Historisk klimadom: – Øker sjansene for å vinne

5 months ago 35

Britisk Høyesterett slår fast at klimagassutslipp fra bruk av olje og gass må vurderes når nye prosjekter skal godkjennes.

lørdag 22. juni kl. 13:33

Kortversjonen

Britisk Høyesterett har avgjort at klimautslippene fra forbruket av olje må vurderes for nye prosjekter.
Greenpeace-leder Frode Pleym kaller dette en «kjempeseier».
De britiske høyesterettsdommerne sier seg enig i vurderingene i en dom fra Oslo tingrett.
Beslutningen forventes å styrke lignende klimasøksmål i Norge og Europa.

– Vil dere ha kaffe, vann eller champagne?

Greenpeace-leder Frode Pleym tar imot VG med et stort smil.

Til kontorene sine langs Akerselva i Oslo, har han også invitert leder i Natur og Ungdom, Gytis Blaževičius.

– Dette er en kjempeseier! Det er nok et klimasøksmål som vinnes, fortsetter Pleym.

Torsdag falt nemlig en historisk klimadom i britisk høyesterett.

Søksmålet ble satt i gang av den britiske klimaaktivisten Sarah Finch.

Hun saksøkte myndighetene for å ha godkjent utvidet oljeboring i en oljebrønn i Horse Hill, sør for London.

Finch mente at utslippene fra bruk av oljen, ikke bare fra selve boringen, må vurderes når man går i gang med nye oljeprosjekter.

Tidligere har man antatt at det kun er innvirkninger av utbygging som skal vurderes, og ikke konsekvensene av bruken av oljen som til slutt produseres, skriver BBC.

Torsdag ga Høyesterett i London medhold til Finch.

Høyesterett sier ikke at britiske myndigheter ikke kan godta nye oljeprosjekter, men at de må ta i betraktning utslippene som nye oljefelt medfører.

Med henvisning til europeisk lov, skriver Høyesterett i dommen at utvidelsen av prosjektet er ulovlig.

Den samme loven ble lagt til grunn da Greenpeace sammen med Natur og Ungdom vant klimasøksmålet mot staten tidligere i år.

Dommen fra Oslo tingrett slår fast at staten brøt loven da de ga tillatelse til tre oljeprosjekter – Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil.

Denne dommen blir også trukket frem i den britiske dommen som falt torsdag.

«Jeg finner Oslo tingretts resonnement overbevisende og er enig i det. Det stemmer helt overens med det jeg anser som den riktige tolkningen av EIA-direktivet», står det i dommen fra den britiske høyesteretten.

– Det som er viktig med denne dommen, er at Høyesterett legger til grunn at det ikke er gjort noe utredning av konsekvenser av globale klimautslipp.

Oljefeltet er derfor ulovlig, sier Pleym og legger til:

– Det er akkurat det samme som Oslo tingrett la til grunn da vi vant. Britisk høyesterett viser helt konkret til at de er enige med dommen fra Oslo tingrett.

– Kan ikke disse rettssakene og dommene fremskyve en energiomstilling som stater ikke er forberedt på?

– Lovene som skal beskytte oss innbyggere har vært vedtatt i lang tid. Det er på tide at politikerne følger disse lovene, svarer Greenpeace-kollega Andreas Randøy.

Europeiske klimasøksmål

Norge: Klimasøksmålet I

Bakgrunn: Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom, saksøkte den norske staten for å ha tildelt letelisenser til olje og gass i Barentshavet, og hevdet at dette var i strid med grunnlovens miljøparagraf.

Resultat: I 2020 avviste Norges Høyesterett kravet om at letelisensene var grunnlovsstridige.

Norge: Klimasøksmålet II

Bakgrunn: Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten på ny for å ha godkjent utbygging av tre nye oljefelt (Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil (tidligere NOAKA) uten konsekvensutredning av klimavirkningene.

Resultat: I 2024 ga Oslo tingrett organisasjonene medhold. Retten kjente vedtakene ugyldige og ila et midlertidig forbud mot nye tillatelser for feltene. Staten har anket.

Nederland: Urgenda-saken

Bakgrunn: I 2013 saksøkte miljøorganisasjonen Urgenda den nederlandske regjeringen, og hevdet at regjeringens klimapolitikk var utilstrekkelig for å beskytte innbyggerne mot farene ved klimaendringer.

Resultat: I 2019 vant Urgenda i Høyesterett. Nederland måtte kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 for å beskytte nederlendernes rett til liv mot trusselen fra global oppvarming. Dette er en første gang et lands øverste domstol har behandlet klimaspørsmål opp mot rettighetene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Sveits: KlimaSeniorinnen mot Sveits

Bakgrunn: En gruppe eldre kvinner saksøkte Sveits for å ikke beskytte dem mot livstruende hetebølger. Den globale oppvarmingen gjør at hetebølger kommer oftere og blir mer langvarig eller intense. Eldre er særlig sårbare for å dø av hete.

Resultat: Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slo fast at Sveits krenker enkelte menneskerettigheter. EMD mener stater har ansvar for å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer og må ha gode rammer for utslippskutt.

Tyskland: Klimasøksmål fra tyske ungdommer

Bakgrunn: I 2020 tok en gruppe unge klimaaktivister den tyske regjeringen til retten, med et søksmål basert på grunnloven argumenterte de at landets klimaplan var utilstrekkelig og brøt med deres grunnleggende rettigheter.

Resultat: Dommen slo fast at Tysklands klimalov var delvis grunnlovsstridig og måtte skjerpes for å unngå å påføre yngre generasjoner en uforholdsmessig kuttbyrde til skade for deres rettigheter som følge av manglende kutt i dag.

Den britiske dommen gir miljøorganisasjonene større tro på at de kan vinne når de skal ta den norske stat til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD).

– Den britiske dommen kommer til å ha utrolig mye å si for hvordan det styrker vår juridiske argumentasjon i saken når den nå er anket til lagmannsretten, sier Randøy, som jobber tett med søksmålet.

Han forklarer at de nå har en dom fra EMD som i stor grad er enig med det Greenpeace og Natur og Ungdom påstår; en dom fra Oslo tingrett og en dom fra Den internasjonale havrettsdomstolen.

– Tolkningen i det juridiske miljøet begynner å bli ganske klart: klimagassutslipp er en relevant miljøeffekt som må konsekvensutredes før man kan vedta ny utbygging av olje, sier Randøy.

VG har sendt en rekke spørsmål til Energidepartementet. De svarer at saken ikke påvirker anken av Oslo tingretts dom fra tidligere i år.

– Ettersom det pågår en sak om et tilsvarende spørsmål for lagmannsretten og for EMD, er det ikke naturlig for Energidepartementet å kommentere den eventuelle betydningen av dommen nå, skriver seniorrådgiver Henrik Hoel.

Read Entire Article