Må vi velge mellom frihet og demokrati?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Friedrich Hayeks ideer om det liberale samfunn er fortsatt relevante for vår tids utfordringer, sier Hans Chr. Garmann Johnsen. Han står bak en ny bok om nobelprisvinneren.

Friedrich August von Hayek var en britisk-østerriksk økonom som i 1974 ble tildelt Nobels minnepris. Han er en av de mest kjente representantene for «den østerrikske skole» innen samfunnsøkonomien. (Foto: UiA)

– Bakteppet for Hayeks tenkning er Wien på begynnelsen av 1900-tallet. Han opplevde et keiserdømmes fall, et mislykket forsøk på å bygge demokrati og til slutt et totalitært samfunn. Dette ble referanserammen for alt han senere skrev, sier Hans Chr. Garmann Johnsen.

Han er professor på Universitetet i Agder og ga nylig ut en bok om nobelprisvinneren Friedrich Hayek.

Autoritært demokrati

– Hayek var opptatt av at demokrati og liberalisme er to forskjellige ting. Et flertall kan misbruke makten og begrense friheten. Det hadde han sett i mellomkrigstidens Europa, sier Garmann Johnsen.

Forskeren peker på flere varseltegn i Hayeks analyser. De kan hjelpe oss å identifisere når demokratiet glir i autoritær retning.

– Det første tegnet er når flertallet begynner å oppfatte demokrati som «all makt i denne sal». Det vil si at det ikke finnes grenser for hva et flertall kan bestemme. Dette var nettopp hva Hayek observerte i mellomkrigstidens Østerrike.

– For Hayek var frihet å ikke være underlagt andres midler eller vilje. Dette er noe annet enn bare fravær av begrensninger. Det handler om at ingen skal påtvinge andre sin vilje, sier Hans Chr. Garmann Johnsen. (Foto: UiA)

Et annet varseltegn er fremveksten av venn-fiende-tenkning i politikken.

Walter Lippmann var en amerikansk politisk analytiker, spaltist og forfatter. Han påvirket Hayek.

– Lippmann gjorde et stort nummer av hvordan totalitære bevegelser skaper slike venn-fiende-dikotomier. Det ser vi også tendenser til i dagens polariserte samfunnsdebatt.

Dikotomi er en oppdeling i to kategorier som gjensidig utelukker hverandre.

Hayek var også bekymret for hvordan rettsstaten kunne bryte sammen når den ble utfordret av totalitære krefter. Demokratiet må begrenses av konstitusjonelle regler, mente Hayek.

– Han så hvordan demokrati som ikke er beskyttet av en velfungerende rettsstat, kan bli et verktøy for å begrense friheten snarere enn å beskytte den, sier Garmann Johnsen.

Kritikk av planøkonomi

Hayek ble verdenskjent med boka The Road to Serfdom (1944). Der advarte han mot at inngrep i markedet gradvis kunne undergrave rettsstatens prinsipper og individets frihet. 

Han var særlig bekymret for selektive inngrep som favoriserte grupper eller sektorer.

– Hayeks hovedpoeng var at ingen sentral myndighet kan samle all den spredte kunnskapen som trengs for å styre et samfunn. Han argumenterte mot ideen om at samfunnet kan designes. Han mente at spontant utviklede institusjoner og regler fungerer bedre enn planlagte løsninger, sier Garmann Johnsen.

Eksempler på slike spontant utviklede institusjoner er markedet, språket, sedvanerett og mange sosiale normer.

Frihet for alle

Garmann Johnsen mener vi ikke alltid forstår hvor radikal Hayek egentlig var.

– Hvis man tar prinsippene hans helt ut, er de mer radikale enn mange tror. Han mente at prinsippene om frihet var universelle. De skulle gjelde for alle mennesker uavhengig av kultur eller bakgrunn – ikke bare for den vestlige verden.

Hayek avviste også ideen om at det liberale samfunnet må være forankret i bestemte moralske eller religiøse tradisjoner.

– For Hayek var frihet det grunnleggende prinsippet. Og denne friheten gjelder alle steder til alle tider, sier Garmann Johnsen.

Referanse:

Hans Chr. Garmann Johnsen: Friedrich Hayek. Betingelsene for et liberalt samfunn. Cappelen Damm, 2025. Sammendrag.