Helene «helenemoo» Myhre: Vi er gjester i naturen!

<-HELENE MYHRE ØSTERVOLD,

turprofil @helenemoo

«Kommunikasjonen omkring Norges sårbare natur bør tas av profesjonelle, og ikke av kommersielle krefter som influencere og samarbeidspartnerne deres», skrev Anna Konstanse Alstad Almli i VG denne uken.

Almli ber rett og slett meg og andre turprofiler slutte å reklamere for norsk natur.

Men fy søren, så heldige vi er!

Jeg kjenner på takknemligheten hver eneste dag, og jeg føler meg stolt når jeg ferdes rundt i små bygder og daler, langs kyst og fjord, over fjell, gjennom utallige Vestlandstunneler, eller på en kort fergetur, gjerne med en rykende fersk kanelbolle i hånda.

OPPFORDRER TIL Å BRUKE NATUREN MED MÅTE: «Jeg tar virkelig ansvaret som følger med et stort publikum på fullt alvor, og prøver alltid å tilpasse det jeg deler slik at det tåler spredning i sosiale medier», skriver Helene Myhre Østervold. Foto: Simon Klovning

Norsk reiseliv er i vinden som aldri før, og det gjør meg skikkelig glad.

Ikke bare fordi vi har så mye fantastisk å by på, men det er en fremtidsnæring som bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser i hele landet.

Min hensikt er å spre turglede og spre turismen rundt om i hele Norge - hele året. Jeg vil tilgjengeliggjøre viktig informasjon og regler til turister fra både innland og utland.

Jeg tror ikke vi skal trekke oss ut av naturen - tvert i mot.

I en masete hverdag hvor alt foregår på høygir, er naturen den eneste plassen vi kan få et lite pusterom.

Et pusterom som de aller fleste av oss har tilgjengelig i bakgården sin. Om det er marka, en park, en liten innsjø eller en fjelltopp.

Vi må heller bli flinkere til å sette oss inn i ansvaret vi har når vi ferdes i naturen. Vi er tross alt gjester, som takket være allemannsretten kan få glede av - subjektivt sett - verdens fineste og mest varierte landskap.

Allikevel, dette kommer ikke gratis, og det ligger et stort ansvar der.

Jeg skal ikke legge skjul at på at det er småskummelt å ha en plattform som når ut til flere hundretusen, både i Norge og i utlandet.

Etter Norge er landene jeg når ut til blant annet USA, Tyskland og Frankrike, og daglig får jeg meldinger fra turister som kommer til Norge på grunn av meg og det jeg deler på internett.

Noe som minner meg på hvor viktig det er at jeg deler den «kjedelige informasjonen» også, ikke bare steder man kan drømme seg bort i.

Jeg tar virkelig ansvaret som følger med et stort publikum på fullt alvor, og prøver alltid å tilpasse det jeg deler slik at det tåler spredning i sosiale medier.

Dette gjøres ved for eksempel å ikke dele konkrete teltplasser, fjellturer uten merking og sti, eller dele steder som ikke har parkeringsplasser eller søppelkasser. 

Eksempelvis vil jeg trekke frem Lofotodden nasjonalpark som gjør et glimrende arbeid med å tilrettelegge naturopplevelser slik at det skal være trygt å ferdes i fjellet.

Man kan kanskje tenke at man ikke burde gå de mest populære fjellene, Reinebringen og Ryten, men det er nettopp disse det ønskes at vi bruker.

Det er brukt millioner av kroner på å tilrettelegge for natur med mye slitasje, med steintrapper og klopper.

NYTER VAKRE NORGE: «Nyt det for det det er verdt, men husk å ta vare og vis hensyn», skriver Helene Myhre Østervold. Foto: Privat

Når jeg skriver bøker og guider er det nettopp slik informasjon jeg ønsker å formidle, på en lettfattelig måte.

Jeg har flere ganger vært i dialog med både Miljødirektoratet og nasjonalparkforvaltere, spesielt i prosessen med å skrive bøker.

Jeg ønsker alltid å være sikker på hvilken informasjon som er viktig å inkludere i henhold til dyreliv og miljøvern. Det hjelper lite med viktig informasjon dersom den ikke når ut til målgruppen.

Her tror jeg at jeg og andre innholdsskapere kan bidra til positiv påvirkning ved å nå ut til et publikum som kanskje ellers ikke ville blitt eksponert for informasjon om naturvern.

Jeg tror og håper at jo mer tid man tilbringer i naturen, desto sterkere blir behovet for å ta vare på omgivelsene.

Så selvfølgelig ønsker jeg at mine bilder kan inspirere andre til å komme seg ut.

Det jeg aller helst ønsker, er at vi i en moderne verden kan leve i harmoni med naturen rundt oss.

Nyt det for det det er verdt, men husk å ta vare og vis hensyn.

Bør vi ikke heller fokusere på konsekvensene av at enkelte politikere heller prioriterer kortsiktige økonomiske interesser fremfor langsiktig bærekraft, noe som setter naturen på spill for fremtidige generasjoner?