– Jeg ante ikke hvem Dag Otto var da jeg møtte ham.
Øynene lyser opp og Aziz Azizi (23) gliser bredt mot Dag Otto Lauritzen.
Vi sitter på kjøkkenet til den populære TV-profilen. Utsikten over skjærgården i Grimstad er mektig. Lørdag er det finale i den syvende sesongen av publikumsuksessen «Kompani Lauritzen».
På den andre siden av bordet sitter det to mennesker som i utgangspunktet aldri skulle møtt hverandre.
Dag Otto og Aziz. Kjendisen og den enslige, mindreårige flyktningen fra Afghanistan.
– Jeg er enormt imponert over hvordan han har klart seg, sier Lauritzen.
Det startet ved en tilfeldighet. Kona Ellen hadde pratet om den personlige treneren sin. En ung flyktning som jobbet på det lokale treningssenteret. Aziz bar på en utrolig historie, mente hun.
Dag Otto Lauritzen er 67 år, men godt trent. Likevel lekte han med tanken om å bruke en personlig trener. Han ønsket seg et puff i ryggen når han trente. Valget falt på Aziz hjemme i Grimstad.
– Det har gitt meg en ny dimensjon på flere måter, sier Lauritzen i dag.
Vi skal komme tilbake til akkurat det.
Sommeren 2015. Aziz er 15 år og helt alene idet reisen starter. Menneskesmuglere
hjelper ham ut av Afghanistan og videre til Pakistan. Ferden fortsetter til Iran og senere Tyrkia. Der, langt fra familien, ser han havet for første gang i sitt liv.En gummibåt ment for syv personer frakter Aziz og 44 andre flyktninger til Hellas.
Etter fire måneder kommer han til Norge. Han har opplevd sult og bitende kulde på veien. Tenåringen har sett mennesker dø. Han har holdt seg våken om natten i frykt for å bli voldtatt.
– Jeg har sett det mørkeste i mennesker. Hver dag handlet bare om å overleve. Og det var mitt eget ansvar, sier Aziz.
Det var tilfeldig at han havnet i Norge, forteller han. Det handlet bare om menneskemøter på veien. Om flaks.
– Jeg har vært ekstremt heldig, mener 23-åringen.
Sjokket var totalt da han møtte det norske samfunnet på Lista, helt sør i Norge. Kontrasten til Afghanistan var ikke til å begripe.
Han ble der i et år. Etter bare fire måneder snakket han nok norsk til å være hjelpelærer i undervisningen av andre på mottaket.
– Han er «one of a kind», mener Dag Otto Lauritzen.
Åtte år senere studerer Aziz industriell økonomi
og teknologiledelse ved Universitetet i Agder. Han har holdt foredrag på skoler og for organisasjonen MOT.23-åringen jobber også med en forretningsidé som skal koble ungdom og studenter mot eldre som trenger hjelp i hverdagen.
– Eldrebølgen
kommer. Det vet vi med sikkerhet, sier Aziz.Han har har møtt politikere på Stortinget og han har holdt et innlegg på feiringen av Barnekonvensjonens
30-årsdag. Etterpå ble han kontaktet av fire personer som hadde latt seg begeistre av det de hørte.En av dem er ektefellen til skuespiller Henrik Mestad. Det resulterte i et vennskap mellom familien Mestad og Aziz.
– Han er et unikum av et menneske. En utrolig varm person med en enorm kapasitet. Det er jækla sterkt og rørende å se den empatien han har etter alt han har vært gjennom, sier Henrik Mestad til VG.
Han forteller om en mindreårig flyktning som mer enn noe ville integreres på Lista som 15-åring. Derfor oppsøkte han det lokale ungdomslaget for å lære norsk folkedans. Den nest yngste i gruppa var 67 år gammel.
Aziz Azizi har feiret jul med familien Mestad de siste årene. I år skal han feire 17. mai med familien i Oslo.
– Jeg tror det er sunt for alle å komme nær en fyr som har en så jævlig annen fortelling om livet. Det blir så tydelig at vi er en liten flekk i verden, og at vi i Skandinavia lever eksepsjonelle liv, mens livet til Aziz minner mer om alle andres liv, sier Mestad.
Tilbake til Grimstad og kjøkkenbordet til Dag Otto Lauritzen.
– Han er jo over middels intelligent, som du skjønner, sier den tidligere toppsyklisten.
For noen dager siden inviterte han med seg vennen på konsert med «Champagnepikene». Det er koret til kona Ellen.
– Jeg har vært ekstremt heldig og møtt masse herlige mennesker som har bidratt, mener Aziz.
– Men du har skapt din egen lykke, skyter Dag Otto inn.
– Det er egentlig menneskene rundt meg som har skapt min lykke, kontrer Aziz.
I 2016 satte han seg et konkret mål: Som 16-åring skulle han prate med to nye nordmenn hver eneste uke. For å lære språket. Og for å bli en del av det norske samfunnet.
Han ville ikke bare omgås andre flyktninger.
– Jeg ville ha et liv i Norge og tok et valg om å være alene allerede på flyktningemottaket. Jeg er ekstremt glad i de andre som var der, for jeg vet hva de har gått gjennom. Jeg forstår hvorfor de velger å holde sammen, siden det er trygt. Mennesker søker ofte det trygge. Men jeg søkte ikke trygghet på den måten, sier Aziz.
Han snakker om perioder med ensomhet. Det ga ham tid til å reflektere over omveltningene i livet sitt.
Å bli inkludert i Norge er ikke bare enkelt, mener Aziz. Han drar en parallell mellom det nordiske klimaet og væremåten vår.
– Hvis nordmenn er flinke til å inkludere, så er det lettere for flyktninger å integrere seg. Nordmenn er veldig flinke til å være hyggelige og si hei når man har litt promille. Men det er i hverdagen at mange sliter, sier Aziz.
Dag Otto Lauritzen nikker.
– I utgangspunktet tror jeg det skyldes beskjedenhet. Det er lettere å slippe seg løs etter noen øl. Da åpner nordmenn seg. Men dagen etter tør man ikke ta den samme praten. Jeg tror vi må være mer åpne, sier han.
– Gir samtalene med Aziz deg noen nye perspektiver?
– Ja, men hva kan vi gjøre for å bidra? Jeg vet ikke. Men alle bør høre på hva han forteller om hvordan vi som folkeslag kan gjøre det lettere for dem som kommer til Norge.
Aziz bryter inn:
– Men Dag Otto: Du gjør noe allerede. Det er mer enn nok å invitere noen på en kopp kaffe eller te. Du trenger ikke gjøre mer enn det.
I Pakistan sitter familien til Aziz. De er papirløse
flyktninger. Aziz sender dem penger fra Norge slik at søsknene kan gå på skole.– Er det mulig å forklare dem hva slags liv du lever her?
– De vil aldri kunne forstå det. Men jeg er glad for at jeg har klart å gi dem et nytt syn på mennesker, og spesielt kvinner, sier Aziz.
I dag blir han sjokkert over å tenke på sitt eget syn på både homofile og kvinner for bare åtte år siden.
– Vi kan godt snakke om likestilling i Norge. Men jeg vet hvor godt vi har det og jeg har et ekstremt stort ønske om at søstrene mine skal oppleve det samme. Om de bare får halvparten av den friheten og de rettighetene man opplever i Norge, så hadde livet vært mye bedre, sier han.
Han håper at familien én dag kan komme til Norge.
– Det finnes mange måter å måle lykke på. For min del handler det om helse og det å ha familien rundt seg.
Aziz er ferdig utdannet sivilingeniør om to år. I dag jobber han som personlig trener på «Helseblikk» i Grimstad. Helsesenteret er deleid av Dag Otto Lauritzens sønn, Stian.
23-åringen vil beholde jobben som «PT» selv etter fullført utdannelse. Han omtaler den som givende.
– Jeg elsker Norge og norske verdier. Derfor vil jeg bidra inn i samfunnet, sier han.
Aziz lar det gå et par sekunder.
– Jeg kunne vært død. Nå vil jeg bli gammel i Norge, sier han.
Han takker nei når Dag Otto Lauritzen tilbyr Coca Cola zero. Aziz foretrekker vann. Han drikker heller ikke alkohol og er kritisk til hvordan norsk ungdom hiver i seg energidrikke i hverdagen.
Selv er han opptatt av trening. Og så elsker han å danse, sier 23-åringen.
– Det er bare én ting Dag Otto ikke har fikset for meg ennå, spøker Aziz.
Han ler høyt før han fortsetter:
– Han har ikke ordnet meg en jente i Norge, gliser 23-åringen.