Hva gjør du med alt du samler opp gjennom livet?

2 months ago 14

– Jeg begynte å samle på ting allerede da jeg var 12 år gammel.

82 år gamle Per Skåre fra Våle utenfor Horten vil gjerne vise oss hva han har i låven.

Denne hestevognen fra 1868 skal nå selges. – Jeg tror ikke jeg blir så rik av dette. Det viktigste er å rydde låven, slik at de yngre kan bruke plassen til hva de vil, sier Skåre.

Nordmenn er samlere. Enten det er små frimerker, servietter eller digre kjøretøy.

Men hva skjer med samlingen når eierne går bort?

Noen ligger i forkant.

Stappfull låve

I løpet av et langt liv har den gamle låven på gården til Per blitt stappfull av snurrepiperier. Men nå har barnebarnet overtatt bruket. Alt må ut.

– Det er ikke noe moro. Jeg har spart på ting i 70 år, og hatt stor glede av å vise dem fram.

– Men nå må jeg ta en avslutning og rydde opp. Så ungene slipper å gjøre det, sier Per.

Blant de tusen raritetene er en klassisk rød telefonkiosk, en veteranlastebil og tre gråtass-traktorer.

Klenodium brukt bare én gang

Juvelen i kronen er en totalrenovert landauer hestevogn fra 1868.

Den ble kjøpt fra Sverige for snart 40 år siden, og har vært et smykke i samlingen. Men den har stort sett bare stått til pynt.

– Jeg har bare brukt den én eneste gang. Og det var på bryllupet til sønnen min. Vi har ikke hatt hester på gården, sier Per.

Hva 82-åringen gjør med alle tingene kan du lese mer om nederst i artikkelen.

Vil du overta ting fra foreldrene dine?

– Blir kvalt av for mange ting

Vi trenger en ekspert i saken, og ringer Inge Solheim.

Han har jobbet med kunst og antikviteter hele livet, blant annet hos auksjonshuset Blomqvist i Oslo.

Ironisk nok holder han på å rydde garasjen i Åsgårdstrand akkurat når vi kontakter ham. Han gir bort flere ting til Ra Sanglag som skal ha loppemarked.

Antikvitetseksperten Inge Solheim rydder garasjen, og gir bort ting til loppemarked.

– Jeg skjønner godt at de yngre generasjonene opplever et stort press fra foreldrene sine. Får man tusen ting i fanget, føler man seg nesten kvalt. Gleden blir borte.

De som har kjøpt tingene én etter én, har en nærhet til gjenstandene som mottakerne ikke har.

– Mitt råd er derfor å fortelle historien til gjenstanden man gir bort. Da blir den mer verdifull og morsommere, sier Solheim.

Hva mener folk om nostalgiske ras av gjenstander mellom generasjonene?

Tage Teige (18)
– Jeg synes foreldrene bør kvitte seg med tingene selv. Det er ikke barnas ansvar å rydde etter dem. Mamma har blant annet spart på en haug med CD-er som jeg ikke vil overta. De står i kasser på loftet.
Celine Grøndahl (31)
– Jeg liker å ha det stilrent hjemme, så det er jo ikke lett å ta i mot alt. Men det er naturlig å overta ting som er verdifulle eller som har en affeksjonsverdi. Men veldig mye må nok selges eller gis bort. Heldigvis kan det fordeles på flere søsken.
Hans-Bertil Lundin (70)
– Jeg har spart på veldig mange fine ting gjennom livet. Disse betyr mye for meg, men det er vanskelig å gi det videre. Så på 70-årsdagen droppet jeg festen, og åpnet i stedet et lite museum i Horten.
Åse Nordland (69)
– Det er jo et resultat av den overfloden vi har levd med de siste 40 årene, kombinert med at foreldrene våre lærte oss å ikke kaste noen ting. Dermed har vi endt opp med en hel haug som vi nå prøver å dele ut til neste generasjon.