Ivo (29) kastet smarttelefonen. For Willy (88) er livet uten helt uaktuelt.

For noen år siden var mobilen liten og fargerik. Nå har den vokst seg større og blitt kjedeligere i design, men til gjengjeld kan den gjøre nesten alt bortsett fra å gå tur med hunden. Den har blitt smart.

Med smartmobilen kan vi finne veien, kjøpe bussbillett, betale regninga, spore treningen, fjernstyre oppvaskmaskinen og til og med låse opp døra hjemme.

Dra pilen først til høyre, deretter til venstre.

Xin Li/NRK

Noen mener at jo smartere mobilen blir, jo bedre blir livet. Men andre har fått nok av å bli styrt av en mobil som snart kan bli smartere enn dem selv og mener at hjernen burde saksøke smarttelefonen.

Så lei har de blitt, at de har kvittet seg med smartmobilen og gått tilbake til en gammeldags mobil – så enkel at den nesten spør om lov til å ringe.

Mange lurer på om de kan gjøre det samme. Men er det mulig i 2024?

Vi har snakket med Ivo Vatnar (29) som har kvittet seg med smartmobilen og Willy Sørvang (88) som mener livet uten smartmobil er galskap.

– Som å fjerne en kroppsdel

Dra pilen først til høyre, deretter til venstre.

Sahara Muhaisen / NRK

Ivo står på busstoppet, urolig og rastløs. Det er fem minutter til bussen kommer. Fem minutter, liksom. Men hun klarer ikke å la være å dra opp iPhonen.

Instagram hadde hun slettet, og skjermen var gjort svart/hvitt. Skjermtiden sporet hun. Hva mer kunne hun ha gjort?

Ivo føler at hun må se på mobilen. Nå. Hun har blitt mobiloman.

Samtidig er hun lei av å fylle seg med andres liv. Hun føler seg som et badekar som renner over av unødvendig informasjon.

– I stedet for å skru av vannet, skaffet jeg meg et stadig større badekar, sier hun.

Det er nå eller aldri, tenker hun og går inn på Elkjøp.

Ivo plukker opp en Nokia 3310. På toget hjem sitter hun med den i hendene.

– Hva har jeg gjort nå? Hva er konsekvensene av dette? Kommer jeg til å bli glemt? tenker hun.

Hun som er vant til rampelyset, som i halvannet år har ledet podkasten «Hvorfor det?» og ukentlig lagt ut selfies med kjente gjester, går nå ned fra scenen og forsvinner.

– Jeg har et publikum. Hvis jeg vil tilbake på den scenen, er det ikke lenger noe publikum der, tenker hun.

iPhonen selger Ivo til en venninne.

– Å gi den fra meg gjorde fysisk vondt, som om jeg fjernet en del av meg – en kroppsdel, nærmest, sier hun.

Så kom abstinensene.

Spesielt den første lunsjen uten smartmobil på jobb som barista, husker hun godt. Hun tok lunsjen sin og satte seg ute.

– Sansene mine var forvirret. Hendene søkte etter telefonen – min redning, min underholdning. Den var borte. Det føltes som om jeg hadde trådt ut av menneskeheten.

Lunsj etter lunsj uten stimuli begynte hun å vende blikket utover, observere forbipasserende på gata, mennesker som løp for å rekke trikken, barn som lekte sammen.

– Nå føler jeg meg mer i ett med den virkelige verden – den fysiske, den som er ekte. Alt blir forsterket: gleden blir større, men også det smertefulle. Du blir nødt til å deale med problemene dine.

Nå har det gått to år uten smarttelefon. Ivo sier at hun har funnet veien tilbake til bøker. Før måtte hun lese i intervaller, men nå klarer hun å konsentrere seg lenger.

Men på gata må hun ofte stoppe mennesker for å spørre om veien, for hun har jo ikke Google Maps.

– De stopper og hjelper, selv om jeg må pirke dem på skulderen fordi de har på seg AirPods, ler hun.

Ivo sier hun ikke føler hun går glipp av noe, selv om hun er avkobla.

– De store hendelsene får jeg med meg uansett, fordi folk prater om dem, sier hun.

Trender som jevnaldrende er opptatt av, ser hun på gata eller på plakater limt på vegger og lyktestolper. Spesielt plagg som er mote.

– Hvis jeg ser det på mange, skjønner jeg hva som rører seg.

Men det er én ting hun virkelig savner.

Det er å kunne ta bilder. Nå som hun reiser lange avstander og perioder med den gamle nokia-telefonen sin, må alle blinkskuddene lagres i hodet.

– Jeg savner å kunne fange øyeblikk og dele alt det vakre og morsomme jeg ser og opplever i hverdagen, sier hun.

Smarttelefonen fikser alt

For Willy (88) er smarttelefonen helt vill sammenlignet med det han vokste opp med. Den største greia da han var ti år, var kulepennen.

– Det var et vidunder, denne kulepennen, og hva den kunne gjøre. Man trengte ikke lenger blekk og en penn som måtte dyppes i det. Plutselig kunne man bare skrive bortover, og så var det tørt med en gang, forteller han.

Siden han var liten, har Willy alltid vært opptatt av matte og teknologi. I dag synes han livet med smarttelefon er enklere enn uten.

