– Norske sports­journalister har blitt mer kritiske

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Harald Hornmoen (til venstre) og Anders Graver Knudsen er sammen med Nathalie Hyde-Clarke redaktører for en spesialutgave av tidsskriftet Media and communication om undersøkende sportsjournalistikk. (Foto: OsloMet)

– Publikum forventer mer enn en heiagjeng, sier TV2-journalist.

Du fikk sikkert med deg dekningen av VM i Qatar, saker om sportsvasking og manglende likestilling i idrett. 

Har norske journalister alltid vært så kritiske?

– Sportsjournalistikk har blitt kritisert for å være en profesjon av cheerleaders for lag og idrettsutøvere, fiksert på resultater, som stoler på få kilder og produserer innhold for menn, sier Harald Hornmoen.

Hornmoen, Anders Graver Knudsen og Nathalie Hyde-Clarke står bak utgivelsen av en spesialutgave av et tidsskrift om temaet.  

– At sportsjournalistikken ikke har blitt sett på som ordentlig journalistikk, har på en side gitt litt frihet og handlingsrom. På en annen side har det betydd at det har vært mangel på kritiske perspektiver, sier Knudsen.

Forskerne er klare på at sport er underholdning. De siste årene har likevel sportsjournalister skrevet om et større bilde enn bare idrettsprestasjoner.

Hva skjedde?

Knudsen og Hornmoen påpeker at det hele tiden har eksistert kritiske sportsjournalister, men at dette ikke har vært normen.

– Vi mener vi har sett en endring i hvordan sportsjournalistene jobber, sier Knudsen.

De tror sportsjournalistene fikk med seg at det stadig kom flere bøker som inneholdt kritisk sportsjournalistikk. De tok for seg konteksten, utfordringer med likestilling og samfunnsmessige forhold rundt idrett.

– Og i Norge har vi hatt mange eksempler på god kritisk journalistikk om sport. Men de har ikke nødvendigvis vært skrevet av sportsjournalister. Så her gjaldt det å gripe muligheten til å skrive kritisk selv, sier Hornmoen.

Hornomen trekker frem boka Den forsvunne diamanten. Historien om fotballens mørke side fra 2008 som et eksempel.

 – Publikum forventer mer enn en heiagjeng

– Det finnes dyktige folk som driver med kritisk sportsjournalistikk verden over. Mitt inntrykk er likevel at den kritiske sportsjournalistikken får mer plass i Norge enn i mange andre land, sier Mina Finstad Berg.

Berg er sportskommentator i TV2. Hun har selv skrevet mange kritiske artikler om idrett.

– Det er en forventning i det norske sportspublikumet om at sportsjournalister skal være mer enn en heiagjeng. Norske redaksjoner ville nok ikke sluppet unna med bare å fokusere på glitter og trofeer, sier Berg.

Hun tror også at måten norsk idrett er organisert på, har hatt en innvirkning på dette.

– Det er også et element at norsk idrett er basert på medlemsdemokrati og frivillighet. Mange av de som leser om norsk idrett, er ikke bare passive konsumenter. De er aktive deltakere i idrettsbevegelsen, sier Berg.

– Journalistikken jeg vokste opp med var helt fjern fra dagens

Hornmoen har observert at norsk sportsjournalistikk har vært i endring.

– Journalistikken jeg vokste opp med, er ganske fjern fra dagens journalistikk. I dag har du kritiske kommentatorer og journalister som gjør seg upopulære i flere kretser, sier han.

Hornmoen og Knudsen tror de største endringene skjedde da avisen VG jobbet med manglende åpenhet hos idrettsorganisasjonene. Artikkelserien Nådeløs åpenhet førte da også til at journalistene bak vant SKUP-diplom i 2016.

SKUP er en stiftelsen for å fremme kritisk og undersøkende journalistikk. Hvert år deler de ut priser og diplomer for undersøkende journalistikk.

Da fotball-VM i Qatar gikk av stabelen i 2022, kastet «alle» seg på den kritiske journalistikken.

– Det har blitt vekket en kritisk bevissthet blant sportsjournalistene. Særlig for hvordan økonomiske, organisatoriske og kommersielle interesser henger sammen og hvordan store organisasjoner har lyktes i å kvele åpenhet, sier Hornmoen.

Nå holdt det ikke lenger å bare rapportere hjem om idrettsprestasjonene.

Organisering av journalistene har vært viktig

– Sportsjournalister i Norge har vært flinke til å organisere seg i Norske sportsjournalisters forbund. Gjennom dette har det blitt mer forståelse for viktigheten av åpenhet i idretten, ytringsfrihet, og det å ikke bli styrt av sportsorganisasjoner, og de som jobber i sport, sier Hornmoen.

Han tror det er lett å identifisere seg for mye med utøvere man skriver om.

– Journalister har fått tilgang til kilder ved å operere som snille folk som følger heltene sine, sier han.

 Ikke nødvendigvis typisk norsk

– Men så er det ikke sånn at vi i Norge kan slå oss på brystet og si at det var vi som begynte med kritisk journalistikk i sporten heller, sier Hornmoen.

Veldig mye av den undersøkende journalistikken i idrettsverdenen kommer fra andre land enn Norge.

– Men vi har nok fått en viktigere rolle. Særlig i forbindelse med fotball-VM i Qatar, sier han.

Kritisk sportsjournalistikk vinner priser

De norske journalistene har markert seg innen undersøkende journalistikk. De har blant annet vunnet priser for å vise manglende åpenhet i norske idrettsforbund.

– Norske journalister har avdekket saker som fluor i skismøring, eksportering av dårlig kunstgress til utlandet og slankepress i toppidretten, sier Hornmoen.

TV2s artikkel Kunstgressbløffen var blant undersøkende sportsjournalistikk som vant SKUP-diplom i 2019 (tv2.no). Her følger TV2s journalister Bodø/Glimts miljøfarlige kunstgress sin reise fra Bodø til Kroatia. 

Referanse:

Anders Graver Knudsen, Harald Hornmoen og Nathalie Hyde-Clarke: Sports Journalists as Agents of Change: Shifting Political Goalposts in Nordic Countries. Spesialutgave av Media and communication, Cogitatiopress.com, 2024. Doi.org/10.17645/mac.i447