Handelsbanken: Ingen rentekutt før 2025

Det første norske rentekuttet dra ut i tid, tror også Handelsbanken. Men boligprisene skal likevel opp 20 prosent de neste tre årene.

Dyrt lønnsoppgjør og en kronekurs som lett havner under mer press er blant grunnen til at sjeføkonom Marius Gonsholt Hov mener rentekuttet lar vente på seg. Foto: Adrian Nielsen / E24

– Norsk økonomi holder seg noe bedre oppe, ledigheten er stadig lav og stabil, og ikke minst er pris- og lønnspresset for sterkt. Hensynet til kronekursen tilsier at Norges Bank fortsatt må «vente ut» de andre sentralbankene.

Slik oppsummerer Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov grunnene til at det neppe blir rentekutt i Norge i år.

I sin nyeste konjunkturrapport har meglerhuset justert sin spådom til at Norges Bank ikke kutter renten før i første kvartal 2025, mot den tidligere prognosen om et første rentekutt i desember i år.

Nylig gjorde Nordea Markets akkurat den samme vurderingen.

Videre fremover ser Handelsbanken for seg at det blir tre rentekutt i 2025 og to kutt i 2026. Det vil i så fall ta renten ned til 3,25 prosent ved utgangen av 2026.

Lønnsvekst og prispress

Norges Bank har signalisert at styringsrenten her til lands trolig blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten.

I mars sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det meste sannsynlige var kutt i september, men i mai var signalet at «det kan bli behov for å holde renten oppe noe lenger» enn Norges Bank tidligere så for seg.

Norsk økonomi har vært litt sterkere enn ventet, påpekte både sentralbanken i mai og Handelsbanken nå i sin ferske rapport. Norsk fastlandsøkonomi vokste med 0,2 prosent i første kvartal, viste BNP-tall forrige uke.

– Norsk økonomi skraper nullstreken, men fra riktig side, og arbeidsledigheten vil trolig bare stige svakt i tiden fremover, skriver Hov.

Prisveksten har samtidig roet seg videre. Den har vært lavere enn det Norges Bank hadde sett for seg i det siste, men ligger fortsatt mange hakk over målet om inflasjon på to prosent. Selv med nedgangen er «inflasjonsdynamikken fremdeles for sterk», påpeker Hov.

Han trekker frem at det innenlandske prispresset holder seg sterkt, med et lønnsoppgjør som gjør at det ligger an til lønnsvekst på over fem prosent i år igjen. Logikken er at høy lønnsvekst sammen med svak vekst i produktiviteten gjør at bedriftene er avhengige av å øke prisene for å opprettholde marginer og fortjeneste.

– Har ikke så mange andre valg

Sist men ikke minst gjør den svake kronen og situasjonen i utlandet at rentekuttet lar vente på seg.

– Norges Bank har ikke så mange andre valg enn å holde rentedifferansen høy nok til at dette kan demme opp for et press mot den norske kronen, skriver Hov.

Valutakurser påvirkes blant annet av rentenivåer, og forventningene til rentenivåer, ulike steder. Det er i utgangspunktet mest attraktivt å plassere penger der rentene er høyest og man får mest igjen. Samtidig påvirker kronen hvor dyre importerte varer blir, og dermed prisveksten.

At Handelsbanken ikke venter rentekutt i USA før september er sentralt for de oppdaterte prognosene. Sterkere økonomi enn ventet og en amerikansk prisvekst som i stor grad har sluttet å roe seg ligger bak. I seg selv åpner det tidligst for norske rentekutt i desember, mener sjeføkonomen.

– Men summen av faktorer ellers – herunder et dyrt lønnsoppgjør, svak produktivitetsvekst, og en kronekurs som lett havner under mer press – gjør at vi nå tror Norges Bank vil trå enda mer forsiktig.

20 prosent boligprisvekst på tre år

Selv med et stadig høyere rentenivå gjennom fjoråret, har boligprisveksten «vært svært sterk så langt i år».

Seniorøkonom Sara Midtgaard skriver at de tror den sesongjusterte veksten ikke vil fortsette i samme tempo videre i år, men heller avta etter sommeren. Likevel er prognosen for 2024 oppjustert med ett prosentpoeng til boligprisvekst på 5 prosent.

Fra 2025 vil prisene presse opp igjen av flere grunner, tror Handelsbanken.

– Både rentekutt fra Norges Bank, en fortsatt høy lønnsvekst, få nye boligbygg på markedet og en eldre befolkning som presser opp prisene i budrunden, skriver Midtgaard.

Deres spådom er boligprisvekst på 8,3 prosent neste år, etterfulgt av en oppgang på 5,1 prosent i 2026.

– Alt i alt så innebærer det en boligprisvekst på 20 prosent de neste tre årene, nasjonalt, målt fra desember 2023 til desember 2026.

BYGGES LITE: Sara Midtgaard påpeker at boligbyggingen har falt som en stein, men tror sterk boligprisvekst kan bidra til bygging og økt tilførsel av nye boliger på sikt. Men ikke før ute i 2027. Foto: Adrian Nielsen / E24