Kamala Harris vasket gulvet med Donald Trump i debattstudio i Philadelphia i natt.
Det startet ikke veldig bra for Harris. Hun hadde mest å bevise. Mens under ti prosent av velgerne mener at de kjenner Donald Trump, mener nesten tredve prosent at de ikke kjenner henne.
Trump har historisk rekord i antall presidentdebatter (7), samtidig som han utmanøvrerte en lang rekke konkurrenter på debattscenen i det republikanske nominasjonsvalget i 2016.
Hun har hatt en visepresidentkandidat-debatt for fire år siden. Og måtte melde pass i det demokratiske nominasjonsvalget før det egentlig var i gang.
Trump møter Harris til debatt
Og da debatten åpnet i natt, svarte hun ikke direkte på det mest åpenbare av alle spørsmål i slike sammenhenger: Kan du si til velgerne at de har det bedre økonomisk nå, enn de hadde for fire år siden?
Hun svelget et par ganger og rotet litt med svaret, mens Trump sto der utilnærmelig og morsk og beskrev en økonomisk virkelighet som man vet at mange velgere kjenner seg igjen i.
Men så ble hun varm. Og fra det øyebliket hun sa at valgmøtene hans er så fulle av absurditeter og rare påstander at folk forlater dem før de er over, hadde hun ham.
Les også
Trump hadde vanskeligheter med å tøyle raseriet, og klarte i hvert fall ikke å holde fokus. Han sporet av på samtlige temaer og begynte å snakke om helt andre ting – også når temane var i hans favør, som inflasjon, oljeutvinning i Pennsylvania og problemene ved grensen mot Mexico.
Med kameraet helt opp i ansiktet på kandidatene så man hvordan hun stort sett holdt blikket mot ham, tidvis lattermildt overbærende som om han var en onkel som var blitt litt for full på et juleselskap, så han så godt som aldri bort på henne.
Og når hun fikk ordet gikk hun knallhardt til angrep, igjen og igjen, og holdt ingen ting tilbake når det gjadt å beskylde ham for å være dum, farlig, kriminell, forfengelig, rasistisk og at verden ler av ham.
Slike ting han hater å høre.
Overordnet lykkes hun med det aller viktigste: Hun klarte å opprettholde illusjonen om at hun og Tim Walz er i opposisjon, mens Trump – som ikke har vært president på snart fire år – representerer makta.
Det er en utrolig frekk innstilling når man har vært visepresident i fire år. Men først helt på slutten klarte Trump å kontre det ved å spørre henne om hvorfor hun ikke hadde gjennomført noen av de mange fine tingene hun lover i løpet av den tiden hun har sittet ved makten.
Da var det for sent. Kamala Harris hadde allerede demonstrert hva det var som gjorde henne til en effektiv statsadvokat i rettssalene i California, og kunne like godt bare avsluttet med «I rest my case».
Og nå kjenner USA og verden kamala litt bedre enn de gjorde.
PS. Vil debattseieren bety noe for valgresultatet i november? Ikke nødvendigvis. Denne valgkampen handler ikke om å overbevise flest mulig velgere, men noen helt spesifikke grupper med velgere. Det er ikke engang sikkert at de så på.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.