Når NRK-journalisten forteller ham om flere vi har snakket med som enten aldri har hatt en smarttelefon eller har kvittet seg med den, hever han brynene og rister på hodet.

«Hallo, hallo!» sier han, som om det er det drøyeste han har hørt.

Den aller første mobilen Willy kjøpte, var på 1980-tallet og veide omtrent én kilo. Det var en Mobira.

– Man kunne bære den med i ryggsekken eller sette den i bilen, forteller ham.

Så husker han at folk for 50 år siden snakket om bildetelefonen som fremtidens mirakel.

Siden den gang har mobilen blitt smartere og smartere. Avisene skrev om kjøperush, og ungene ble sjalu fordi foreldrene ikke lenger så opp fra skjermen – mobilen hadde blitt familiens nye favorittunge.

Også Willy har blitt fan av den smarte telefonen.

Nå fikser han bussbillett med et klikk, betaler regninga uten å stå i kø, nyter gratis konserter på YouTube som om han sitter på første rad.

Han finner veien med Google Maps når han er på road trip, han spiller Bridge med folk i Japan og USA – og slår av en prat med ChatGPT for å teste teknologien alle snakker om.

Det er bare én ting Willy skulle ønske var mulig å gjøre med smarttelefonen: klistre på et «Nei til reklame»-merke, akkurat som på postkassa.

Svindelforsøk rettet mot eldre er han også lei av, men det er ikke noe stress.

Hvis noen ringer og later som de er politi og ber om kredittinformasjon, legger han på og ringer det ekte politiet. Ser han at nummeret er fra utlandet, svarer han ikke. Får han en SMS med teksten «En pakke venter på deg», trykker han aldri på sånt.

Han har nemlig blitt god til å avsløre svindel.

– Det lukter jeg med en gang, sier han.

Willy sier at han også har blitt flinkere til å sette grenser når han ikke vil bli forstyrret av varsler som stadig popper opp på skjermen.

– Jeg slår mobilen av i noen timer hvis jeg vil slippe mas. Spesielt når jeg spiller Bridge, vil jeg ha ro, sier 88-åringen.

Ekspertens anbefalinger

Medieviter og medforfatter av boka Skjermtid, Magnus Hoem Iversen, tror ikke løsningen er å bytte ut smarttelefonen med en gammel Nokia.

– Smarttelefonen er blitt en så stor del av hverdagen vår fordi den gjør praktiske ting mye enklere. Ikke rart vi får panikk når batteriet nærmer seg 10 prosent, sier han.

Men smarttelefonen har sine ulemper.

– Disse smarttelefonene gir oss mye glede, men også nye måter å bli stressa på – de roper jo på oss hele tiden.

Han ser likevel ett unntak for når du bør droppe smarttelefonen helt.

– Hvis teknologien ødelegger livet ditt og du ikke klarer å regulere bruken, bør du kvitte deg med den, anbefaler han.

For alle andre mener han det er bedre å finne smartere måter å bruke mobilen på.

– Vi skal ikke leve med smarttelefonen for alltid. I fremtida kobler vi nok oss på internett uten å holde noe i hånda. Vi får kanskje andre måter å være på nett og koble oss sammen, enten det er en chip i fingeren eller en linse i øyet.

Bevisst bruk av smarttelefonen er Iversens råd.

Her er 14 grep han mener du kan ta:

1. Finn ut hvilke deler av livet ditt mobilen påvirker – er det skolearbeidet, middagen med familien, filmkvelden eller samtaler med venner?
2. Lag en plan for å ta kontroll over disse situasjonene.
3. Du kan for eksempel skru mobilen på lydløs (uten vibrering).
4. Legg mobilen med skjermen ned på bordet.
5. Slå av varslinger, enten det er fra sosiale medier, nettaviser, spill eller andre apper.
6. Ikke bruk mobilen mens du spiser eller rett før du legger deg. Legg den i et skap eller et annet rom for å skape litt terskel.
7. Stram en strikk rundt mobilen så det blir vanskelig å sveipe opp spontant.
8. Skru av ansiktsgjenkjenning og lag et litt komplisert passord. Da blir det mer stress å åpne mobilen igjen og igjen.
9. Gjør skjermen svart-hvitt. Uten farger blir appene mindre fristende.
10. Bruk moduser som «ikke forstyrr» eller «sovemodus», så slipper du at mobilen plinger og vibrerer hele tida. Gjør unntak for de viktigste personene, som moren eller sjefen din.
11. Sett tidsgrenser på apper, slik du kanskje allerede gjør for barna. For eksempel kan Instagram låse seg når dagsgrensen er nådd.
12. Slett apper som stjeler for mye energi, og sjekk dem bare fra PC-en. Jeg lover at de blir mindre fristende.
13. Gjem appene på mobilen slik at de ikke ligger rett foran deg når du åpner telefonen.
14. Bor du med venner, partner eller barn? Si høyt hva du skal gjøre på mobilen før du gjør det, som: «Nå skal jeg sjekke været» eller «Nå skal jeg se på kattevideoer». Du merker fort selv om det ikke er en god grunn til å ta opp mobilen.