i trettiårskrigen, sier Haugen. 

Uten godkjennelse av Riksrådet tok Christian IV i 1625 lydriket Danmark-Norge inn i krigen under falskt flagg med leiesoldater fra Slesvig-Holstein, hvor han var hertug.

I fortellerrollen finner vi en vekter, som beklager krigen, formidler folkets uro og ber Gud om beskyttelse av den dansk-norske kongen. 

På denne tiden hadde vekterne ansvaret for å tenne og slukke gatelykter, bringe forbrytere til arresten og ved hver time synge et vektervers som fortalte tiden. 

Den nesten meditative visa strekker seg over 50 strofer, og maler mørke bilder om hva som vil skje om ikke folket vokter seg for alle farene som truer riket. Hver strofe avsluttes med det angerfulle «Gud naade oss Syndere alle».

Her kan du høre forsker Trond Haugen ved Nasjonalbiblioteket fortelle og synge: 

1600-tallets notetrykk 

Muntlig overlevering av sanger var den mest vanlige på denne tiden. Den som lyttet, måtte huske både tekst og framførelse. Slik spredte sangene seg blant folket. 

En sjelden gang inneholdt visetrykkene trykte noter. Det gjør det enda enklere å gjenskape de glemte melodiene. 

Noen viser har musikknotasjoner slik at det er mulig å gjenskape melodien. Her En Kort Dict fra Peder Rafns Visebog. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Visa En Kort Dict trykket i København i 1629 er et slikt sjeldent notetrykk. Teksten maler et bilde av en samtid preget av forfall og mangel på gode dyder. 

Folkets identitet som syndere, er dermed etablert. Allerede i første verselinje ber det lyriske jeget om Guds nåde.

Notene i trykket viser oss også en enkel og iørefallende melodi i g-moll. Kanskje kan vi forestille oss at denne visa ble sunget under daglig arbeid med klesvask. Og kanskje fikk den folk til å tenke over tidens moral.  

Hør Trond Haugens versjon her:

– Den originale komposisjonen til visa En Kort Dict av Christopher Graa er svært interessant i musikkvitenskapelig og musikkhistorisk perspektiv, sier Haugen. 

– Melodien er ikke kjent fra andre steder enn denne publikasjonen, men enkelte musikalske fraser gir tydelige assosiasjoner til en kjent melodi fra den franske salmetradisjonen, skrevet av den franske komponisten Guillaume Franc i 1542, forteller han. 

Francs melodi ble svært populær i Nederland og Tyskland utover på 1500-tallet. Kanskje ble den også populær også i København, undrer Haugen. 

Han forklarer at slike unike musikknotasjoner bidrar til vår forståelse av hvordan 1500 og 1600-tallets melodier krysset landegrenser og forandret seg etter lokal smak.