Heidundrende litterær seilas! Anmeldelse: «Mytteriet på Wager»

Desperasjon, æresfølelse og grenseløs brutalitet. David Granns historie om det ulykksalige skipet Wager er en ramsalt skipperskrøne fra virkeligheten.

Boken «Mytteriet på Wager» av David Grann kommer på norsk denne uken.

• 

• Sindre Hovdenakk

søndag 26. mai kl. 09:30

Boken «Mytteriet på Wager» ble i fjor kåret til en av årets beste bøker i blant annet The New York Times, The Wall Street Journal og Time magazine.

Nå kommer boken på norsk - og en filmatisering av Martin Scorsese med Leonardo DiCaprio er under planlegging, ifølge Hollywood Reporter.

På begynnelsen av 1740-tallet var britene for alvor i gang med å bygge seg opp som verdens største kolonimakt. Hovedmotstanderen var Spania, og kampen om herredømmet på sjø og land var hard og langvarig.

På vei rundt Kapp Horn forliste i 1740 store deler av en nyutrustet britisk skvadron.

Hovedpersonene i denne beretningen befant seg ombord på skuta Wager, under ledelse av kapteinen David Cheap.

Den amerikanske forfatteren og The New Yorker-journalisten David Grann har basert mye av denne grundige boken på loggbøker, dagbøker og kvasioffisielle dokumenter som ble utstedt underveis av Cheap og hans underoffiserer.

«Mytteriet på Wager. En beretning om skipbrudd, opprør og mord»

Forfatter: David Grann

Oversatt av: Torleif Sjøgren-Erichsen

Sjanger: Dokumentar

Forlag: Aschehoug

Sider: 268

Pris: 429

Og ikke minst baserer Grann historien på de «memoarene» som flere av de involverte utga etter hjemkomsten.

Det gir et unikt innblikk ikke bare i en gripende dramatisk historie, men også i et tankesett og en æreskodeks som i dag virker fremmed på de fleste.

En del av mannskapet på Wager klarer å redde seg i land på en gold og øde øy i det vestlige Patagonia. Det hører med til historien at store deler av besetningen på Wager allerede hadde bukket under for tyfus, skjørbuk og andre sykdommer underveis på seilasen.

Forholdene i den britiske krigsflåten var så primitive og livsfarlige at store deler av mannskapene måtte tvangsrekruttert på høyst illegalt vis.

Under oppholdet på øya, konstant truet av hungersnød og kulde, bryter misnøyen med kaptein Cheap og hans ledelse for alvor frem. Desperate menn deler seg bokstavelig talt i ulike leire, og Cheap fører en fortvilet kamp for å holde disiplinen og moralen oppe.

David Grann (f. 1967) er forfatter og prisvinnende journalist i The New Yorker. Aschehoug har tidligere gitt ut den kritikerroste boken «En amerikansk forbrytelse» (2020) som er filmatisert av Martin Scorsese. Nå skal Scorsese også lage film av The Wager (som er den engelske tittelen). Foto: Rebecca Mansell

Forfatteren holder lite tilbake når det gjelder detaljer fra dette oppholdet.

For å statuere eksempel blir menn tatt for mattyveri idømt flere hundre piskeslag og forlatt på en øde holme for å dø. En dag skyter og dreper også kapteinen en av opprørerne, noe som for alvor øker fiendskapet mot ham.

Til slutt forlater størstedelen av de overlevende øya på en ark bygget av vrakrester fra Wager.

De etterlater kaptein Cheap og hans siste lojale menn til det som kan se ut som en sikker død. En håndfull av mytteristene overlever, og kan til sist vende tilbake til hjemlandet.

Men etter fem og et halvt år år dukker også Cheap opp ved den engelske kysten, sammen med sine beste menn! 

Og nå starter selve finalen i denne fortellingen:

Nemlig kampen om sannheten, æren og kronens stolthet. For var det et nødvendig mytteri mannskapet satte i gang mot kapteinen, eller var det han som hele veien hadde retten på sin side?

Det er ikke bare den enkeltes ære som står på spill, i verste fall kan de overlevende også risikere å bli dømt til døden for mytteri. I solid britisk tradisjon blir det satt krigsrett, man skal dømmes av sine likemenn.

Utfallet av saken skal jeg ikke røpe her, annet enn at det nok vil komme som en overraskelse for de fleste.

«Mytteriet på Wager» er en sydende sterk cocktail av like deler kulturforståelse, krim fra virkeligheten og maritim historie. Et litt overtydelig anti-imperialistisk budskap får kanskje for mye plass mot slutten.

Men frem til da har vi vært med på en heidundrende litterær seilas!