Høyre tror kraftløft i nord utsettes: – Et stort problem

4 months ago 40

Høyre tror ikke på regjeringens kraftløft for Finnmark etter NVEs siling av kraftprosjekter. – Utsatt til 2035–2040, hevder Bård Ludvig Thorheim (H).

Regjeringen har lovet et kraftløft for Finnmark for å kompensere for økt kraftbruk hos Equinor i Hammerfest. Nå frykter Høyre at det kan drøye helt frem til 2035 før det kommer nye kraftprosjekter på plass.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Regjeringen har lovet et storstilt kraftløft for Finnmark.

Fra 2030 skal nye vindkraftverk kompensere for at Equinor trenger svært mye strømsvært mye strømEquinors LNG-anlegg på Melkøya i Hammerfest skal etter planen ta i bruk en kapasitet på rundt 410 megawatt, som betyr et kraftforbruk på inntil 3,6 terawattimer (TWh) strøm årlig til å kutte utslipp i Hammerfest.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H).

Mandag sa NVE at de nå vil behandle 11 vindkraftprosjekter samt en oppgradering av vannkraftverket i Alta.

Behandlingen av resten av de 26 prosjektene som nylig ble meldt inn må vente (se faktaboks).

Regjeringens mål er å bygge ut like mye kraft som Equinor skal bruke i Finnmark innen 2030.

Men dette blir krevende når NVE legger bort det mest modne prosjektet, Davvi, mener stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H).

– Det var det prosjektet som monnet mest og er modent nok til å kunne innfri kraftløftet innen 2030, sier han.

– Slik jeg ser det har de nå gravlagt både Davvi og regjeringens kraftløft. Dette er utsatt til 2035–2040, slik jeg ser det, sier Thorheim.

Samtidig går Sametingsrådet til sak mot staten på grunn av elektrifiseringen av Melkøya.

Les også

26 kraftplaner i Finnmark: – Nå starter arbeidet med å prioritere

– Et stort problem

Prosjektene som nå skal behandles er mer umodne enn Davvi, mener Thorheim. Vindprosjekter tar vanligvis 6–7 år fra melding til produksjon.

– Jeg frykter at strømprisene kommer til å gå i taket rundt 2030. NVE har allerede sagt at de skal gå gradvis oppover mot 2030. Men fra 2030 vil Melkøya bruke det som er av kraftproduksjon i Finnmark, og dette vil ikke bli erstattet slik regjeringen lovet i Kraftløftet. Da har vi et stort problem, sier han.

– Jeg vil utfordre energiministeren til å komme på banen og gi status for hva kraftløftet er verdt for Nord-Norge nå, og hvordan han vil sikre industrivekst og lave strømpriser.

I likhet med Davvi-prosjektet har også alle de 11 vindkraftprosjektene som nå går videre et uavklart forhold til reindriften, ifølge NVE.

– Ikke avhengig av enkeltprosjekter

E24 har fått tilsendt kommentarer fra energiminister Terje Aasland (Ap) på e-post.

– Kraft- og industriløftet er ikke avhengig av enkeltprosjekter, sier statsråden.

Han mener det sentrale er at det er tilstrekkelig mange prosjekter med videre. 12 prosjekter er uansett mer enn det nettkapasiteten i Finnmark kan ta mot, påpeker han.

Aasland sier han har full tillit til NVEs vurderinger.

Statsråden mener at regjeringens kraft- og industriløft legger til rette for en utvikling av kraftsystemet i Finnmark som vil være robust i mange tiår fremover, og mener at Høyre selv tilbyr få løsninger.

– Regjeringens mål om ny kraftproduksjon i 2030 står fast, sier Aasland.

– Det viktigste vi kan gjøre i den fasen vi nå er, er å legge til rette for effektive prosesser. Ved å prioritere noen prosjekter ut fra blant annet medvirkning fra reindriften og prosesser med berørte kommuner, slik NVE har gjort, frigjøres kapasitet samtidig som konfliktnivået dempes. Dette bidrar til raskere fremdrift, sier Aasland.

Les også

Vindkraftutbygger i Finnmark: – Vi er klare til å levere

– Gledelig

Finske St1 står bak Davvi-prosjektet i Lebesby og har sagt at de kunne fått det i drift i 2030 med rask saksbehandling. NVE sier at det er «svært liten sannsynlighet» for at prosjektet kan få konsesjon.

«NVE legger særlig vekt på de forventede negative virkningene for sammenhengende naturområder og samisk kultur og tradisjonell bruk av området», skriver NVE.

– Det er gledelig at man har skrinlagt kontroversielle prosjekter som Davvi, sier Lars Haltbrekken (SV).

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

– Men så er det en rekke kontroversielle prosjekter som står igjen. Jeg tror det med rette kommer til å bli så stor debatt om disse at det ikke vil bli mulig å kutte utslippene på Melkøya uten at regjeringen pålegger Equinor å ta i bruk gasskraft med CO₂-lagring, sier han.

– Er det mulig å få bygget ut ny vindkraft i Finnmark før 2030 nå?

– Nei, det er det ikke. Dette har vi advart mot. Mange av prosjektene er omstridte, med rette. Dette har også Sametinget advart mot.

– Aldri trodd på realismen

– Jeg har aldri trodd på realismen i regjeringens kraftplan for 2030, sier Sofie Marhaug (R).

Hun mener at både Davvi og de andre prosjektene har for store utfordringer til at de burde gå videre.

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R).

– Tre ting er fortsatt uavklart og gjør at man bør droppe hele elektrifiseringen av Melkøya. Det er natur, det er uavklarte forhold til reindriften med konflikter på trappene, og det er forholdet til Finnmarkseiendommen og usikkerhet rundt muligheten til å ekspropriere eiendom i Finnmark, sier Marhaug.

Hun sier det er risiko for at Melkøya-prosjektet blir utsatt, noe som kan ramme Norges klimamål.

– Det er også en mulighet for at det blir helt ekstreme strømpriser i Finnmark etter 2030, spesielt om vinteren, sier hun.

– Hva bør skje nå?

– Man må droppe hele elektrifiseringen. Regjeringen bør innrømme at de ikke når målet for 2030, og det bør åpne for en ny debatt om fangst og lagring av CO₂. Disse kraftplanene bør ikke realiseres, for å unngå nedbygging av natur og reindriften, sier Marhaug.