Holder du deg lenge før du går på do? Det kan påvirke helsen din

Må du, så bør du også, fastslår forskere. (Foto: Suriyachan/Shutterstock/NTB)

Forskere har i årevis vært opptatt av hva toalettvaner betyr for helsen. En ny studie understreker at du ikke må holde deg for lenge.

Det er formiddag, og du har nettopp drukket dagens andre kopp kaffe på kontoret. Magen begynner å jobbe, og du kan merke at en bæsj trenger seg på.

Du kan enten holde deg til du kommer hjem, eller du kan bruke kontorets toalett, der du vet at det alltid er kø og en risiko for at Birgitta fra lønningskontoret kan lukte det når du åpner døren og forlater doen.

Hva velger du?

– Jeg vil helt klart fraråde at du går og holder deg i timevis, sier Martin Frederik Laursen, lektor ved DTU Fødevareinstituttet i Danmark.

 – For det første er det ubehagelig å  holde seg en hel dag. For det andre er det usunt hvis det er noe du gjør ofte. 

Påstanden støttes av en ny studie fra USA som har samlet data om  1.400 personers helse og avføringsvaner – altså hvor ofte de går på do.

Studien understreker en allerede velkjent teori: Jo sjeldnere du bæsjer, desto større er risikoen for at tarmbakteriene omdanner avfallet til skadelige stoffer i kroppen.

Kjært barn har mange navn

Å bæsje, tømme magen, gjøre sitt fornødne og legge en kabel: Det finnes mange mer eller mindre elegante uttrykk.

I den nye studien, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports, har omtrent 1.400 generelt friske personer rapportert nettopp om dette.

De har fylt ut spørreskjemaer om hvor ofte de gjør sitt fornødne. I tillegg har de gitt forskerne tilgang til å følge en lang rekke av deres livsstils- og helseopplysninger over tid – en såkalt kohortundersøkelse.

På bakgrunn av dette er deltakerne delt inn i kategorier basert på hvor ofte de bæsjer.

• Forstoppelse: under to ganger i uka
• Under normalt: tre til seks ganger i uka
• Over normalt: en til tre ganger om dagen
• Diaré: minst fire ganger om dagen

De fleste deltakerne i studien befant seg i de to normale kategoriene.

Grønnsaker og snacks gir hvert sitt resultat

– Kort sagt gir studien gode bevis for noe vi allerede vet: tarmbakteriene hos personer med sjelden avføring har en tendens til å produsere høyere mengder stoffer som er skadelige for nyrer og hjerte- karsystemet.

Det forklarer Martin Frederik Laursen til Videnskab.dk etter å ha lest studien.

Med andre ord er det generelt bra å gå på do relativt ofte.

Studien viser også at folk som spiser mye grønnsaker, det var ofte kvinnene i studien, har en tendens til å bæsje ofte. Mens de som ofte småspiser usunne ting, det var særlig mennene, har en tendens til å gjøre det sjeldnere.

Folk med høyere BMI har dessuten en større tendens til å ha diaré, viser dataene fra de amerikanske forskerne.

Ser avføringen din ut som den skal? Hvis du er i tvil, kan du rådføre deg med Bristol Stool Form Scale. (Illustrasjon: Shutterstock)

Dette skjer i kroppen når du holder deg

Martin Frederik Laursen har selv forsket på tarmbakterienes effekt på kroppen. Blant annet publiserte han og kollegene i juni 2024 en artikkel i tidsskriftet Nature Microbiology om hvordan kostfiber i maten vår hjelper tarmbakteriene med å danne sunne stoffer, i stedet for skadelige stoffer, i tarmen.

Tarmbakteriene og stoffene de produserer, er også en del av kjernen i den nye studien.

– Tarmbakteriene lever gjerne av de fibrene vi spiser, fordi vi ikke kan bryte dem ned på egenhånd. Når fibrene kommer ned i tykktarmen, spiser bakteriene dem, forklarer Martin Frederik Laursen, som er en del av forskningsenheten Research Group for Gut, Microbes and Health ved DTU.

Fiber får vi blant annet fra grønnsaker, frukt og fullkorn.

– Dersom avføringen ligger lenge i kroppen, eller hvis det ikke er nok fiber i maten, begynner bakteriene isteden å angripe proteinene. Det er i denne prosessen at de danner noen av de skadelige stoffene som forskerne har målt i blodet på personene i den nye studien.

Solide data, men visse svakheter

Laursen mener at den nye studien solid underbygger noe vi allerede har bevis for fra tidligere studier.

Han påpeker imidlertid at det finnes visse svakheter i studien. For eksempel er avføringshyppigheten selvrapportert – deltakerne kan ha problemer med å huske  eller «pynte på sannheten» fordi temaet kan være tabu.

– Man må også huske at selv om studien viser sterke sammenhenger, kan man ikke utlede direkte årsakssammenhenger kun basert på denne studien. Resultatene bør alltid vurderes i lys av annen forskning på området, sier Laursen.

Ut fra undersøkelsen kan vi altså ikke konkludere med at hyppige toalettbesøk direkte garanterer en sunn tarmflora, selv om Laursen mener det er sannsynlig ut fra tidligere forskning.

Skyll tabuet ut med bæsjen

Tilbake til kontordilemmaet, er det altså en god idé for helsen din om du bæsjer når du skal, selv om du er på jobb.

– Det er ingen grunn til å vente. Det er ikke ett problem at det skjer en gang imellom, men hvis du systematisk holder deg daglig, kan det i lengden bli ett problem, sier Laursen.

Han har et par råd til for en sunn avføring:Han har et par råd til for en sunn avføring:

– Hvis du spiser fiberrik mat og drikker rikelig med vann, glir det lettere igjennom. Det er også fint å unngå å presse for mye og for lenge når du sitter på do, for det kan føre til hemoroider hvis du har hard mage.

Og så er det den siste, ikke uvesentlige grunnen til å holde seg: skammen over lydene og lukten.

– Opplever du at det er et problematisk tabu rundt avføring?

– Det er det i hvert fall ikke her hos oss, ler han.

– Men jeg tror absolutt at folk generelt holder seg på grunn av tabuet. Men det er et biologisk behov, og det må man lytte til. Det er ingen skam i det.

«Aberrant bowel movement frequencies coincide with increased microbe-derived blood metabolites associated with reduced organ function», Cell Reports Medicine (2024), DOI: 10.1016/j.xcrm.2024.101646

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev