Forsvars­avtale ved­tatt – USA får til­gang til 17 militær­baser i Sverige

Gjennom to verdenskriger og én kald krig holdt Sverige seg nøytral. Men i mars brøt landet offisielt med sin 200 år lange tradisjon pg ble Nato-medlem.

Nå har Riksdagen godkjent den nye forsvarsavtalen med USA, som ble signert i desember. Dermed får amerikanerne tilgang til 17 svenske militærbaser. De får også trene, plassere ut militært personell og lagre forsvarsutstyr i Sverige.

Det var på forhånd ventet at avtalen ville bli godkjent. Seks av åtte partier i Riksdagen støttet den. Unntakene var Vänsterpartiet og Miljöpartiet.

Men avtalen har vært omdiskutert.

Paranoia i Russland

DCA-avtalen (Defense Cooperation Agreement) skal sørge for at USA raskt kan komme Sverige til unnsetning ved en krise. Det skal også gi Nato bedre evne til å forsvare Baltikum og Finland, ifølge Sveriges regjering.

– Vi opplever den verste sikkerhetssituasjonen i Europa siden andre verdenskrig, sa Sverigedemokraternas Aron Emilsson da han talte i Riksdagen før avstemningen, meldte Dagens Nyheter.

Dreiningen mot USA og Nato er et banebrytende veiskille i Sveriges mentalitet, selvforståelse og sikkerhetspolitikk, mener Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner.

Han understreker at avtalen er viktig for Sverige. Landet har de siste 30 årene ikke prioritert store summer på forsvar, i likhet med blant annet Norge. Dermed har avhengigheten av USA økt.

Med russiske øyne oppleves avtalen som økt press, mener Heier. Det kan føre til mer paranoia i den russiske kommandokjeden:

– Russland leser bare én ting, og det er at erkerivalen i vest, USA, har fått et mye sterkere militært fotavtrykk i hele Nord-Europa, sier han til NRK.

Han venter likevel ingen russiske militære svar etter dagens avgjørelse.

– De er jo en militær mygg i forhold til USA og Nato. Russland har ikke noen militær kapasitet til å stå opp imot denne store alliansen, sier Heier.

Russland likevel benytte seg av andre «hybride» virkemidler i det såkalte gråsonefeltet, tror Heier. For eksempel sabotasjeaksjoner og dataangrep, eller forsøk på å spre uro i befolkningen og undergrave solidariteten med Nato og USA.

Følger ikke svensk lov

Flere har imidlertid vært redde for at DCA-avtalen kan svekke svenske myndigheters nasjonale kontroll. I avtalen står det at amerikanerne skal respektere, men ikke nødvendigvis følge svenske lover.

I ytterste konsekvens kan svensk lov bli satt til side, forklarer Heier. Men dette vil kun være i en krise og når det er helt nødvendig. For eksempel hvis Sverige ikke klarer å forsvare seg selv.

– Det vil være et skudd for baugen når det gjelder å opprettholde svensk suverenitet, sier Heier.

I forkant av avstemningen tirsdag sa Vänsterpartiets Håkan Svenneling at det Sverige nå har gjort, lenge har vært utenkelig i Sverige:

– Vi har gitt i fra oss territorium til et annet land, understreket Svenneling.

De amerikanske soldatene er også unntatt svensk jurisdiksjon. Det betyr at de ikke kan bli dømt i en svensk domstol. De skal imidlertid straffeforfølges i USA.

Dette har flere svenske politikere vært skeptiske til. De peker for eksempel på at svenske lover om seksualforbrytelser er mer omfattende enn amerikansk.

– Det betyr i verste fall at hvis amerikanske soldater begår kriminelle handlinger, for eksempel vold eller seksuelle overgrep, så vil de ikke bli strafferettslig forfulgt, sier Tordmod Heier.

Utelukker ikke atomvåpen

I motsetning til de norske og danske DCA-avtalene, utelukker ikke den svenske avtalen at USA kan utplassere atomvåpen på svensk jord.

Tormod Heier understreker at det likevel er svenske myndigheter som har siste ord i saken:

– Det er Sverige og svenske myndigheter som bestemmer hvorvidt det skal komme amerikanske atomvåpen til landet eller ikke.

Flere lurer likevel på hvorfor spørsmålet ikke er bedre avklart.

– Det kan det være at svenske myndigheter ikke har den erfaringen og ikke har vært like klar over disse poengene som de mer erfarne alliansemedlemmene i Sverige og Danmark har vært. Det kan være én mulig årsak, sier Heier.

En lignende debatt pågikk i Norge i 2021, da Norge innførte en lignende forsvarsavtale.

Interessert i utenrikssaker? Hør utenriksredaksjonens podkast her: