Høyre-politiker tok mobilgrep: – Foreldres ansvar

Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024 viser at over halvparten av barn mellom 9 og 12 år bruker sosiale medier. Det er til tross for aldersgrensene på 13 år.

– Mange sammenligner denne problemstillingen med sikkerhet i bil, og nevner lovpåbudet om å bruke bilbelter og barneseter. Men myndighetene har kun innført loven, det er fortsatt foreldres ansvar å sette ungen i barnesetet og ta på bilbeltet, sier Mahmoud Farahmand (H).

<-Mahmoud Fahramand

Far og politiker

Stortingspolitikeren fra Telemark forteller at han i sommer valgte å ta i bruk funksjonaliteten som allerede finnes på barnas mobiler, og innførte skjermtid.

– Du kan sette begrensninger på tidsbruk og innhold i appene helt selv. Det er ikke bare å skyve det over på myndighetene. Aldersgrenser kan man innføre, men foreldreansvaret forsvinner ikke av den grunn.

Aldersgrenser

Både barneminister Kjersti Toppe (Sp), kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har i tur og orden varslet en streng aldersgrense med ID-basert innloggingEn innloggingsmetode som krever identifikasjon, for eksempel ved bruk av et personnummer eller annen form for identifikasjon for å bekrefte alder. for plattformene.

Fahramand i Høyre er bekymret for at et slikt verktøy vil gi foreldre en falsk trygghet, og mener det ikke bør bli en hvilepute.

Allerede rapporterer en stor del av barna mellom 9–12 år at de får lov til å bruke sosiale medier av foreldrene.

– Dagens barn kommuniserer mer digitalt, og det er helt naturlig, men jeg skulle ønske at barn under 16 år ikke var på sosiale medier der de kan utlevere seg selv, hetse hverandre, og sette seg selv i farlige situasjoner, sier forfatter og barne- og ungdomspsykolog Kirsten Resaland.

«Får du lov av dine foreldre til å gjøre dette på nett?». Prosent. Andel som har svart «Ja». Sammenligning av år. 9–12-åringer er spurt. Antall som har svart per år er oppgitt i parentes. Foto: Medietilsynet

Hun understreker at det er forskjell på å ha tilgang på en telefon i seg selv og å kunne være på sosiale medier uten filter mellom en selv og publikum.

– Vi trenger ikke å gå tilbake til før oppfinnelsen av telefonen for å skjerme barna fra en digitalisert oppvekst. Før hadde alle familier tross alt fasttelefon. Men det er stor forskjell på å kunne ringe mormor fra en flip-telefon, og å ha et uforutsigbart internett i lommen.

Åpne samtaler

I Medietilsynets undersøkelse kom det også frem at halvparten av barn mellom 13 og 18 år har sett skremmende eller voldelig innhold på nett. Flere enn én av tre av dem sier de har sett det flere ganger.

Resaland sier det er viktig at foreldre tar i bruk de filtermulighetene som passer til barnets alder, men også at de ikke kjefter på barn eller unge som har sett noe de reagerer på, selv om de unge har trykket på noe de ikke burde.

– Barna må ikke bli gående med det alene. Ha fokus på hva de har opplevd og reagert på, og ta heller opp nettvett og regler senere.

Skjønner du alle begrepene ungdommen bruker nå til dags? Bli klokere her:

Ikke svart-hvitt

– Vær åpen og nysgjerrig på hva barna dine driver med på skjerm og hvorfor de synes det er gøy, råder psykologen.

Hun peker på at gaming for mange barn kan være en god form for sosial interaksjon, og at en del barn og unge ha mye utbytte av å utvikle egne interesser gjennom for eksempel instruksjonsvideoer på nett.

<-Kirsten Holtmon Resaland, barne- og ungdomspsykolog

Foto: Lillian Hjellum

Dersom man som forelder ser at skjermbruken bør strammes inn, anbefaler hun å sette tydelige grenser, men gjerne i samråd og dialog med barnet det gjelder. Hun peker på at barnet en dag skal regulere dette selv.

– Selv om du setter grensene, kan du gjerne la dem komme ut på høring og la barna komme med høringsinnspillKommentarer eller forslag som gis i forbindelse med en offisiell høring, hvor organisasjoner, eksperter eller allmennheten kan gi tilbakemeldinger på forslag til nye lover eller regler., sier Resaland.

I korte trekk:

• 94 prosent av barn mellom 9 og 11 år har sin egen mobil.
• 86 prosent av barn mellom 9 og 18 år bruker sosiale medier.
• Til tross for at det er 13-års aldersgrense, er over halvparten mellom 9–12 år på sosiale medier.
• De mest brukte tjenestene blant barn og unge er Snapchat (70 prosent), TikTok (58 prosent) og Instagram (46 prosent)
• 21 prosent av de mellom 9 og 18 år har profiler på sosiale medier som foreldrene ikke vet om, og 17 prosent bruker apper som foreldrene ikke kjenner til for å ha kontakt med venner.

Tallene er hentet fra Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024, der over 3000 barn på 122 skoler har deltatt. Undersøkelsen ble gjennomført første kvartal i år. Mer om den kan du lese her.

Bør ikke vente

Nesten halvparten av barna under 18 år svarte i undersøkelsen til Medietilsynet at foreldrene har laget regler for hvilke plattformer de kan bruke, og 36 prosent sier at foreldrene deres følger godt med på hva de gjør.

Hjemme hos familien Fahramand i Porsgrunn forhandles det ikke om lommepenger, men om skjermtid, forteller politikeren. Og det har gitt resultater, ifølge han selv.

– Jeg ser to barn som bruker mindre tid på mobile enheter, og det setter jo krav til oss foreldre også.

Flere av barna i undersøkelsen mener altså at foreldrene har god kontroll. Farahmand peker likevel på at det uansett vil ta tid før en eventuell mekanisme for å kontrollere aldersgrenser kommer på plass.

– Det kan gå flere år, det, før vi er i mål. Og det kan være flere sårbare år for barna.

Les også: «Alle» barna er på sosiale medier: – Har krav på beskyttelse

Samtidig mener han at det bør gå an å forvente at også selskapene bak de sosiale mediene tar håndhevingen av aldersgrenser på alvor.

– Hvis ikke det skjer er vi tilbake til det laveste tiltaksnivåetDe forskjellige stegene eller nivåene av handlinger som kan iverksettes for å løse et problem. igjen, som er foreldreansvaret.