Formueskatten truer norske bedrifter sitt eksistensgrunnlag.
onsdag 10. juli kl. 15:27Den særnorske skatten på norske arbeidsplasser må bort.
At Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson skriver i VG at denne skatten ikke er noe problem, viser at de ikke forstår seg på næringslivet.
Gravemaskiner, fiskebåter, hoteller og varelager er arbeidende kapital som er eid gjennom aksjer.
Det er dette Arbeiderpartiet og resten av venstresiden vil ha en særnorsk ekstraskatt på.
Moflag hevder næringslivet går godt, og det trengs ikke skattelettelser på aksje eierskap.
Det er mulig man kan få ett et slikt fokus når en kun ser norsk verdiskaping fra Oslogryta.
Selv om de største bedriftene i Norge holder til i Oslo og på det sentrale Østlandet, så er Oslo og Akershus de områdene i Norge der færrest ansatte jobber i et selskap som betaler formuesskatt.
I Oslo gjelder dette 30 prosent av alle ansatte i aksjeselskaper, mens i Hordaland er det 41 prosent og i Sogn og Fjordane er det 48 prosent.
Formueskatten på aksjer er direkte distriktsfiendtlig.
Høyre mener at det som er aller mest negativt med formueskatt på aksjer eller arbeidende kapital, er at selv om bedriften taper penger så må eieren skaffe penger til å betale formueskatt.
De fleste bedriftseiere som betaler formueskatt eier bare en bedrift, og har dermed bare en kilde til å hente penger fra.
Når bedriften taper penger, kommer de ofte i en skvis. Det er regler for hvor mye en kan tappe en bedrift for når de taper penger. Derfor får mange norske eiere tidvis problemer med å betale formueskatten, noe utenlandske konkurrenter ikke opplever.
For gründere er det enda verre. De har som oftest ikke en bedrift som tjener penger, men en særdeles god ide som ofte prises mye høyere enn hva denne gründerbedriften har av eiendeler.
Og dersom den gode ideen feiler, og prisingen av ideen stuper, så må likevel gründeren betale formueskatt basert på det skatteetaten mente bedriften var verdt ved siste årsskiftet. Dette er ofte prisen investorene mente var rett da de sist satset kapital på gründeren.
Man må altså betale formueskatt på en tenkt verdi som kan allerede være forduftet for alle praktiske formål all tid. En vanvittig risiko i Norge.
Norske grundere får beskjed om å flytte ut av Norge for at investorene er villige til å satse kapital i grunder selskapet. Vi taper morgendagens arbeidsplasser med denne meningsløse skatten.
Ap har ikke tatt seg tid til å forstå formueskatten sin negative virkning for hjørnesteinsbedriften, rørleggeren eller gründeren.
Fokuset til Ap er hvor lite betydning et kutt i formueskatten har for folk flest, mens milliardærene blir sittende igjen med milliongevinst. En vanvittig retorikk. Faktum er at skatt på aksjer er konkurransevridende. Vi taper norske arbeidsplasser.
I Norge kan to bedrifter kan stå side om side, det ene er familieeid og det andre eid av utlendinger. Den ene må betale formueskatten og den andre slipper.
For eksempel betaler ikke eierne av den svenske møbelhandleren IKEA formueskatt, men det gjør eieren av Vestlandske Heiltremøbler.
Eieren Jarl Haug hadde 120.000 kr igjen i lønn etter skatt. Formueskatten er 75.000 kr. Konkurrenten IKEA betalte ikke formueskatt i det hele.
Når utenlandskeid næringsliv står for om lag en fjerdedel av all omsetning i Norge, er ikke dette et trivielt moment ved å hevde at Norsk næringsliv går rekordbra.
Det familieeide hotellet Solstrand betaler formueskatt uavhengig om de går med overskudd eller ikke. De betaler formueskatt bare ved å eie hotellet.
Ap har forslått en skattepolitikk som ville skapt 6000 flere nullskatteytere ifølge Finansdepartementet.
Arbeiderpartiet meinte at alle skulle bli rikere når Ap kom til makten og formueskatten skulle øke, men regnestykket var feil.
Det blir spennende å se om Ap karer å peke på en bedrift som er villige til å tilsette flere som følge av at formueskatten har økt.
Høyre tror på gründeren, fagarbeideren, den norske investoren og resten av mannskapet som skal til for å sikre velferdssamfunnet vårt.
For oss er det viktig og riktig å legge til rette med rammevilkår slik at det faktisk er mulig å sikre velferdssamfunnet.
Vi må rett og slett skape mer, og inkludere flere i arbeidslivet. Til det treng vi blant annet private kapitaleiere som kan bidra med privat risikokapital, og ikke en skatt som truer bedriftenes eksistensgrunnlag.