Hva med null rentekutt, neste år også?

FEM RENTESETTERE AVLYSER: Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Fra venstre: Pål Longva (visesentralbanksjef), Professor Steinar Holden, Ida Wolden Bache (sentralbanksjef) Professor Ingvild Almås og Øystein Børsum (visesentralbanksjef) Foto: Cornelius Poppe / NTB

Selvsagt er rentekuttene i år avlyst. Og fortsatt kan rentetoppen vare mye lenger enn selv en statsminister tror.

Dette er en kommentar

Lite i norsk økonom skriker rentekutt. Ledigheten er lav. Inflasjonen er på vei ned. Lønnsøkningene er på vei opp. Og i de fleste sektorer, unntatt byggebransjen, går det fortsatt rimelig bra. Ja, det går bedre.

Helt etter oppskriften skyver derfor Norges Bank torsdag på første formodede rentekutt.

I mars holdt vår sentralbank en knapp på september. Men mye vann har rent i havet siden. Nå er kuttene avlyst. Ut året.

Skal vi tro Norges Banks nye rentebane, kommer mest sannsynlig første kutt i mars neste år. I så fall blir lettelsen bare tidsforsinket synlig på boliglånene. Ett år gjenstår.

Men skal vi virkelig ta slike prognoser som gitt? Nok en gang?

Rentebanen nå er kun et øyeblikksbilde. Renteplaner har det med å havarere i møtet med virkeligheten.

Bare spør tallknusere flest. I hele år forventningen til raske og mange rentekutt blitt jekket ned. I januar trodde 19 av 20 økonomer E24 kontaktet på mellom to og tre kutt i år.

Holder norsk økonomi dampen greit oppe, samtidig som prisgaloppen bare snurrer litt saktere, kan vi fint få nye forskyvninger.

Nye avlysninger.

På toppen av det hele har Norges Bank også en kronisk valutapine. En svak norsk krone kan holde liv i importert prisstigning på iPader og høstkolleksjoner.

Det taler for å holde den norske renten høy lenger enn i de aller fleste land. I håp om at flere investorer vil holde kronen oppe.

På starten av året skrev jeg kommentaren «hva med null rentekutt i 2024?»

Nå er det fristende å spørre «Hva med null rentekutt, neste år også?»

Også det som skjedde for et drøyt år siden, kan gjøre rentekutt fremover helt uaktuelt. Vi vet dessuten at inflasjon og valutakurser er notorisk vanskelig å prognostisere. Fordi en svak krone kan mate høy prisvekst, bør sentralbanken bør føle seg tryggere på begge før kuttene tar til.

Det kan bli utfordrende i cocktailen som vil prege det neste året. Her er det nok av potensielt neglebitende og inflasjonstriggende ingredienser – inkludert handelskrig og et amerikansk presidentvalg.

Uavhengig av hvorfor, kan kronen også være sårbar om investorene kommer i dårligere humør.

Vi har en såkalt solskinnsvaluta. Surner investorstemningen, er det færre som vil våge å sitte på mindre handlede norske kroner.

En rentetopp gjennom hele neste år er selvsagt ikke det mest sannsynlige.

Norges Bank ser at 14 rentehevinger på to drøye år har en effekt på økonomien. Renten virker innstrammende.

Inflasjonen er stadig langt over Norges Banks mål, men jevnt over er den på vei ned. Den ellevte landeplage er blitt mindre hissig. Vi har gått fra galopp til trav.

I de oppdaterte renteplanene fra sentralbanken ser det da også ut til at vi får mellom to og tre rentekutt i stortingsvalgåret.

Det er heller fortsatt ikke komplett umulig med et rentekutt i år. Skulle for eksempel en ny pandemi sende den lave ledigheten rett i været, endres alle planer.

Det ville i så fall være et økonomisk sykdomstegn – og til liten trøst for lånekunder kastet ut i ledighetskø.

Ingen føle seg for trygge på når første rentekutt kommer. Og få bør bli for privatøkonomisk optimistiske.

Statsminister Jonas Gahr Støres opplevelse av at vi står ved et reelt økonomisk vendepunkt, er ikke veldig synlig ennå.

De fleste vil riktignok få litt bedre råd i 2024. For første gang på lenge ser det ut til lønningene vil vokse mer enn prisene. Det vil monne en god del.

Men den største utgiftsbomben for svært mange nordmenn, er boliglånet. Og her flyr fortsatt tusenlappene. Nordmenn er langt mer forgjeldet enn før, og vi kjører med sikringen av. Vi foretrekker flytende rente.

Hver eneste desimal i boliglånsrenten biter derfor. Folk flest står i den den høyeste rentebelastningen på over 30 år.

Skal nettbankene til lånekundene (og velgere flest) igjen oppleves godt romslige, bør også de månedlige låneforfallene minke betraktelig.

Der er vi ikke nå. Langt ifra. Holde godt rundt lommeboken enda litt til.

Flere kommentarer: