Gode intensjoner løser ikke problemet

Vår prioritet bør alltid være å skape en verden hvor folk ikke trenger å flykte i utgangspunktet.

ØNSKER FLERE TILTAK: «Dette er ikke et spørsmål om mangel på empati eller hva slags signaler innvandringspolitikken sender, men et spørsmål om effektiv og langsiktig hjelp», skriver Adrien Lenerand. Foto: Pressebilde

Hva har skjedd i Unge Høyre?

1. Unge Høyre hadde landsmøte i helgen. Der ble det gjort et nytt vedtak i ungdomspartiets innvandringspolitikk.
2. Vedtaket innebærer blant annet å avslutte mottak av kvoteflyktninger En kvoteflyktning eller FN-flyktning, er en flyktning som ikke kan reise tilbake til hjemlandet sitt eller få opphold i det landet hen oppholder seg i som flyktning, og som derfor blir overført til et tredje land.«så lenge Norge har et «integreringsetterslep»Integreringsetterslep betyr at innvandrere ikke blir godt nok inkludert i samfunnet. Dette kan vise seg som lavere sysselsetting, dårligere språkferdigheter eller begrenset tilgang til utdanning og helsetjenester. og gi midlertidig opphold fremfor permanent opphold.
3. Arina Aamir (18) og Jenny Helene Syse (22) , som begge sitter i Oslo bystyre, vil melde seg ut av Unge Høyre etter det nye vedtaket. Aamir eller Syse ønsker ikke å trekke seg ut av moderpartiet Høyre, kun ungdomspartiet.
4. Johanne-Marie Haanes, andre nestleder i Høyres studenter i Bergen, skrev at hun ikke lenger kjenner igjen Unge Høyre i et leserinnlegg i VG.
5. «Skulle alle politikere meldt seg ut hver gang de var uenig i et vedtak, hadde vi neppe hatt politikere igjen i dette landet», skrev Oda Oline Omdal i Unge Høyre i et leserinnlegg i VG.
6. I 2023 sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby til Aftenposten at han ville innføre innvandringsstopp. Det nye vedtaket til Unge Høyre, går ikke så langt, understreker han.
7. – Det er ikke en innvandringsstopp, jeg vil heller kalle det en innstramning, sier Svenneby. Likevel innrømmer han at vedtaket er kontroversielt.
8. Høyre er uenig med ungdomspartiet. – Vi kan ikke si stopp til kvoteflyktninger, men vi kan ta imot færre enn det vi gjør i dag, sier Mari Holm Lønseth, Høyres justispolitiske talsperson til VG.

ADRIEN LENERAND, Unge Høyre

De siste dagene har det vært flere dyktige ungdomspolitikere og meddebattanter i Unge Høyre som mener at forslaget om å ikke ta imot flere kvoteflyktninger (så lenge Norge har et integreringsetterslepIntegreringsetterslep betyr at innvandrere ikke blir godt nok inkludert i samfunnet. Dette kan vise seg som lavere sysselsetting, dårligere språkferdigheter eller begrenset tilgang til utdanning og helsetjenester. ) sender et feil signal i innvandringspolitikken.

Flyktninger som flykter fra krig og konflikt, flykter på grunn av nettopp det – krig og konflikt.

De flykter fra en traumatisert fortid, en konflikt som har låst seg fast, og en pågående kamp for deres rett til å leve frie og selvstendige liv.

Dette er selve kjernen av problemet. Så hvorfor gjør vi ikke mer med det?

Dersom man mener at penger kan printes i det uendelige behøver man ikke ta stilling til disse utfordringene. Da blir svaret alltid det samme: «Vi kan prioritere begge deler».

Men dersom man faktisk ønsker å ta hensyn til de ressursene vi har, og forsøker å gjøre mest mulig nytte ut av midlene, så er svaret enkelt: Vi må dreie mer av ressursene til det forebyggende arbeidet.

Ved å ta inn flere kvoteflyktninger på nåværende tidspunktet unngår man bare å ta et oppgjør med det som er kjernen av problemet: Autoritære regimer, kriger som pågår i det uendelige og konflikter mot utsatte minoriteter.

ØNSKER EN STRENGERE INNVANDRINGSPOLITIKK: I 2023 sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby til Aftenposten at han ville innføre innvandringsstopp. Det nye vedtaket til Unge Høyre, går ikke så langt, understreker han. Foto: Helge Mikalsen / VG

Vil det si at de som flykter fra krig da har en rett til å bosette seg her i Norge? Nei.

Vil det si at de har en rett til å søke opphold? Selvsagt!

Flyktningpolitikken er ikke så svart-hvitt at vi ikke kan ta imot kvoteflyktninger ved en senere anledning. Problemet er bare når det nåværende integreringsetterslepet er så høyt.

Derfor er ikke dette et spørsmål om mangel på empati eller hva slags signaler innvandringspolitikken sender, men et spørsmål om effektiv og langsiktig hjelp.

Vår prioritet bør alltid være å skape en verden hvor folk ikke trenger å flykte i utgangspunktet.

Da må vi også kunne tilby oppholdsplasser som oppfyller kriteriene for god integrering. Men så lenge integreringsetterslepet henger etter kan vi ikke tillate oss å tilby gratis bjørnetjenester til våre fremtidige landsmenn.

Det er først og fremst konflikter folk flykter fra, og da må vi sørge for at det er dit ressursene allokeres. Det er ingen moralsk plikt å ta imot kvoteflyktninger. Men det er en moralsk plikt å gjøre noe med problemet.

Relaterte emner

• Innvandring
• Integrering
• Unge Høyre
• Politikk
• Norge
• Unge meninger