Håver inn på kommunenes gjeld: – Målsettingen er høyest mulig avkastning

Flere kommuner må denne høsten kutte til beinet i skoletilbud og eldreomsorg.

Skyhøy gjeld og økte renteutgifter har noe av skylda.

På den andre siden av bordet sitter staten med en enorm oljeformue og store finansinntekter.

Også fra kommunenes gjeld.

Lånefesten fortsetter

Over halvparten av kommunenes gjeld er nemlig lån i Kommunalbanken.

Den statseide banken flyttet nylig inn i nyoppussede lokaler ved Filipstad Brygge – like ved Tjuvholmen og Aker Brygge i Oslo.

Der tilbyr de langsiktige lån til kommuner og fylkeskommuner som vil bygge ut velferdstilbud.

Og kommunene er attraktive kunder som låner mye penger.

En analyse fra Statistisk sentralbyrå viste at kommunenes totale gjeld ble firedoblet fra år 2000 til 2019.

Og kommunene låner fortsatt mye, selv etter at rentene har skutt i været.

Det siste året har gjelden i kommunene vokst med over 9 prosent.

Det er langt mer enn blant private og i næringslivet.

700 millioner i utbytte

For staten har kommunenes gjeld blitt god butikk.

I år fikk statskassa utbetalt et rekordhøyt utbytte fra Kommunalbanken på 700 millioner kroner.

I de tre siste årene ble statens utbytte til sammen over 1,3 milliarder kroner.

Disse pengene kommer ikke nødvendigvis Kommune-Norge til gode på noen måte.

De går rett inn i statskassa i likhet med utbytter fra andre statlig eide selskaper.

– Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren.

Målsettingen er høyest mulig avkastning, sier statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Ole Gustav Narud (Sp), og viser til statens eierskapsmelding.

Utlånsdirektør i Kommunalbanken, Lars Strøm Prestvik, sier at banken opererer i et marked med konkurranse og må levere gode betingelser.

– Årsaken til at vi har så høy markedsandel er at vi kan legge til rette for lave lånekostnader for kommunen.

– Kunne dere gitt lavere rente i stedet for utbytte?

– I en situasjon med mindre utbytte eller lavere kapitalkrav ville det isolert vært mulig å tilby enda bedre rentebetingelser, sier Prestvik.

I tillegg til Kommunalbanken eier staten også en tredel av DNB, som har kundeforhold med rundt 70 norske kommuner.

Politikere uten handlingsrom

For lokalpolitikerne i Horten kommune har gjelda til Kommunalbanken blitt et mareritt når de skal få regnestykket til å gå opp.

– Det er ganske så trist. For politikk handler mer og mer om hva vi skal kutte og ikke det vi ønsker å snakke om, sier ordfører Christina Maria Bratli (Ap).

– Er det riktig at staten skal tjene penger på kommunenes gjeld?

– Mitt budskap er til alle som sitter på Stortinget og i regjering er send oss mer penger. Vi klarer det ikke ute her i kommunene. Vi kan ikke få flere og større oppgaver uten at det følger penger med.

I Midt-Telemark kommune bidrar også renteutgiftene til en svært stram kommuneøkonomi.

Lokalpolitikerne har gjort mange kutt, men det monner ikke nok.

De har derfor fått penger av Statsforvalteren til å engasjere rådgivingsselskapet PWC for å finne flere mulige sparetiltak.

Ordfører Siri Blichfeldt Dyrland (Sp) sier at det er veldig tøft å kjenne på at du ikke får dette til å gå opp.

– Det virker på meg som om det er samfunnsmekanismer som gjør at det er veldig mange kommuner som har det tøft økonomisk.

– Og jeg håper jo at nasjonale politikere også legger merke til at mange kommuner sliter, sier hun.

Har investert i skoler og sykehjem

I Horten kommune får lokalpolitikerne ekstra opplæring i økonomi, strategi og styring denne høsten.

Det kan komme godt med når de i november får et forslag til neste års budsjett i hendene.

Kommunedirektør Finn-Øyvind Langfjell legger ikke skjul på at gjelda på over 3 milliarder gir lite handlingsrom i budsjettforslaget som han skal legge fram.

På tre år har renteutgiftene økt fra 58 millioner kroner til 128 millioner.

– De pengene må jo hentes fra ett sted. Og da er det driften vi må hente fra.

– Burde overskuddet fra Kommunalbanken tilfalle kommunene?

– Det er et politisk spørsmål som jeg ikke skal si så mye om. Det jeg kan si, er at det ville betydd mye for kommunen med litt lavere rente.

– Hvorfor har kommunen fått så stor gjeld?

– Det er blant annet gjort store, nødvendige investeringer i vann- og avløp. Vi betaler også på investeringer som er gjort i nye skolebygg og sykehjem, sier Langfjell.

Ordfører Christina Maria Bratli avviser at det er sløsing som har ført til gjeldsproblemene i Horten kommune.

– Jeg mener jo at vi har brukt pengene på nødvendige ting. Det er gode kommunale bygg og god infrastruktur i bakken.

Det hadde også vært krevende nå hvis vi hadde stått i fare for å måtte stenge en skole fordi den ikke er god nok, sier hun.