Gikk til streik – flere hadde lønnsøkning på mer enn 10 prosent

– Tallene har egentlig ikke noe med vår streik å gjøre. Vi streika fordi vi ville ha vår avtalemodell, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.

NRK har fått innsyn i hvordan lønna økte i etater og institusjoner i staten i fjor. Fire steder økte lønnen med 10 prosent eller mer.

Utenriksdepartementet hadde en økning 9,5 prosent, og Nav-ansatte 7,4 prosent. Tallene kan være høye i noen etater fordi det har begynt nye folk eller det er andre spesielle forhold.

Men tilsvarende tall for alle nordmenn var 5,3 prosent i fjor. (Se hele listen under).

– Vi er overrasket over at det ble så mye, sier statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

– Et museskritt

I snitt fikk statsansatte 6,4 prosent i lønnsøkning. Det ga reallønnsøkning i fjor, mens den vanlige arbeidstakeren ikke fikk det.

– Jeg tenker alle lønnstillegg som kom i fjor var fortjente og nødvendige. De har truffet våre medlemmer og de har truffet LO og YS-medlemmer, sier Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne til NRK om tallene.

Unio og Akademikerne gikk til streik i vår da forhandlingene med staten brøt sammen. De kranglet ikke om hvor mye de skal få i lønn i år, men om staten skal tvinge fire forbund til å ha lik tariffavtale.

Begge organisasjonene har høyt utdannede medlemmer som mener de får for lite igjen for utdanning med én felles tariffavtale.

– Lønnsnivået for våre medlemmer ligger langt under det de tjener i privat sektor. Så det er et bitte lite museskritt i riktig retning for våre, men det er langt igjen, fortsetter Tønnessen Nordli,

LO: – Én avtale

– Det er veldig uheldig hvis det viser seg over tid å være veldig ulik lønnsvekst i virksomhetene i Staten, sier Finn Olav Haga i LO stat til NRK.

LO er i en bitter strid med Akademikerne og Unio etter streiken.

LO og YS vil som staten ha én avtale og sa ja da de andre gikk til streik.

– Viser de nye tallene at én avtale er et riktig krav fra dere i LO?

– Ja, indirekte så mener vi det. Fordi vi mener at mye av merlønnsveksten skyldes ulikelydende avtaler, fortsetter Haga, som understreker at noen av tallene skyldes tilfeldige forhold.

– Så Unio og Akademikerne har dratt på for mye?

– Det har ikke bare kommet til deres medlemmer, men det fører til at virksomhetene i staten og staten som sådan mister kontroll med lønnsutviklingen, sier Haga i LO Stat.

Ikke god nok kontroll

Det er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som passer på lønningene i staten.

– Vi har ikke hatt god nok kontroll, innrømmer Gunn-Karin Gjul.

– Mangel på folk er en viktig forklaring. Hovedsakelig skyldes dette ekstra utgifter til å rekruttere og beholde folk. Delvis skyldes det også at vi har hatt to avtaler i staten der virksomhetene har følt de har måttet jevne ut. Men forholdene rundt streiken skal nå Rikslønnsnemnda bestemme, fortsetter hun.

Se hele listen her (PDF).

– LOs narrativ

Akademikerne er ikke enig i at LO knytter lønnstallene til streiken og kampen for egen avtale.

– Det er ikke sant, rett og slett. Det er mulig noen har fått høyere lønn for å rekruttere og beholde dem. Men det har skjedd også på LO- og YS-avtalen, sier hun.

Streiken i staten ble stoppet med tvungen lønnsnemnd. Det er ventet at Rikslønnsnemnda tar stilling i oktober.