Debatten raser etter at flere jordmødre advarte mot at stadig flere gravide nekter å gjennomføre undersøkelser.
Selv om jeg ikke er overrasket, blir jeg både litt trist og ganske bekymret.
Jeg har selv stått på barrikadene for en bedre barselomsorg i mange år, og har som fastlege for utallige gravide, og som mor til mange selv, fulgt en utvikling jeg ikke liker.
Jeg tror en del av denne viktige omsorgen, som er en så skjellsettende periode i en kvinnes liv, har blitt så effektivisert og hektisk, at det ikke er rart at det kommer en slags motreaksjon.
Når man kombinerer dette med denne generasjonens ønske og forventninger om å ha både mer kontroll, økt autonomi og brukermedvirkning, er det ikke rart det krasjer.
I debattinnleggene som har vært de siste dagene, forteller jordmødre om fødende kvinner som motsetter seg ulike undersøkelser, og at både jordmødre og fødselsleger opplever at det er en økende skepsis til deres faglige vurderinger.
De mener denne økende trenden kommer blant annet av «eksperter» i sosiale medier som sprer frykt og skepsis til det de ansatte ved fødeavdelingene gjør, og at dette i verste fall kan være en risiko for mor og barn.
I et motinnlegg skriver lederne for interessegruppen Barselopprøret at en del av undersøkelsene som jordmødrene igangsetter, ikke har faglig grunnlag, og at det er altfor lite fokus på kvinnens rettigheter til samtykke.
Når jeg sitter og leser både innleggene, og også på Instagram, er det ett ord som slår meg: mistillit.
Hva tenker du?Hadde du tillit til legene da du fødte?aJa, det hadde jegbNei, jeg var utryggcHar ikke fødtOg skjer dette, at det brer seg en økende mistillit rettet mot helsepersonell, ja da er det ikke bare uheldig, men i verste fall skadelig og farlig.
Det rammer til slutt de aller mest sårbare: de som skal fødes og mødrene deres. For samtidig som et svangerskap og fødsel er det mest naturlige i verden, kan det også bli noe av det mest dramatiske, i løpet av kort tid.
Jeg skjønner, og syns det er flott at også kvinner som skal føde er bevisste på hva de ønsker, hvordan de ønsker ting, og at de ønsker å bli både hørt og gitt mulighet til å få god informasjon om ting som angår dem og deres kropp og helse.
Dette gjelder gjennom hele svangerskapet, i fødsel og i barseltiden.
Informasjonsbehovet er umettelig for de fleste, usikkerheten er stor, og det å føde et lite barn til verden er noe av både det skumleste og mest overveldende vi gjør.
Da skal forholdene ligge til rette for at vi både har tid og ressurser til å møte dem med respekt og trygghet.
Men, jeg vet også av lang erfaring, at det har utviklet seg i en retning der mange gravide søker så mye informasjon og kunnskap, at de gjerne glemmer det aller viktigste.
Å lytte innover, og å bli kjent med både barnet sitt og kroppen sin på nye måter. Det er så utrolig viktig i denne tiden.
Å stole på magefølelsen har til dels forsvunnet, virker det som. Nå stoler den gravide kanskje mer på en App, som forteller hvordan det skal være.
Jeg tror dessverre at man mister både gode svangerskaps- og fødselsopplevelser av å ha fjernet seg såpass mye fra å stole på naturen, i jakten etter «kunnskap» og informasjon.
Når jeg har møtt mine gravide til siste svangerskapskontroll før fødsel, har jeg ofte sendt med dem det viktige rådet å «slippe kontrollen» når de skal føde.
Det å klare å stole på fagfolkene som gjør sitt ytterste for at fødselen skal gå trygt for seg, og lytte til deres råd underveis.
Men ut fra debatten som går, er det tydelig at mange ikke stoler på at de rådene og beskjedene de får, er til deres eller barnets beste, og de ønsker å gi samtykke før jordmor eller lege gjør ulike undersøkelser og prosedyrer.
Men skal vi ende der, at alt vi som helsepersonell skal foreta oss, først må gjennom et samtykke fra pasienten, er vi på ville veier. Vi vil ikke dit?
Om undersøkelser og prosedyrer ved en fødeavdeling gjøres fordi det er hektisk og av hensyn til avdelingens rutiner og tempo, er jeg helt enig i at det bør rettes søkelys mot.
Det er ikke respektfull og god kvinnehelse. Men det er ikke bra for den fødende om hun mener hun trenger å bruke tid til å stille spørsmål, passe på samtykke og tenke på om det gjøres feil heller.
Det er noe som skurrer veldig her, og som har tatt en helt feil retning.
Jeg slutter der jeg startet - jeg tror et av svarene på alt dette er tid. Vi kan ikke effektivisere oss bort fra det mest grunnleggende som er i livet: å føde.
Tid gir økt mulighet for kommunikasjon. Kommunikasjon gir økt mulighet for felles forståelse. Felles forståelse gir økt trygghet. Økt trygghet gir en bedre fødselsopplevelse.