Fredsforskere: Atom­våpen har fått en mer frem­tredende plass i verden

– Effekten av krigene i Ukraina og Gaza er synlige i nesten alle deler av problemstillingene knyttet til opprustning, nedrustning og internasjonal sikkerhet.

Slik starter konklusjonen i årets rapport om atomsikkerhet fra Sipri. Forskerne skriver at situasjonen har blitt vesentlig verre det siste året.

Verdens totale beholdning er på omtrent 12 121 stridshoder per januar i år. 9585 av disse er i militære lager for potensiell bruk, ifølge rapporten.

Direktør Dan Smith mener politisk rivalisering, økonomiske ulikheter, økologiske forstyrrelser, og et akselererende våpenkappløp sammen bidrar til mindre stabilitet.

– Det er på tide for stormaktene å ta et steg tilbake og reflektere, helst sammen, sier han.

Atomarsenaler styrket

USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel har modernisert sine atomvåpenarsenaler.

Flere av landene utviklet nye atomvåpensystemer som ble klare i løpet av 2023.

Men Russland og USA har til sammen nesten 90 prosent av alle verdens atomvåpen, heter det i rapporten.

I fjor vinter kunngjorde Russland at de suspenderte Ny Start-avtalen fra 2010.

Rapporten viser til denne som «den siste gjenværende avtalen om rustningskontroll som kontrollerte Russlands og USA strategiske atomvåpen».

Sipri merker seg også at Russland gjennomførte militærøvelser nær grensen til Ukraina i mai.

De varslet øvelser med taktiske atomvåpen. Men det har ikke blitt publisert troverdige bildebevis på at slike faktisk ble fyrt av, skriver forskerne videre.

Ydstebø: «Ren propaganda» fra Russland

Russlands president Vladimir Putin har skjerpet atomretorikken siden konflikten i Ukraina startet.

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Forsvarets Krigsskole mener dette høyst sannsynlig er tomme trusler.

– Det er ren propaganda i den forstand at det ikke er noe russerne vil ta i bruk. Det tror jeg er så lite sannsynlig som det kan bli uten at det helt blir null, sier han til NRK.

– Da har du egentlig løftet denne krigen ut av den konvensjonelle dimensjonen den er i nå, over i atomkrigsdimensjonen. Da åpner du opp Pandoras eske.

Forskerne i Sipri påpeker at diplomatiske forsøk på å kontrollere kjernefysiske våpen er satt kraftig tilbake parallelt med økt internasjonal spenning.

De viser med dette til krigene i både Gaza og Ukraina.

– Vi har ikke sett en så fremtredende rolle for atomvåpen i internasjonale forbindelse siden den kalde krigen, sier direktør for det samme programmet, Wilfred Wan.

Kina i atomberedskap «for første gang»

Kinas arsenal vokste fra 410 atomvåpen i januar 2023 til 500 i januar 2024, skriver forskerne.

For første gang mener de at Kina har utplassert atommissil, selv om landet ikke er i krig.

De anslår videre at avhengig av hvordan det bestemmer seg for å strukturere seg militært, kan Kina ha minst like mange interkontinentale ballistiske missil (ICBM) som Russland eller USA innen 2030.

Det samlede arsenalet er fortsatt ventet å forbli mye mindre enn de to andre stormaktene.

– Amerikansk etterretning har de siste årene beskrevet hvordan kineserne som del av sine militærtreninger forbereder noen ballistisk missil-grupper på beredskapsstatus.

Det sier forsker Hans M. Kristensen i Sipris program for masseødeleggelsesvåpen til SVT, men legger til at de ikke har fått konkret bekreftelse på at missilene har atomkjerner.

– Det vi begynner å se her, i kombinasjon med andre utviklinger, er vedvarende tegn på at verden igjen holder på å skli dypere inn i en atomvåpenkonkurranse.