Hvordan havnet Wagner-gruppen i Afrika?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

JUBLER FOR WAGNER: Demonstranter i Mali takker Wagner-gruppen etter at Frankrike annonserte at de ville trekke ut styrker fra landet. (Foto: NTB)

De lager vodka, har satt i gang ølkrig med Frankrike, driver gruver og lar en langhåret hipster i dress drive propagandamaskineri. Hva i all verden er det Wagner-soldatene driver med i Afrika?

Wagner i Afrika kan best beskrives som et privat sikkerhetsselskap, ifølge forskerne.

Den russiske gruppen er ute etter kontrakter og bruker disse til å skaffe seg andre økonomiske gevinster. 

– De skal være en operativ styrke sammen med de lokale hærstyrkene, delta i kamphandlinger, drive med opplæring og trening, og med etterretning, forklarer Morten Bøås, forsker ved NUPI.

Han legger til:

– Men det er nok ingen tvil om at de ses på og brukes som en lokal sveitsergarde av noen av presidentene, i land som Mali og Burkina Faso.

Vinner tillit både hos presidenter og lokalbefolkning

I dag finner vi Wagner-soldater i Den sentralafrikanske republikk, Mali, Burkina Faso, Niger og Sudan.

Hvordan kom vi hit, hvor leiesoldater underlagt et autoritært regime som for over to år siden invaderte et naboland, har fått presidenters og til en viss grad og lokalbefolkningens tillit på et kontinent tusen mil unna? 

Og hvordan skal vi tolke bilder av ukrainske spesialsoldater som avhører både lokale og tilreisende Wagner-soldater på afrikansk jord? 

Ligger det an til at Russlands krigføring i Ukraina forflytter seg til det afrikanske kontinentet?

Øl, gull og diamanter

Wagner-gruppen driver ikke bare med beskyttelsestjenester på det afrikanske kontinentet. 

De brygger øl og lager vodka, kringkaster propaganda, tilbyr konvoitjenester til handelsreisende, og de driver med tømmer. Og sist, men ikke minst: De driver med gull og diamanter.

– I regionen der Wagner har størst avtrykk i dag, finner du flere av landene som ligger nederst på FNs Human Development Index. Wagner har klart å skape seg et handlingsrom i land som er blant de fattigste og mest sårbare, land som har betydelig væpnet konflikt, og som har gjennomgått militærkupp og i tillegg nå har regimer som nok føler at de har en ekstern aktør som de kan stole på, siden det er de som betaler dem, sier Bøås.

– Har spilt fallitt

Men NUPI-forskeren er klar på at det er én annen viktig grunn til at det har blitt plass til Wagner i de aktuelle landene.

– Vi må nok innse at dette skjer i en region hvor det vestlig-ledete internasjonale samfunn sine forsøk på å skape stabilitet og utvikling, har spilt fallitt. Og det er denne fallitten Wagner har vært god til å utnytte, sier han.

Hør mer om det i denne episoden av Utenrikshospitalet, på Spotify, Apple, Acast, eller her i nettleseren: