Onkel Toms hytte er gitt ut 60 ganger på norsk: – Romanen viser utviklingen av debatten om rasisme

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Harriet Beecher Stoves roman Onkel Toms hytte er gitt ut i 34 ulike utgaver i Norge, fra korte tegneserier til en murstein på 644 sider. (Foto: Forlagene Damm, Gyldendal, Williams / Nasjonalbiblioteket)

I Norge har boka blitt sett på som relativt uskyldig helt fram til nå i det siste, sier forsker.

Da romanen Onkel Toms hytte kom ut i 1852, ble den en braksuksess. Hovedpersonen i fortellingen er Tom, som er blitt gjort til slave. Romanen fikk raskt en stor politisk betydning i hjemlandet USA. Den ble utgitt i Norge som føljetong samme år og som roman året etter.

Forskerne Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Janicke Stensvaag Kaasa ved Universitetet i Oslo (UiO) har studert den norske mottakelsen av romanen.

– Dette verket har holdt seg levende helt siden midten av 1800-tallet. Stadig nye utgivelser har kommet på markedet, og mottakelsen i Norge har vært helt annerledes enn i USA, sier Kaasa. Hun forsker innen litteraturformidling.

Onkel Toms hytte var 1900-tallets mest trykte bok ved siden av Bibelen. I Norge ble boka gitt ut hele 60 ganger mellom 1852 og 2016: Det kom 34 ulike utgaver av 28 ulike forleggere. 

Den korteste utgaven var en tegneserie på 44 sider fra 1957. Den lengste – den første norske oversettelsen fra 1853 – er på 644 sider. 

En motstemme til slaveriet

I USA ble romanen raskt en viktig motstemme til slaveriet, ifølge Bjørkøy, som er professor i nordisk litteratur. Forfatter Harriet Beecher Stowe var selv hvit, men sterkt engasjert. 

Fortellingen om Tom, som ble værende tro mot eieren sin selv om han ble mishandlet, rørte både barn og voksne.

I avisen Den Norske Rigstidende stod det for eksempel 12. mars 1853:

«Onkel Toms Hytte [har] udøvet en Indflydelse, som intet Anti-slaveri-Foredrag i Congressen, ingen lært afhandling i Emnet, ingen politisk Agitation nogensinde har formaaet at afstedkomme (…)»

Senere skulle romanens omdømme endre seg. 

– Har hengt etter i rasismedebatten

Bjørkøy og Kaasa har blant annet sett nærmere på to norske teateroppsetninger fra 1956 og 1966. Selv om dette var en viktig tid for borgerrettsbevegelsen i USA – Martin Luther King ble drept i 1968 – utelot teatrene helt å aktualisere oppsetningene politisk.

Allerede i 1955 hadde den amerikanske forfatteren den amerikanske forfatteren James Baldwin kalt Onkel Toms hytte «a very bad novel».

– I USA har romanen fått en gradvis mer negativ posisjon der den blir sett på som sentimental og rasistisk. I Norge har den blitt sett på som relativt uskyldig helt fram til nå i det siste, sier Kaasa. 

Onkel Toms hytte har blitt gitt ut i 34 ulike utgaver i Norge. Litteraturforskerne Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy (t. v.) og Janicke Stensvaag Kaasa har studert mottakelsen av boken gjennom tidene. (Foto: Silje Pileberg)

Dette så forskerne tydelig i de teateroppsetningene de studerte der historien først og fremst hadde en underholdende funksjon. De så det også i pressens omtale av forestillingene. 

Forskerne mener at dette forteller noe om hvordan det norske samfunnet lenge har hengt etter i rasismedebatten. 

– Jeg tror ikke vi tok innover oss rasismen her på samme måte som i USA. For eksempel var bruk av n-ordet vanlig her hjemme helt til 2000-tallet. I USA ble folk bevisste på at dette var problematisk allerede på midten av 1900-tallet, sier Bjørkøy. 

Annerledes enn datidens litteratur

I Norge ble Onkel Toms hytte populær kanskje først og fremst fordi den underholdt og berørte leserne, ifølge forskerne. Ettersom tiden gikk og det kom nye utgivelser, ble politiske – og også religiøse – budskap i teksten tonet ned.

Originalteksten til Stowe har mange passasjer der hun vender seg direkte til leseren for å fremme sin politiske sak.

– Disse er i stor grad fjernet i de fleste norske utgavene, som er mer handlingspreget. Monologene til onkel Tom er borte. Slikt ser vi ofte når tekster skal tilpasses barn og unge, sier Kaasa.

De to forskerne har ikke funnet mye informasjon om hvordan norske lesere reagerte på historien. En artikkel i Norsk Skoletidende fra 1898 er et unntak: Denne forteller om unge og voksne i Rogaland som gråt da teksten ble lest høyt. 

– Det var en tid dominert av oppbyggelig religiøs litteratur, og Stowes roman ble et spennende alternativ. Hennes roman fikk folk til å føle og tenke. Leserne fikk kjenne på hva slaveri innebar selv om de ikke hadde opplevd det, sier Bjørkøy. 

Kan ha økt romanens status

Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Janicke Stensvaag Kaasa er ikke de første som forsker på romanens mottakelse og historie i Norge. Jon Haarberg, i dag pensjonert professor fra UiO, har kalt Onkel Toms hytte et vendepunkt for utbredelsen av oversatt skjønnlitteratur i Norge.

– Haarberg har vist at Onkel Toms hytte ryddet vei for romanen, både her hjemme og internasjonalt, sier Bjørkøy.

Før midten av 1800-tallet ble romanen i stor grad forbundet med usofistikerte lesere og sett på som sosialt skadelig og moralsk forkastelig.

På siste halvdel av 1800-talet fikk oversatt skjønnlitteratur stadig oftere slippe til i pressen som føljetonglitteratur. Det var slik Onkel Toms hytte ble publisert for første gang også i USA.

– Onkel Toms hytte betydde mye, ifølge Haarberg. Kanskje først og fremst fordi romanen ikke bare appellerte til kvinnelige lesere, forteller Bjørkøy og Kaasa.

Mener at et verk er mer enn originalteksten 

Litteraturforskerne mener at Onkel Toms hyttes historie i Norge viser hvordan et verk kan holde seg levende over lang tid og hvordan det finner sin plass i et annet samfunn enn det ble skrevet i.

Har du lest Onkel Toms hytte og møter en annen som har gjort det samme, er det høyst sannsynlig at dere har lese ulike versjoner, forklarer de.

– Men slik vi ser det, er ikke et verk bare originalteksten. Det omfatter alle de ulike versjonene som har kommet til opp igjennom historien, sier Bjørkøy og Kaasa.

Bør boken vekk fra pensum?

Selv om endringene i utgivelsene kan se ut til å følge en rett linje – med gradvis mindre religiøst og politisk innhold – har utgivelseshistorien også et kaotisk preg, påpeker forskerne.

– I den siste utgivelsen fra 2011 blir for eksempel ordet «nigger» tatt inn igjen etter å ha vært utelatt i flere tidligere utgivelser. Denne oversetteren ønsket å la teksten ligge tett opp mot originalen, sier Kaasa.

Skulle det komme en ny versjon i dag, ser hun og Bjørkøy for seg at et slikt valg ville bli kommentert i etterordet, noe det ikke ble i 2011.

Kaasa har de siste årene undervist litteraturstudenter som har reagert negativt på at Onkel Toms hytte står på pensum.

Både Kaasa og Bjørkøy mener at boken fortsatt bør bli lest og brukt.

– Vi får ikke anledning til å bli kritiske hvis vi ikke blir utsatt for noe å reagere på. Selv kunne jeg gjerne ha lest denne boka sammen med eldre barn og ungdommer. Men da ville jeg brukt den som en anledning til å diskutere det problematiske, sier Bjørkøy.

Referanser:

Aasta Marie Bjørkøy og Janicke Kaasa: Den norske biografien til Onkel Toms Hytte. Nordica, 2022.

Aasta Marie Bjørkøy og Janicke Kaasa: The Norwegian-American Biography of Uncle Tom's Cabin: The Memorial Edition of 1897. Norwegian-American Studies, 2023. Sammendrag. DOI: 10.1353/nor.2023.a909316 

Aasta Marie Bjørkøy og Janicke Kaasa: «Fortell oss om Onkel Tom!» Onkel Toms hytte på den norske scenen, 1956 og 1966. I boka Litterære rettighetskamper i Skandinavia, Universitetsforlaget, 2024.