Game of Trond

Roen har alt annet enn senket seg i Trondheim Ap etter at Trond Giske for to uker siden vant kampen om førsteplassen på lokallagets innspill til stortingslisten i Sør-Trøndelag.

Allerede før møtet i representantskapet, der Giske til slutt ble gjeninnsatt på den trøndersk-sosialdemokratiske tronen, var stemningen ifølge rapportene rimelig uggen.

Mange klagde på en uryddig prosess i forkant av møtet, og da lederen i Trondheim Ap, Giske-allierte Pål Sture Nilsen, foreslo å lukke møtet for mediene, kom det høylytte protester fra salen.

Nilsen fikk viljen sin, og pressen ble sendt på dør.

Da møtet var over, hadde Giske vunnet kampen med overraskende stor margin, men langt fra alle følte at valget gikk helt ryddig for seg.

En av delegatene, Gunn Nancy Halsetrønning, rykket ut på Facebook samme kveld, og omtalte stemningen som «aggressiv og splittende», og fikk støtte fra andre, sentrale Ap-politikere i byen.

«Som jeg ser det, er vi en organisasjon i dyp krise», konkluderte hun.

TRONDS HEIM: Trond Giske skuer ut over fødebyen, med Tyholttårnet i bakgrunnen. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Sist fredag fikk vi i VG nyss i at Giske-fløyens oppførsel på møtet virkelig har satt sinnene i kok. Like etter sto Giskes nestleder-kollega Jannicke Eriksen frem i Adresseavisen og erklærte at tilliten til leder Pål Sture Nilsen var «ganske tynnslitt».

Eriksen kunne ikke lenger «sitte stille» etter det som skjedde på møtet, og antydet urent spill: «Jeg opplever at det gjøres bevisste grep for at folk ikke skal klare å henge med».

Videre beskrev hun gjennomføringen møtet som «tragikomisk» og preget av «hersketeknikk» og «latterliggjøring».

Giskes navn ble ikke nevnt, men man trenger neppe fagbrev i Ap-kremlologien analyse av hva som egentlig foregår i den øverste ledelsen av Russland, og ofte brukt i overført betydning på politiske partier generelt. for å avsløre den egentlige adressaten.

Flere har pekt på at særlig motsetningsparet «grasrot/elite» ble hyppig brukt i debatten, med Giskes støttespillere i Nidaros Sosialdemokratisk Forum i den selvutnevnte rollen som førstnevnte.

Til VG sier Torbjørn Andre Barland Moe, nestleder i Trondheim Arbeidersamfunn, at «vi som ikke støtter Trond Giskes kandidatur opplevde å bli latterliggjort, kalt dumme og elitister».

Barland Moe omtaler videre Giske som en «bulldoser» som «etterlater seg splittelse og ødeleggelse», med en «destruktiv fremferd med kun ett mål; å få seg selv opp og frem».

KRITIKER: Ap-politiker Torbjørn Andre Barland Moe mener Trond Giske best kan sammenlignes med kraftfulle anleggsmaskiner.

Giskes støttespillere vil nok bestemt avvise denne oppsiktsvekkende nådeløse konklusjonen.

Heller vi de si at det primært handler om skuffelse over et politisk nederlag som ble større enn mange trodde på forhånd.

Litt rett har de, kanskje, men langt fra helt, for som kjent: Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole, og ingen er råere i det interne maktspillet enn Trond Giske.

Så sent som i februar i år ble han valgt til nestleder i Trondheim Ap etter det brutale angrepet som endte med at daværende leder Gunn Elin Høgli måtte gå av etter et mistillitsforslag.

Derfor lyder det hult, for ikke å si rødmende ironisk, når den durkdrevne operatøren Giske i en tekstmelding til VG skriver at «folk er lei av bråk og personangrep».

Sett utenfra minner konfliktene i Trondheim om en særdeles drøy episode av TV-serien «Makta». I hovedrollen er en detronisert ladejarl som nekter å bøye av tross nederlag på rekke og rad – og som til slutt makter å kare seg tilbake, mot alle odds.

Det er mange grunner til å respektere politikeren Giske – handlekraften, gjennomføringsevnen og de betydelige retoriske evnene.

Hele hans karriere har handlet om en dyp forståelse av organisatoriske spissfindigheter og at det holder med støtte fra 50,1 prosent for å vinne slagene.

Men én ting er å vinne små slag, noe helt annet er det å vinne de store. Veien til valgseier for Ap handler vel så mye om å bygge lag og en følelse av samhold – som det å få et knapt flertall på et stormfullt årsmøte.

Der har Trond Giske stadig en vei å gå, forsiktig formulert.

Hør VG-podkasten Giæver & gjengen!

Toppledelsen på Youngstorget har hittil latt nominasjonsprosessene gå fritt for seg i fylkene. Som seg hør og bør.

Men selv ikke en partileder som har mer enn nok med å styre landet og holde moralen oppe i et meningsmålings-frustrert parti, kan i lengden se rolig på at et særdeles viktig lokallag flerres opp av det som virker å være nær uoverstigelige motsetninger.

Sagt på en annen måte: Det endelige slaget i «Game of Trond» kan ligge fremfor oss.

For én ting synes å være helt uunngåelig: Der Trond Giske er, blir det bråk.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.