Kortversjonen
- Giftig smog har lagt seg over India og Pakistan, spesielt i New Delhi.
- Myndighetene har erklært medisinsk nødssituasjon i Nord-India og stengt skoler.
- Smogen forårsaker alvorlige helseproblemer og bidrar til millioner av for tidlige dødsfall.
- Brenning av kull og jordbruksavfall er hovedårsaker til forurensningen.
I november har den indiske hovedstaden New Delhi toppet listen over verdens mest forurensede byer.
Smog, bestående av tåke og industrirøyk, har lagt seg som et tykt teppe over 55 millioner mennesker i byen og forstedene.
Myndighetene har erklært en medisinsk nødssituasjon i Nord-India. Skoler er stengt, folk blir anbefalt å holde seg innendørs og de fleste utendørsaktiviteter er avlyst.
Og som vanlig har Indias høyesterett bedt myndighetene sette inn strakstiltak, uten at det hjelper.
Folk forteller at det svir i halsen, at man bare kan se noen få meter foran seg og at man nesten mister pusten ved rask gange, melder BBC.
Partikler i luften kan tas opp i lungene og forårsake alvorlig sykdom.
Ifølge en studie som ble publisert i European Heart Journal fører luftforurensing til 790 000 for tidlige dødsfall i Europa, og 8,8 millioner slike dødsfall på verdensbasis hvert år.
Det sveitsiske selskapet IQ Air, som måler luftkvalitet, har rangert New Delhi på forurensningstoppen mange dager i november. I IQ Airs indeks er under 100 regnet som akseptabelt, mens alt over 300 anses som helsefarlig.
I New Delhi har nivået enkelte dager vært godt over 1600. Det har ikke stått særlig bedre til i det pakistanske Punjab.
India, Pakistan og Bangladesh er blant de landene med aller dårligst luftkvalitet.
De siste årene har det vært lignende perioder med langvarig smog i befolkningstette områder i Nord-India og deler av Pakistan.
Det er gjerne verst på denne tiden av året.
En av årsakene er at bøndene på denne tiden av året svir av markene for å klargjøre for en ny vekstsesong.
I tillegg kommer utslipp fra biler, tungtransport og industri.
Og ikke minst bidrar Indias avhengighet av kull, det mest skitne av alle fossile brensler, til problemene innbyggerne kjenner på kroppen.
Brenning av kull gir store CO₂-utslipp. Skal verden klare å unngå de verste skadevirkningene av global oppvarming, må kull fases ut. Men kull er også en viktig årsak til lokal luftforurensning.
Kina alene står for mer enn halvparten av verdens forbruk av kull. India er nummer to. For noen år siden besøkte jeg den kinesiske kullgruve-regionen Shanxi som lå i en evig tåke og som da var rangert som verdens mest forurensende.
Til tross for klimamålene har forbruket av kull i verden vokst de siste fire årene, særlig i India og Kina.
I USA er kull langt på vei blitt utkonkurrert av naturgass. I EU er det en sterk nedgang i bruk av kull. Men totalt fortsetter CO₂-utslippene fra kull å øke med 0,2 prosent i år, ifølge prognosene fra Cicero Senter for klimaforskning. Det er et nytt rekordnivå.
Indias raskt voksende økonomi trenger energi. I 2022 kom 72 prosent av Indias elektrisitet fra kraftanlegg drevet på kull, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
Til tross for en rekordvekst i fornybar energi i Kina, hovedsakelig vind og sol, fortsetter Kinas CO₂-utslipp å øke i år. Også India har ambisiøse planer for utbygging av fornybar energi.
Men på grunn av et raskt økende energibehov, tyr land som India og Kina til kull som en rimelig og tilgjengelig ressurs.
Eksperter har i flere år ventet at Kina ville nå toppen og at utslippene deretter vil falle, men det har hittil ikke skjedd.
Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at den globale etterspørselen etter kull vil være like høy i 2025.
I 2023 økte bruken av kull med 2,6 prosent på verdensbasis og den viktigste årsaken var økonomisk vekst og økende behov for elektrisitet i India og Kina.
Kina er på verdenstoppen i utslipp. Kinas CO₂-utslipp per innbygger er høyere enn i EU. India, som er verdens mest folkerike nasjon, har et lavere utslipp per innbygger.
Men mens utslippene faller i Europa, øker de i India.
India bruker nå mer kull enn Nord-Amerika og Europa til sammen, ifølge Energy Institute.
Under klimatoppmøtet i Baku kunngjorde Norfund og KLP at de vil investere over en milliard kroner i utvikling av kraftnett og energilagring i India. Hensikten er å bygge ut nett for å dekke kraftbehovet med fornybar energi.
Det haster med å finne erstatninger for avhengigheten av kull, både av hensyn til klodens klima og lokal forurensning.
USA, Tyskland og andre land har deltatt i et partnerskap med India (JETP) for å fase ut forbruket av kull og lette overgangen til renere energi.
Det er nedslående at disse forhandlingene brøt sammen i november.
Indias strategi er ikke å fase ut kull.
De mener at de kan øke bruken av kull så lenge andelen av renere energiformer øker mer.
Det er krevende å få til når energibehovet øker så raskt som i India.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.